Hov – et navn med forviklinger

Lokalt heter det at gården Hov har sitt navn etter et hov som en gang var på gården. Det er forståelig, det var en vanlig oppfatning tidligere at alle gårder som het Hov, Hof eller Hoff hadde sitt navn etter et hov på gården i hedensk tid. Man er ikke så sikker på det lenger. Det hevdes i dag av noen eksperter at det var de færreste Hov- eller Hoffgårdene som hadde hov, og at hovet vanligvis ikke var et separat bygg, men at de hedenske hellige handlinger trolig forgikk i huset til den mektigste mann i bygda.

I slike tilfeller hadde man trolig begrenset de rituelle handlinger noe. I Håkon den godes saga heter det nemlig at alteret i hovet skulle farges rødt av blodet fra dyrene, likeledes at blodet skulle smøres på veggene både utvendig og innvendig. Det virker lite sannsynlig at storbonden ville la sitt hovedhus grise til på den måten. Men at hovene har vært der er ganske sikkert. Det er funnet spor av noen av dem, og i Håkon den godes saga heter det at bøndene skulle komme dit hovet sto.

Hov-ideen er av flere grunner tvilsom for gården Hov i Askim. Navnet forteller at gården etter vanlig oppfatning trolig ikke er ryddet før det ble vanlig å dyrke de gamle guder i hov, og det betyr at gården kanskje er ryddet så sent som i vikingtid. Det virker imidlertid underlig at det i dette område var ledig jord for rydding av gård så sent, og om så var tilfelle, er det ikke mindre underlig at en nyetablert gård ble valgt for plassering av et hov som sannsynligvis skulle dekke et større område. Det er en vanlig oppfatning at det var den største og mektigste person i et område som hadde hovet på sin grunn, og det er vel sannsynlig at det så sent som i vikingtid, allerede var godt etablerte, mektige personer til stede i dette området, maktpersoner som trolig hadde kommet foran en nyrydder for etablering av hov.

Den gamle gården kan imidlertid ha vært der, og det opprinnelige navn forsvunnet fordi det på grunn av hovet etter hvert ble vanlig å kalle gården for Hov. Slik det skjedde med mange gårder som ble prestegård. Gårdene ble fra da ofte kalt bare Prestegården, og det gamle navnet ble glemt. Hvor mange er det for eksempel som vet at prestegården i Askim opprinnelig het Koltorp?

Gården kan også ganske enkelt blitt navnsatt Hov i betydningen gård. Det tyske ordet Hof betød nemlig gård, og det heter at det danske ordet hoveri i middelalderens Danmark hadde betydningen undergivne bønders arbeidsplikt på hovedgården, og at hov i en slik sammenheng betød gård. Kanskje har det tyske eller danske ord for gård vandret til Askim?

Og ordet Hof hadde flere betydninger. I gammelnorsk sto hof for høyde eller høyt sted, og kan i dette tilfelle ha sin opprinnelse i høyden i Hovskogen, hvor det er et gravfelt som vitner om lang og kontinuerlig bosetting i området. Hvis det var et hov på gården er det sannsynlig at det lå ved gravfeltet, og vi skulle da vente å finne også bygdas kirke på denne høyden. Det hevdes nemlig av kirkeforskerne at da kirkene erstattet hovene som helligdom, beordret i noen tilfeller biskopene hovene renset og innviet til kirke, eller man bygde kirken der hovet tidligere sto, eller i nærheten av hov eller annet kultsted.

Bygdas kirke ligger imidlertid langt fra Hov, og nær et annet kultsted som er eldre enn både gravhauger og eventuelt hov i Hovskogen – ved Offeret på Gudim.

Tilbake til begynnelsen