Innhold og grafisk utforming er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk
Askim Historielag org.nr. 971251743  Askim Historielag har  intet ansvar for innholdet i eksterne lenker

 Rudsmosen

Har du vært på Rudsmosen? Noen mener at Rudsmosen er et glemt turalternativ, der den ligger lengst øst i Askim kommune på grensen mot Eidsberg og Trøgstad. Eller for å si det på en annen måte: Mellom Hol Ridesenter og Mørkvedveien på den ene siden i en trekant. Mellom Fusk og Tenor på den andre siden og med Slituveien på grensen mot Trøgstad som den tredje siden i trekanten.

Der er det lagt opp en merket natursti som små og store vil ha glede av å følge. Underveis forteller opplysningsskilt om trær, dyr og den gamle husmannsplassen Franserud som ble ryddet på 1700-tallet. Plassen ble senere brukt som havn, og til slutt plantet til med skog. Hvis du ser nøye etter kanskje du finner noen rester eller spor av husmannsplassen. Den gamle hvilebrakka er restaurert, og utenfor er det satt opp benker og bord samt en grillplass. I nærheten er også noen torvhytter med redskaper som ble brukt på myra. Lenger inn på stien er det flere hvile og grillplasser.

►Liv og røre på mosen
På Rudsmosen var det liv og røre før i tida, det var den gang torvstrø ble brukt til strø i fjøs og stall. På det meste ble det tatt ut 7000 kubikkmeter torv i året og åtte-ti mann var i sving - i blant også med hjelp av koner og barn når det var som travlest.

Torvstrø var ettertraktet før for fra 1850 til 1900 endret gårdsdriften seg fra naturalhusholdning til handelsjordbruk. Økende bybefolkning og bedre transportmuligheter muliggjorde salg av landbruksprodukter. Ved bruk av torvstrø i båser og binger ble det tørt og fint for dyr, plantenæringsstoffene i gjødsla ble tatt vare på. Torva bedret også strukturen i dyrkningsjorda. Resultatet ble øket produksjon og bedre økonomi i landbruket.

►Stakk torv som akkordarbeid

Driften på Rudsmosen var organisert slik at eierne tegnet andeler i selskapet Askim Torvstrølag A/L. En aksje ga rett til kjøp av torv i en hytte. Tillitsvalgte ansatte arbeidere til å utføre arbeidet på myra. Arbeidet ble utført som akkordarbeide med priser for stikking, krakking og innbæring i hyttene. Bøndene bekostet selv opplessing og kjøring av torv frem til gården. Der ble torva knust i en torvstrøriver og klar til bruk.

►Suger vann så det står etter
Askim Torvstrølag består fortsatt og om lag 100 gårdbrukere i Askim, Eidsberg og Trøgstad har andeler. Lagets eiendom, Rudsmosen er dannet ved forsumpning av fastmark. Eiendommen er totalt på 350 mål og om lag 275 mål er myr. Myrtypen veksler mellom grasrik og lyngrik kvitmosemyr. Torva er hovedsakelig dannet av kvitmoser. Bare ubetydelige mengder med brenntorv er registrert i myra. Undergrunnen i myrarealet er nærmest plan, høyden varierer ikke mer enn med litt over en meter og består av leire og finkornet sand. Kvitmosetorv har for øvrig stor vannoppsugningsevne - bortimot åtte til 16 ganger egen vekt.


Adkomst og parkering:
Parkeringsplass ved Myrvoll på Slituveien-merket med skilt eller
 etter avtale på Store Rud fra Eidarengveien.

Vil du vite mer om Rudsmosen kan du henvende deg til
 Tore Brevig, Eidsbergveien 220, telefon 69 88 13 91

 

Go to top