Gravfelter i Askim

Gårdsgravfeltene i Norge varierer meget i størrelse, fra 2-3 gravminner til over 100. De største feltene vitner om lang og kontinuerlig bosetning gjennom det meste av jernalderen og inn i vikingtiden. (UiO)

De registrerte fornminner er spredd over hele bygda, og ved å studere minnenes antatte alder, får man et visst inntrykk av bosettingsmønstret fra bronsealder fram til ca. år 1000 e.Kr.

De fleste haugene i Askim er små, og enkelte er lite synlige, men det er også noen som ruver godt i landskapet. På noen gårder er det bare én haug, på andre to eller tre hauger, men vi har også gravfelt med til dels mange hauger. Alle felt er ikke like lett tilgjengelig, men de som nevnes nedenfor er verd å bese for den som er interessert i forfedrenes gravskikker. Noen av feltene er tilgrodd, men de middels og større haugene er synlige.

Tilbake til begynnelsen

Gravfeltet ved Askim kapell

Bildetekst: Askim kapell i strålende maisol (Foto: Thorbjørn Koch)

Gravfeltet ved Askim kapell er spennende fordi det i tillegg til gravhaugene også kan være flatmarksgraver i området. Da kapellet var ferdig, og Lyder Lier planerte terrenget rundt kapellet kom han nemlig på sot og kullrester. Flatmarksgravene er grunne og ligger høyt, og det var da sannsynligvis slike graver han slettet. Tomten for kapell og urnelund ble ikke arkeologisk undersøkt før byggingen startet, og vi vet derfor ikke om det ved utgraving for kapellet også ble slettet fornminner. Men det er også synlige graver i urnelunden. Bak kapellet er det en samling gravhauger fra jernalder, og litt inn i skogen, mot stadion, er det en sirkelrund, lav forhøyning som også kan være en gravhaug. Den er ikke registrert.

Bildetekst: Gravfeltet ved kapellet ligger vakkert til og er godt synlig. Til høyre i bildet orienteringstavle og flomlyskaster for kapellet (Foto: Thorbjørn Koch)

 Mellom dem en ca. 1,4 m høy ny bautastein med inskripsjon «Oldtidsgraver». Haugene i skogen er tre- og lyngbevokste. Ø for haugene, på gressplenen, er fjernet 1 eller 2 hauger. Eventuelle funn er ukjent. Haugenes diameter: 7-9 m. Høyde: 0,4-1,2 m. (UiOs registrering 1966. Skjøttes av kirken og Arne Lystad.)

Hulvei mellom idrettshallen og urnelunden

Hulveien ligger i skogen mellom idrettshallen og urnelunden. Den er bekreftet av en arkeolog i 1984, og er en rest av en gammel ferdselsåre. Hulveien er synlig fram til gjerdet mot turstien, og mellom gjerdet og turstien. På den andre siden av turstien er den svakt synlig et kort stykke, til den forsvinner i tennisbanen og stadionområdet.

På et gammelt kart er tegnet inn en sti fra kapellområdet til Askimbyen skole. Derfra er stien forsvunnet i bebyggelsen. Så langt hulveien er synlig i terrenget ligger den i samme trasé som stien, som har retning mot Hov. Når hulveien ligger på en linje mellom kirken og Hov, betyr det sannsynligvis at den i århundrer var kirkevei for Hov og gårdene syd for Hov.

Men hulveien kan være enda eldre. Før kirken ble bygd var den trolig ferdselsåren mellom gårdene syd i bygda og Gudim, Askim og en mulig ukjent gård i kirkeområdet. Både Gudim og Askim ble ryddet etter Kr.f., og derfor er en tidligere ukjent gård, kanskje en urgård, trolig det eneste som kan forklare fortidsminnene fra før Kr.f. på Offeret, restene av bronsealderrøysa og steinringen fra keltertid. Hulveien kan også være en del av en gjennomgående ferdselsåre mellom overfartsstedene ved Vammeli/Glomvik og Onstadsund, med en avgrening ved Onstad til Tosebygda og Trøgstad. Hulveien er markert med to tavler. (Skjøttes av kirken og Arne Lystad.)

Gravfeltet i Folkeparken

Feltet består av 7 klart markerte rundhauger. Alle synes å være steinblandet og består av stor og mellomstor rundkamp Steinene er imidlertid lite synlig, bortsett fra på et par i midten av feltet hvor det hovedsaklig på haugenes S-side stikker fram grov rundkamp i kanten. Samtlige hauger synes urørt. Størrelse: Omtrent jevnstore med diameter 9-13 m, høyde 0,5-1,5 m. Til feltet hørte en 8. haug, som var utgravd og fjernet. Feltet gjennomskjæres av en Ø-V- gående gangvei. (UiOs registrering 1966,  skjøttes av kommunen.)

Feltet består av 13 steinblandede rundhager. Alle er tydelig i terrenget og noenlunde klart markert, bortsett fra 2 i feltets SV-stre del. 6 av haugene har grunne forsenkninger i toppen, de øvrige bærer svake spor etter utgravning. En haug er overskåret av kirkeveien. Den største haugen i feltets NØ-stre del ser urørt ut. Dette skyldes planering og utfylling. En av haugene inntil S-foten av største haug har en stor blokk, 1,65 m x 1,6 m x 0,6 m i midten. Samtlige hauger er gressbevokst.

Diameter: 6-13 m. Høyde: 0,5-1,5 m.

Den største haugen i feltets NØ-del er 25 m lang og ca. 2 m høy.

(UiOs registrering 1966. Skjøttes av kommunen.)

På den største haugen sto fra 1914 Askimbyens vannreservoar, en stor jerntank. Da den skulle monteres, ble haugen gravd ut av professor A. W. Brøgger. Han fant spor av et gravkammer, men gjorde ingen funn. Eventuelle oldsaker var trolig fjernet tidligere. Brøgger fant nemlig spor av tidligere utgravninger i haugen.

Både kartet på tavlen og befaringsrapporten ble oversett da barnehagebyggets plassering ble bestemt, og det førte til at det ble gravd i sikringssonen, og at byggets fundamentering mot nord kom helt inn i kanten på en gravhaug. Det ble heller ikke gjort noen forundersøkelser i terrenget før gravingen startet, og det resulterte i at det ble avdekket fornminner.

Kokegropene har en diameter som varierer mellom 0,8 og 2,2 m.Gropenes beliggenhet inn til gravfeltet kan bety at de kan inneholde graver. (Funnene ble registrert i 2007 av Trygve Csisar.)

Gravhaugene i museumsområdet

I Askim Museums område,  er det registrert 4 gravhauger. Nedenfor åsen, i den tidligere hagen på mellom Grøttvet, er det 2 hauger, og på vestsiden av Trøgstadveien 3 hauger. Alle haugene ligger på opprinnelig Grøttvetgrunn.

■ 1.
Uklart markert gressbevokst rundhaug, en del utgravet i Ø. I midten en meget stor stein synlig, muligens berg i dagen. Diameter ca. 8 m, høyde 0,3-1 m.

■ 2.
9 m SV for 1 og V for smie.

Noe uklart markert avflatet gressbevokst rundhaug. I V en stor rundkamp i dagen. Diameter 6 m, høyde 0,2 – 0,4 m.

Gressbevokst steinblandet rundhaug, klart markert i N og Ø, i ett med terrenget i V. Ser urørt ut bortsett fra en liten fordypning i S.

■ 4.
35 m S-SSØ for 3 og 1 m NØ for stabburet;

Klart markert gressbevokst steinblandet rundhaug. Noe avflatet på toppen. Urørt? Diameter 9 m, høyde 0,3 – 0,7 m.

Samling gravhauger i den tidligere hagen på mellom-Grøttvet:

■ 1.
Lengst i N:

Steinblandet rundhaug, klart markert i N, mer i ett med terrenget i S. Noe avflatet på toppen. Trolig urørt. I N stikker en større rundkamp i dagen. Haugen er gressbevokst. Diameter 10 m, høyde 0,3 - 1 m.

■ 2.
9 m S for 1:

Noe uklart steinblandet rundhaug. I V stikker flere mellomstore rundkamp i dagen. Muligens rest av en fotkjede. Haugen er gressbevokst. Diameter ca. 12 m, høyde ca. 1 m.

(UiOs registrering 1966. Skjøttes av Historielaget.)

Tilbake til begynnelsen

Grøttvet søndre

Ca. 400 m øst for Menighetssenteret, i skoglunden mot villabebyggelsen, er det et gravfelt med 6 steinblandede rundhauger. En haug midt i feltet har et stort krater i midten, diameter 3,5 m, dybde 1 m. De øvrige haugene har grunne forsenkninger. En haug NØ i feltet ser urørt ut. Diameter 7-9 m, høyde 0,5-1,5 m.

(UiOs registrering 1966)

Ihlen nordre

På toppen av høyden, NV for tunet:

■ 1. Klart markert, toppet steinblandet rundhaug. Midten er utgravd til bunns av grevling.

1 m ØSØ for 1, i skogbrynet:

■ 2. Noe uklart markert steinblandet rundhaug. Tydelig i terrenget. En del mellomstor rundkamp i dagen.

Diameter 11 m, høyde 1,2 m.

23 m S for 2:

■ 3. Uklart markert gressbevokst rundhaug. Tydelig i terrenget. Toppen avflatet.

Diameter 14 m, høyde 1-1,7 m.

Vakkert utsyn mot gården og SSØ-over.

175 m NV for driftsbygningen og 60 m Ø for 1 – 2:

■ 1. Noe uklart markert, rimeligvis steinblandet rundhaug. Tydelig i terrenget. Haugen er mye opprotet, fordypning i midten. Diameter 8 m, høyde 1 m.

18 m SSØ for 1:

■ 2. Ditto toppet rundhaug. Forsenkning i midten. Gress- og lyngbevokst.

(UiOs registrering 1966. Skjøttes av gårdeieren Jon Sørensen.)

Tilbake til begynnelsen

Gravhaugene i Hovområdet

Det er noe vanskelig å beskrive og plassere fornminnene i Hovområdet. Det har vært to registreringer: den første i 1913-14 og og den andre i 1966, og som avviker noe fra hverandre. Asheim har for eksempel ikke med Hofslund, men sannsynligvis går haugen, eller haugene der, inn i feltet på 6 hauger han beskriver. I den ene registreringen er det 14 hauger på nordre Hov, i den andre 15, og det antydes i en av registreringen at 2 hauger sannsynligvis er fjernet.

Det blir ikke noe lettere av at i registreringen fra 1966 er det ført 3 hauger på Kirkerud, mens registreringen i 1913-14 har 6 hauger. Jeg har brukt den udaterte, kortfattede samlelisten, som sannsynligvis er fra UiO, og håper det i hvert fall blir klart hvor mange hauger det er i Hovområdet.

Tilbake til begynnelsen

Gravfeltet i Trippestadåsen

Gravfeltet i Trippestadåsen består av 10 steinblandede rundhauger og 2 steinsettinger. 2 av haugene er noe tvilsomme, og 2 er fjernet. Den N–ligste haugens diamter er 16 m, og høyden er 1,5–1,7 m. Den sydligste haugens d. er 16 m, og høyde 1,2–1,7 m. De øvrige haugene har d. 5–9 m, og høyde 0,5–1,2 m.

I feltet er det 2 tvilsomme, uklart markerte hauger med diameter på 5–6 m og høyde på 0,3–0,5 m. Like i nærheten av den S-ligste tvilsomme haugen ligger restene av 2 hauger, begge med bunnlaget bevart. De har en diamter på 9 m og en høyde 0,1–3 m.

Den N–ligste steinsettingen består av 5 grove rundkamp hvorav den østligste står. De andre er falt overende, og en av steinene er veltet ut av sirkelen.

Den S–ligste steinsettingen består av 4 rundkamp, som alle er falt overende.

(UiOs registrering 1966.)

Da vannbassenget på Trippestadåsen skulle bygges, ble det oppdaget at det var prosjektert over to gravhauger. Bassenget ble derfor flyttet noen meter syd, og gravfeltet ble arkeologisk undersøkt av Karl Vibe-Müller, som etter undersøkelsen skriver: «...  gravene er dekket av torv og mose og vanlig skogbunn, men når en får tatt dette dekket bort kommer det frem en steinpakning i sentrum, som er en kjernerøys bygd av store stein. Den tette steinpakningene er like konsentrert helt ned til gravens bunn og dekker selve nedleggelsen, som er en kullflekk med brente ben; iblant finner vi skår av keramikk-kar og stykker av oldsaker.»

Wibe-Müller daterte gravene til romersk jernalder, Kr.f.-400 e.Kr. Den nordligste, og største grav, gav inntrykk av å være fra vikingtid. 2 av gravene som ble åpnet viste funn. Grav nr. 3 inneholdt brente ben og en større samling kull, samt stykker av keramikk. Karets gods og form kan henvise til yngre romertid. I grav nr 1. var nedleggelsen plassert i en krets som var markert av jevnstore steiner. Inne mellom steinene lå et tykt kullag, og brente bein i dette. Eneste funn var et keramikkskår, et stykke av en beinkam og en jernring. Kammen er en typisk hårkam, nærmest en pyntesak, som har hørt til en kvinne.

Gårdene og åkrene har etter alt å dømme hørt til det terrenget som heller sydover, men de kan også ha ligget nord-østover, men det er tvilsomt. Bosettingen i området har trolig trukket seg opp i vikingtid. (Registrering: UiO i 1966 – undersøkt av Karl Wibe-Müller.)

Holene – gravfelt ved Steinerskolens barnehage

Bildetekst: Den store gravhaugen på Holene. I forgrunnen en lavere haug. (Foto: Arne Lystad)

På en hylle i bergknausen er det en tjærehjell. Den var i bruk i begynnelsen av 1900-årene av guttene på Kvakkestad, som brant ut tjære for å få litt lommepenger.  (Gravhaugene ble registrert av UiO i 1966, kartlagt av Klaus Landfald, Øivind Riseberg og Arne Lystad i 1997)