--
,
|
ble undersøkt i 1964.(Kilde: Turkart Østfold). I 1957 fant jeg flint på en tange som stikker ut i elva rett nedenfor Kjellås. Det ble meldt fra om funnet, men først i 1964 ble plassen arkeologisk undersøkt. Det ble da avdekket 4 sikre boplasser på tangen. Under utgravingene ble det gjort i alt 973 funn, som ble registrert. I det etterfølgende er gjengitt, forkortet og forenklet, et utdrag av de registrerte funn:
Jeg lot flinten ligge der den ble funnet, men tok med en mellom 5 og 10 cm høy pyramideformet porfyrstein, som ble antatt ikke å ha noen tilhørighet til boplassene. Da jeg ble oppsøkt av en arkeolog, som skulle avdekke boplassene, ble porfyrsteinen vist fram, og den interesserte tydeligvis arkeologen mer enn boplassene og flintfunnene. Han forklarte det med å henvise til at det ikke var funnet porfyr i dette området tidligere, og at det i distriktet heller ikke var porfyrformasjoner i landskapet. På grunn av hans interesse for steinen, fikk han den med seg. Spesielt vedrørende boplass nr. 3 er tidsdateringen interessant. På denne plassen, som er den største av de 4 sikre boplassene, ble det nemlig avdekket flint i to atskilte lag. Dette tyder på to bosettinger, en eldre og en yngre. Funnene ble datert til Nøstvet-tid, ca 7000 år tilbake, og det vil si at boplassene er samtidige med de mange øvrige Nøstvetregistrerte funn langs elva. (UiOs registrering 1964)
De fleste steinalderfunn ved Glomma er gjort av fløterne Johan Sand, hans sønn Hans Sand og Jens Skjolden. Fra 1909 til 1943 fant de i strandkanten på begge sider av elva gamle boplasser, flintredskaper og steinøkser. Jens Grønset beretter at de i 1927 ba om å få en liste fra Oldsaksamlingene over funn de hadde sendt inn, og det viste seg at de gjennom disse årene hadde bidratt med bortimot 200 gjenstander. Av dette var det 70 steinøkser, for det meste Nøstvetøkser, over 120 flintskrapere, 22 flintbor, 14 slipesteiner, 16 gravstikker, 2 meisler, 1 flintkniv, et stort flintstykke m.m. De fortsatte å gjøre funn, og det samlede antall er større enn det registrerte. Andre fant også gjenstander fra Nøstvettiden bl.a. Harald Blandhoel som samlet en mengde flintgjenstander langs elva. Mange år etter Haralds død fikk jeg av hans datter Sonja 6 kasser med flintgjenstander. Jeg inviterte 3 arkeologer hjem for å undersøke gjenstandene, men det ble en skuffelse. Det mest av flinten var avskalling etter produksjon av redskap, bare noen få var redskaper. Jeg leverte kassene til bygdemuseet, og ba om at de ble merket Harald Blandhoels flintfunn langs Glomma.
|
