Hovedpersonen i sagnet er en datter
av borgherren på Valdisholm i Glomma. Denne borgherren må være Arnbjørn
Jonsen, det er nemlig ikke kjent noen annen borgherre på øya. Han var
landets fremste lendemann i første halvdel av 1200-årene.
Sagnet beretter at borgherren på
Valdisholm hadde lovet bort datteren til en høvdingsønn på Romerike.
Datteren var meget i mot dette, hun hadde nemlig en annen kjær, men han var
av ringere byrd enn henne, og ble derfor ikke godtatt.
Datteren, med et stort følge, ble
likevel sendt nordover for å giftes med høvdingsønnen. Ifølge sagnet
fulgte de en ferdselsåre som gikk gjennom Åsermarka, i retning Øyeren.
Sagnet sier at «de reiste over Eid til disse sjøer», det vil trolig si til
de myrene vi i dag finner i Åsermarka, som er gjengrodde små tjern.
Videre heter det at da de kom til
«den første sjøen» var det kveld, og de slo leir like ved det skaret som
siden er kalt «Brudeskaret». Da reisefølget våknet neste morgen var
borgherrens datter forsvunnet, og man trodde hun i løpet av natten var
bergtatt. Reisefølget dro derfor ikke videre, men vendte tilbake for å
meddele den tragiske hendelse til hennes far, borgherren.
Brudeberget er et gårdssagn fra
Askim, og berget ligger like ved Katralen søndre. Det er en høy loddrett
fjellvegg med en avsats nær toppen. Her skal det etter sagnet være holdt et
bryllup. Under dansen styrtet brudeparet utfor, og da folk kom ned en omvei,
fant de brudgommen hengende i et tre, men bruden var borte, og de fant henne
ikke. Det ble sagt at bruden var bergtatt. I fjellveggen under avsatsen er
det et portlignende innhogg, og gjennom det trodde de bruden var tatt inn i
fjellet.