Artikler om Askims historie

Noen minneverdige hus og eiendommer i sentrumsområdet, og litt av deres historie

Man var ikke alltid så nøye i eiendomstransaksjoner i gamle dager, og det er derfor ofte vanskelig å finne dokumentasjon for de enkelte eiendommer. Og om man finner noe, kan man ikke stole helt på det man finner. Eksempel: Min oldefar eide i sin tid tomten, ca 5 mål, hvor en av de gamle Karlsrudskolene i Skiptvet ble bygd. I offentlige dokumenter er jeg sammen med mine kusiner og fettere dagens eiere av dette området, selv om tomten oppfattes som eid av kommunen og har vært brukt av kommunen i snart hundre år. Forklaringen er sannsynligvis at for å spare penger ble tomten overført til kommunen ved at min oldefar og ordføreren bare undertegnet en kjøp/salgskontrakt, uten tinglysing.

Det ble fortalt for noen år siden i Teknisk etat [ i Askim] at heller ikke salget av tomten som Rom gamle skole ble bygd på, ble tinglyst, og at den da formelt fremdeles tilhører Romgården den kom fra. Denne måten å ordne kjøp/salg på var visstnok ikke uvanlig.

Dette viser at det er vanskelig å finne fullstendig og riktig dokumentasjon for alle eiendommer, og at man i mange tilfeller, kanskje i de fleste, må nøye seg med folketradisjonens oppfatning av enkelte eiendommers eldre historie. Deler av beskrivelsen av de eiendommene jeg ikke har funnet dokumentert i offentlige papirer, må derfor tas med noe forbehold. Jeg har gjengitt historiene slik jeg har fått dem gjengitt av eldre og gamle Askimfolk, og de kan derfor inneholde feil.

Å ta med alle eiendommer og all virksomhet i sentrumsområdet ville blitt for omfattende, og en fullstendig beskrivelse av dem som er valgt ut ville også føre for langt. Det som er valgt ut bør imidlertid gi et inntrykk av utviklingen av sentrum, og kanskje pirre nysgjerrigheten hos enkelte så mye at de forsker videre, for eksempel ved hjelp av biblioteket hvor det er mye lokalhistorie samlet, både skriftlig, på bånd og i bilder. For eksempel i Gårdshistorie for Askim, og ikke minst i Tor Idlands bok Fra ville stryk til fossefall hvor han gir en detaljert og god beskrivelse av Askimsamfunnet bakover i tiden. Kjøp boken, den bør finnes i hvert hjem i Askim. 

Bilit - spiren til vårt nåværende handelssentrum

Chausseen (Eidsbergveien) i forgrunnen. I bakgrunnen
skimtes den andre forretningsgården på Bilit.
(Foto: Askim Historielags bildearkiv)

På Bilit finner vi spiren til vårt nåværende handelssentrum, og Bilits historie er derfor verd å ta med så langt vi kjenner den.

Fra begynnelsen av 1700-årene var Bilit en husmannsplass under nedre Henstad, men ble i 1790 lagt under vestre del av nordre Løken, som grenset til Bilit. I 1856 ble plassen skilt ut som eget bruk med 2 mål jord. Etter hvert ble virksomheten på Bilit utvidet med handel med ølrett, og det det ble skysstasjon der.  Johannes Hoff fortalte en gang at det var ytterligere to skysstasjoner i sentrumsområdet. De lå langs Chaussetraseen gjennom Hovskogen, og het Stopp litt og Holt. Navnet Holt på Rådhusområdet har kanskje sin opprinnelse i skysstasjonen Holt. Om disse skysstasjonene var før eller samtidig med skysstasjonen på Bilit, visste Hoff ikke.)

Første husmann vi vet om på Bilit var Asbjørn Olsen, fra 1705. Fra slutten av 1740-årene til ut i 1770-årene ble plassen brukt av Dagfinn Guttulsen. Fra 1777 finner vi Kristian Andresen på plassen, og i 1794 var Ole Kristoffersen husmann på Bilit. I siste del av 1790-årene var Hans Hansen husmann på Bilit til Sven Klemmetsen overtok plassen etter Hansens død i 1799. Sven var husmann på Bilit til han ca. 1813 sammen med familien flyttet til Alvum under Oraug. Gunder Paulsen overtar da Bilit og driver plassen til Jon Olsen overtar i 1822. I 1830-årene var Frans Mathisen husmann på en av Løkenplassene, og det var trolig Bilit.

Når det for første gang ble landhandel på Bilit er ikke kjent, men allerede i 1850-årene var Iver Hansen godkjent som ølhandler på stedet. I 1856 ble plassen utskilt til Anders Johansen, som i 1860 solgte til Hans Andersen. Hans døde kort tid etter, og enken Marthe Maria Syversdatter overtok. Hun leide bort til Lars Andreassen. Lars var i folketelligen 1865 oppført som ølhandler, og det forteller at han trolig også drev en form for landhandel. Det året var det en hest på Bilit, og det ble sådd 1/8 tønne havre og satt en halv tønne poteter.

I begynnelsen av 1870-årene finner vi bror til Lars Andreassen, Theodor Andreassen med handel på Bilit. I 1875 leide baker Gulliksen Bilit, og etaberte ifølge tradisjonen det første bakeri i Askim. Etter Gulliksen finner vi baker Karl Strøm i samme lokaler. Det er fortalt at det var en stor bakerovn i bryggerhuset på Bilit, og det er mulig at bakerne holdt til der med sin virkomhet. Hvor bryggerhuset lå er ikke kjent.

I 1880 solgte Marthe Maria Syversdatter Bilit til landhandler Johan Andresen. Han solgte i 1883 Bilit til Jens Rud, som i 1892 solgte til bøssemaker H C. Olsen Maseng. Maseng bygde opp en solid bedrift med flere ansatte. Like før århundreskiftet overdro han eiendomen til broren Johannes Maseng, og flyttet sin virksomhet til Kristiania.

Med Johannes Maseng ble det igjen landhandel på Bilit, og denne handelshistorien er verd å bli gjengitt i sin helhet. Ikke minst fordi den forteller mye om liv og levemåte i tiden noe før og noe etter århundreskiftet 1800-1900. Historien er delvis gjengitt etter Johan Martin Lunds intervju med Ragnhild Skjørten, datter av landhandleren på Bilit.

Ragnhild Skjørten fortalte at da hennes far overtok Bilit etter sin bror i 1898, lå det et gammelt forfallent hus på eiendommen, og at hennes far i begynnelsen av sin butikktid brukte dette huset som lager. Huset ble kalt Skrævet, og det er mulig det var oppkalt etter området der det tidligere apoteket ligger. Det ble visstnok kalt Skrævet, muligens fordi man måtte skreve over bekken bak disse bygningene.

I dalen mellom holen hvor Bjørnstad hadde sitt rørleggerverksted og nordre Løken (Hvilehjemmet) finner vi også navnet Skrævet. Det var en bekk i dalbunnen, og navnet kom sannsynligvis av, som ved Bilit, at man måtte skreve over bekken.)

På taket av uthuset var det en flaggstang, og Ragnhild Skjørten fortalte at i 1905 klatret to av butikkbetjentene opp på taket og byttet ut unionsflagget med det rene norske flagget. Den ene tok ned unionsflagget, og den andre heiste opp det norske.

Den første handelen på Bilit foregikk sannsynligvis i den Bilitbygningen vi kjenner fra senere år, men i 1875 ble butikken flyttet over i en ny bygning bak den gamle bygningen. I 1875 forlangte nemlig «Forbruksforeningen ved handelsstedet Bilit» et nybygg assurert. Det var tømret og panelt, og målte 18½x14½ alen, og hadde «5 rom under og 2 kvistværelser over.» Det var den bygningen vi på noen gamle foto ser ved siden av Bilit, - i Torvgårdens bakgård. Huset brant i 1928-29. Drosjeeier Magnus Dybedahl og kona Kaspare bodde da i huset, og det meste som var i huset brant opp.

Etter 10 års drift ble Forbruksforeningen oppløst, og siden handlet først J. Andresen og siden Rud i samme lokaler Etter at eiendommen hadde skiftet eier flere ganger, ble den i 1892 solgt til børsemaker H. C. Olsen Maseng, som i den nyeste bygningen drev et børsemakerverksted med flere ansatt. I andre etasje var det beboelsesrom hvor børsemakeren bodde med sin familie. Børsemakeren flyttet med tiden sin virksomhet til Kristiania, og i 1898 overdro han Bilit til broren Johannes som drev landhandel der til han i 1918 solgte til Haakon Woldstad. Woldstad hadde slakteri og pølsemakeri på Bilit til han i 1929 solgte til Karl og Hans Huse. I begynnelsen av 1930-årene bygde de en forretningsgård på eiendommen, den nåværende Torvgården med fasade mot torget og Eidsbergveien.

Det synes som landhandleriet var i den bakerste av bygningene da handelsforeningen drev sin butikk på Bilit. Johs. Maseng startet og drev imidlertid sin butikk i den eldste bygningen. Da han åpnet butikken var inngangen til forretningen fra gårdsplassen, men den ble siden flyttet til forsiden, ut mot Chausseen (Eidsbergveien), og det ble satt inn speilglassruter ved siden av inngangsdøra. Ragnhild Skjørten forteller at det var Askims første speilglassruter.

På vestveggen, mot den senere Skakstadgården, ble det bygd ny veranda med inngang til leiligheten. Martin Huse, far til Karl og Hans Huse, støpte fundament til denne verandaen, et arbeid som ble fulgt med nysgjerrighet. Det ble nemlig fortalt at det ble benyttet en ny pussemetode i arbeidet. I verandaen var det verandastue, og innenfor den en hjørnestue. Taket i hjørnestua ble trukket med papir, og i hjørnene av taket malte Martin Tømt roser. Kjøkkeninngangen ble flyttet til baksiden, - ut mot gårdsplassen.

Maseng bygde også en ny lagerbygning. Den lå til veien mellom Apotekkrysset og Henstad Plass (Sannsynligvis der Alfheim senere ble bygd.) Lageret var bygd i vinkel, og hadde lagerrom og fire vedskjul. Der ble det lagret jern, mel, kull og smikull. På loftet lagret man sukker, svisker og rosiner. Vareutvalget i butikken var blant annet hvitost, prim, kaffe, sukker, kandis sild, erter, vevegarn, kjørel av forskjellige slag, tøyer som lå i egen reol, og tobakk i en skuff. I kjelleren ble lagret salt amerikansk kjøtt, sirup og parafin.

I butikken var det selvsagt spyttebakker, som ble flittig benyttet, trolig til fortvilelse for den som skulle tømme dem og gjøre dem rene til neste dag.

Det var ikke bare bygdefolk som var innom butikken. Det hendte det kom folk med kudrifter, i blant helt fra grensetraktene, og i blant hadde man besøk av bønder som var på dyrskue på jordet der mølla seinere ble bygd. (Posthuset i dag).

Det var vanlig at bøndene byttet melk og smør med butikkvarer, og at når de var ferdige med handelen var innom kjøkkenet hvor de drakk kaffe og pratet om de siste hendelsene i bygda med fru Maseng. Man hadde tid til sosial omgang også i hverdagen, den gang.

Hendelsbetjentene hadde kost og losji hos butikkeieren, og hver dag ble deres butikklær vasket og strøket sammen med snippene, som også ble stivet. Disse handelsbetjentene var i blant lærlinger som kvalifiserte seg til selv en dag å begynne med handel. Både Sverre Hoff og Søren Kvakkestad arbeidet av den grunn som betjenter hos Maseng.

De fleste kjøpmennene tok den gang mot bøndenes melk, og fraktet den videre til stasjonen for forsendelse videre til Kristiania. Johs. Maseng fikk en ordning med Meieribolaget, og tok over en del av melkemottagelsen fra bøndene. Han bygde da en stor kjølekum i det tidligere børsemakerverkstedet.

Der ble melken kjølt ned før den med jernbanen ble sendt videre til Kristiania. Handelsbetjenten hadde spannvasken, men det hendte de også måtte kjøre melken til stasjonen, selv om bøndene hadde hver sin pliktdag med slik kjøring. Bøndene var også forpliktet til å skjære is til Masengs isbinge, kjøre den fram og stable den i isbingen. Isen ble skåret på den såkalte Børsemakerdammen på Herstad i Kirkegata. (Den ble også kalt Skjoldendammen). Dammen lå nedenfor den nåværende grusbanen, omtrent der Rådhusbassenget ligger i dag, og hadde sitt navn etter børsemaker Maseng som eide Herstad. Isbingen på Bilit var meget stor, og lå mot jordet hvor torget er i dag.

På Herstad lå ei lita stue hvor Askims andre jordmor, Gina Pettersen, bodde. Stua lå mellom Kirkegata og nåværende rådhus. Dette huset ble revet først da rådhuset skulle bygges, og den siste som bodde der var Johan Heggedal, verkstedformannen ved Auto på Osloveien.

Maseng leide også ut lokaler i Bilit. I 1903 anonserte skomaker J. Bjerke, Moen, at han lager Skotøi og Sæletøi. Litt senere på året har Bjerke ny annonse hvor han forteller at han har flyttet fra Moen til Masengs gård Bilit, hvor han utfører all slags skomakerarbeid. Han tar også mot bestillinger på Lauparstøvler og Beksømstøvler, opplyser han. Lauparstøvler var lærstøvler med pluggsåle, det vil si at sålen var festet med små treplugger istedet for sydd på som på beksømstøvler. Sannsynligvis det man senere kalte Pluggstøvler.

Til for noen år siden lå det på Bilit også et lite murhus, ut mot torget. Det tok noe skade da «Forbruksforeningens» hus brant i 1928-29. Samvirkelaget benyttet senere murhuset mot torget til lager for forretningen. I andre etasje av huset var det da fremdeles synlige brannskader i treverket. Hvem som bygde det lille murhuset er ikke kjent.

Etter Maseng var det flere som var innom Bilit med forretningsvirksomhet. Christian Steen overtok forretningen da Maseng slutt i 1917, og fra 1919 drev Inga Hoff barnekonfeksjon i Bilit. Hun brukte hele 1. etasje til sin virksomhet. Familien Bergene bodde samtidig i 2. etasje, men da Fram brant i 1935 flytte fru Dæhli inn i 2. etasje, hvor hun bodde sammen med sin sønn Trygve til hun døde.

Inga Hoff solgte forretningen i 1932 til Randi og Thyra Heller, som fortsatte med samme handel til 1934, da Constanse Hoel overtok lokalene og startet Hoels delikatesseforretning. Det berettes at Constanses bror Harald var hennes visergutt. Den siste med forretningsdrift i den gamle Bilettbygningen var Tordis Huseby, datter av Karl Huse, med sitt strykeri og renseri.

Den tradisjonsrike forretningsgården Bilit ble for få år siden revet for å gi plass til Viggo Jensens og Geyr Frølands moderne forretnings- og boligbygg.

Skakstadgården

Skakstadgården med Apotekkrysset i forgrunnen. Bak Skakstadgården skimtes Bilit, og til høyre er en trafokiosk og Killingmos forretningsgård Valstad. Eidsbergveien rett fram. (Tegning: Arne Lystad)

Parsellen Alfheim, Eidsbergvegen 1, gnr. 53, bnr. 67, (Skakstadgården og Alfheim) ble utskilt av Bilit og skjøtet over fra Johannes Maseng til Nils Kverne i 1914, som samme år med hjelp av broren Per Kverne bygde hus på den delen som grenset til Eidsbergveien (Chausseen). Det ble også bygd et uthus, og ved rivningen av dette i 1970-årene ble det funnet en bordbit hvor det med tømmermannsblyant var skrevet: Dette skur er oppført år 1914, jubileumsåret. Oppført av bygmester Ole Paulsen Trippestad, Askim. Forretningsgården på ca. 100 m2, var på tre etasjer med tre forretningslokaler i første etasje. Bygningen har valmet tak, er bygd av stående plank, og har isolasjon av leire mellom etasjene.

Skredder Paul Nørgaard disponerte lokalene mot Bilit til sin skreddervirksomhet i 1915. P. Nørgaards Skrædderforretning (Stort utvalg i dress og frakketøier). Nørgaard var senterløper på Askim fotballag, og Rolf Baltzersen husket at publikum sto ved grusbanen og ropte skyt Paul, skyt. Petter Garseg (1904-1995) fortalte at Nørgaard var den første han så som «brukte hodet på ballen».

Lokalet ble senere, antagelig 1916-17, overtatt av Adolf Jensen som drev aksidenstrykkeri. Han hadde tidligere sin virksomhet i Killingmogården. Jensen var en flink tegner, en evne han benyttet til vindusutstillinger, og det var mange forbipasserende som beundret tegningene fra fortauet. Det midterste lokalet ble fra 1915 benyttet av Askim Varemagasin, i «hr. Kvernes nye gaard». Spesialitetene var cigarer, cigaretter tobakk og piper. I hjørnelokalet drev Smaalenenes Elektriske Forretning sin virksomhet, med Erling Norvik som disponent.

Det var flere eierskifter, fra Nils Kverne til Anton Nilsen, videre til Arnt Christensen som overdro til grosserer Stener Lenschow, før Smaalenenes Elektriske Fabrikker overtok eiendommen 18. mars 1918. Selskapet disponerte da hele første etasje til sin virksomhet. I hjørnelokalet fortsatte den elektriske forretningen med Norvik som disponent og en yngre bror Ole som ekspeditør. Laura Lund, senere gift med Johannes Skjørten, var ekspeditrise.

Resten av første etasje ble benyttet til kontorvirksomhet. Det var her Torger Torgersen sammen med Arnt Hoff var ansatt. Sigurd Nygård med mellomteknikerutdannelse og en annen person var tekniske tegnere av «høispændingsmaster av jern til strekking av elektriske kabler». Lønna var hundre kroner pr. måned. I kjelleren, med nedgang fra fortauet, drev Smaalenenes Elektriske Fabrikker verksted hvor man produserte ringnipler til å feste lyspærer med. Dette var Johan Sandås sin patent. Virksomheten hadde pågått siden 1915, og Rolf Baltzersen, som var ansatt her som femtenåring, tjente 9 øre timen. Skuret i bakgården ble brukt til lager av blant annet jern, rør og rørdeler, og det var Karl Gundersen som var lagersjef. Dessuten var ansatt kontorfunksjonærer og tegnere.

21. april 1922 ble forretningsgården kjøpt av Johanne og Johan Skakstad, som et års tid hadde drevet kafevirksomhet i annen etasje i Austvold. De startet frukt og tobakkforretning i det midterste lokalet 17. mai 1922 under firmanavnet J. Skakstad. Først med Inga Dahl som ekspeditrise, og senere Konrad Garseg som ekspeditør. (Garseg startet senere sin egen forretning i Austvold).

I hjørnelokalet var Aksel Haga med sin malerforretning med Bjarne Lunde som ekspeditør, og i lokalet mot Bilit startet Emma Krosby og Sofie Høie (gift med blikkenslager Enok Johansen) garn- og broderiforretning. Etter noen år overtok kjøpmann Sørensen fra Mysen lokalene og startet skoforretningen Sollid. Sollid drev forretning også i Mysen, og motorsykkel var fremkomstmidlet mellom Askim og Mysen. Inga Lillebæk (senere gift med drosjesjåfør Anton Løken) sto i forretningen. Også denne forretningen var av kort varighet, og ble avløst av en musikkforretning drevet av Erling Lillebæk, som også var dirigent for stedets musikkorps. Inga Lillebæk var ekspeditrise i forretningen. Etter opphør av musikkforretningen benyttet J. Skakstad begge lokaler.

Etter Aksel Haga fortsatte Thor Thorsen malerforretningen under navnet Askim Farvehandel. Rundt 1950 overtok Dagny og Anker Skakstad forretningen J. Skakstad, og disponerte etter opphør av Askim Farvehandel i 1970-årene hele første etasje. Fra 1993 drev Narvesen A/S kioskvirksomhet i lokalene.

Før 1920 bodde familien Kristiansen i tredje etasje, hvor Ida Kristiansen fra Stenersen, Langnes, drev systue. Senere bodde familien Flateby og familien Holter i tredje etasje i mange år. Annen etasje ble benyttet av familien Skakstad. (Gjengitt etter Anker Skakstad)

Alfheim

(Mellom Skakstadgården og Henstad Plass.

Marie Svendsen hadde bakeri og kafé i Ringsby. Kafeen var i det lille huset mellom Ringsby og Sævesgården – Café Central, som senere ble overtatt av Gerda og Kristen Nygaard.

I 1922 bygde hun Alfheim på tomt fra Bilit, ved siden av Skastadgården som var bygd i 1914. I Alfheim etablerte hun bakeri kjelleren og kafé i 1. etasje. Hun hadde kafeen til hun døde i 1938.

Etter at Marie var død fortsatte datteren Maren bakeriet i kjelleren, og kafeen ble leid ut til frk. Kapersen. Gerda Nygård overtok senere kafédriften etter frk Kaspersen.

Det var tre butikklokaler i gården. Kafé Alfheim lå mot Skakstadgården, mot Henstad Plass en trikotasjeforretning som to eldre frøkner drev, og i midten hadde Petter Svendsen tobakkforretning. Tobakkforretningen ble overtatt av Olafsrud, som ble etterfulgt av frk, Müller, senere av Valle fra Skiptvet. Den siste som hadde tobakkutsalg i Alfheim var Johannes Løkkevik.

Da Løkkevik sluttet overtok Erling Egden og kona med barnekonfeksjon i lokalet, som ble utvidet ved at en vegg ble revet. De solgte senere forretningen til Sønnsyn. I tilbygget mot Henstad Plass var frisør Gunnar Evensen.

Etter de eldre frøkner med trikotasjeforretning var urmaker Kjærvald i lokalene, og etter Kjærvald to skomakere fra Oslo, til det brant. Brannen ble etterforsket av Oslopolitiet, og det endte med at skomakerne ble arrestert for å ha startet brannen.

Etter skomakerne fra Oslo startet Berger Hångmann og Sverre Trippestad radioforretning i lokalet, og var der til forretningen ble flyttet til Dienststelle i skolegata. Etter Hångmann og Trippestad kom urmaker Aune, og var der til hans sønn Hans Olav overtok.

Marie bodde en stund i gården, og de siste i leiligheten i 2. etasje var Gerda og hennes familie. Etter Gerda ble det kafé i 2. etasje, drevet av John Hansen, som ble etterfulgt av Bjørgan, til noen kinesere overtok driften med kinarestaurant.

I de tidligere bakerilokalene i kjelleren var Kirkeng med sitt sadelmakerverksted til han avsluttet sin virksomhet. 

Byslet

(Reidar Ruuds gård mot Henstad Plass)

Da skredder Wernlund kom til Askim kjøpte han tomt på Bilit, ut mot Henstad Plass, og bygde hus der. Skreddermester John Enock Wernlund var født 1890 i Falköping i Sverige. Opplæring i faget fikk han av skreddermester A. Gabrielsen, Dale i Sverige. Kurs i Gøteborg i rasjonalisering og tilskjæring. Han etablerte sitt skredderverksted i Byslet i 1920. Det fortelles også at Wernlund samarbeidet med skredder Tanum, muligens i dette huset.

Huset hadde tidligere to forretningslokaler ut mot Henstad Plass. Nærmest torget var Wernlunds skredderforretning, med verksted bak forretningen, og mot Alfheim hadde skomaker Myrås skoutsalg og skomakerverksted. Det var fram til 1930, da skomaker Martin Holien overtok verkstedet etter Myrås.

Da Byslet ble solgt til Brødrene Ruud fra Trøgstad, flyttet Wernlund ned på Osloveien, til et hus litt nedenfor Stordahls karroserifabrikk, og fortsatte virksomheten der med flere ansatte.

Brødrene Ruud, som var fra Trøgstad, og sannsynligvis fortsatte slakterivirksomheten der, etablerte kjøttforretning i lokalene etter Wernlund. Byslet tilhører nå Reidar Ruud som leier ut lokalene.

Mellom torget og huset var Wernlunds hage. Der ble senere Johs. Bar oppført av Johannes Løkkevik. Utenfor hagen, litt inn på torget lå en vannpost ved en uthulet steinblokk. Det var vanningsplass for hester og vaskeplass for torghandlerne. 

Østre Frydheim

Østre Frydheim lå i hjørnet av sentrumsblokka, mot Henstad Plass, og rett overfor Børudgården.(Tegning: Arne Lystad)

Martins godtebutikk

Frydheim var to eiendommer, østre og vestre. Østre Frydheim er skilt ut fra Bilit, og Karl Pedersen Tornerud er den eier som er funnet lengst tilbake på den utskilte delen. Hvem Karl Pedersen Tornerud hadde kjøpt eiendommene av er ikke funnet, men gårdsnummeret viser at østre Frydheim lå på opprinnelig Henstadgrunn, senere Bilitt under nordre Løken, og at vestre Frydheim lå på opprinnelig Hovgrunn, senere Holt. Den vestre delen var delt opp i flere parseller som ble kalt Benslett.

Frydheim var altså to eiendommer, østre og vestre Frydheim, og fordi østre er fradelt Henstad/Løken og vestre fradelt Hov/Holt får vi nok en bekreftelse på at bekkedraget fra Frelsesarmeen og sydover bak Sparebanken, Halsgården og Gunnenggården var grensen mellom Hov på vestsiden, og Henstad/nordre Løken på østsiden.

Det heter i en versjon av Frydheimhistorien at Theodor Løken bygde Frydheim da han i 1870 solgte Bilit, og det kan være slik. Aabol nevner nemlig Frydheim blant de bygninger som var i sentrum i 1870-årene. Det heter også at baker Gulliksen flyttet fra Bilit til Frydheim med sitt bakeri før århundreskiftet, og påstanden at det var han som bygde Frydheim kan også virke troverdig.

1-12-1912 solgte Karl Pedersen Tornerud østre Frydheim med påstående hus til Mads Borge for 5000 kroner. Kjøpekontraktens grensebeskrivelse:

Fra Lerbæk langs veien til en pel 12 m. i sydlig retning fra der hvor den oppmålte gatelinje skjærer bygningens sydende og da i en rett vinkellinje til en pel mellom Frydheim vestres og østres delelinjer eller 5 meter fra dr. Randers hagegjerdehjørne, i nordlig retning går delet fra før nevnte hjørne til Lerbæks gjerde, og følger dette til Kirkeveien.

I skylddelingsforretningen av 7-12-1911 kalles veien øst for Frydheim (fra Apotekkrysset til Henstad Plass) for Trøgstadveien. Det var dette år nåværende Trøgstadveien ble bygd. I kjøpekontrakten mellom Mads Borge og apoteker Sørensen av 30-11-1922 for naboeiendommen Midtslet kalles den samme veibiten for Storgata.

Mads Borge var født i Onsøy i 1882. Han hadde sin læretid hos en eldre bror i dennes virksomhet i Trondhjemsveien i Oslo, og i 1923 hadde han en studiereise til Leipzig. Fra 1907 hadde han bakeri i Bilit, men i 1912 kjøpte han Frydhein og overtok virksomheten etter baker Strøm. I 1917 kjøper han av Karl P. Tornerud også naboeiendommen Midtslet «med påstående Huse». I 1919 bygger han hus på Midtslet og flytter utsalget dit. Bakeriet beholder han i Frydheim. (Det ser ut til at eiendommen Midtslet strakte seg fra Frydheim til Chausseen (Skolegata), for i 1922 selger han nemlig en tomt av Midslet til apoteker Sørensen, hvor Sørensen bygger Apotekergården.) 

Foruten Mads Borge er det mange som har har vært innom Frydheim med sin virksomhet. Baker Gulliksen var i Frydheim før århundreskiftet (1800-1900), og i april 1904 annonseres i Øvre at det den 16. samme måned åpnes et nytt konditori i Frydheim. Det er ikke nevnt om annonsøren er baker og konditor, eller bare en kjøpmann som selger bakervarer. Uansett er det et meget rikholdig utvalg han tilbyr: Apelsin- og Napoleonskager, Valnød- og Kransekager, Sukkerbrød, Wiener-, Wedels og Hvelsbrødskringler m.m. Mange forskjellige Sorter 7-Øres Kager, 3-Øres og 1-Øres Kager samt alle Sorter Brød og Kagvarer.

I tillegg tar han mot bestillinger til selskaper, Fester, Begravelser med alt til Faget henhørende saa som tørre og bløde Kager i alle størrelser. Annonsen er undertegnet Med megen Agtelse. G.O. Søtorp.

Tveters Frukt og Tobakk var i Frydheim, etterfulgt av Martin Sørum, også med frukt og tobakk. Lokalet ut mot Kirkegata ble tidlig leid ut som skomakerverksted. Vi finner her skomaker Albert Krogstad, skomaker Karl Lund, skomaker Leif Andersen og fra 1968 Viggo Hoel.

Skomaker Karl Lund overtok i 1942 Askim Skomakerforretning etter Stanger. Lund var født i 1890 i Moss, og hadde opplæring av sin far. (Det er også fortalt at han var fra Lund i Skiptvet.) Stordrift er vanligvis ikke det man forbinder med skomakeryrket, men det må vel være bort imot rette betegnelsen på skomaker Karl Lunds virksomhet i Askim. Foruten i Frydheim, var han i kjelleren under senere Hoff & Lund i Skolegata. En periode var han endog engasjert begge steder samtidig. Syv mann hadde han i arbeid, og det var nærmest fabrikkdrift i Lunds verksteder. Det fortelles at sadelmaker Didriksen bodde i Frydheim en stund, og at også Sigurd Nygaard bodde i 2. etasje i Frydheim.

Vestre Frydheim

(Beskrevet under Holt)

Ved siden av det gamle apoteket. I dag i sentrumsblokka)

29-12-1917 kjøper Mads Borge eiendommen Midtslet av Karl P. Tornerud for kr. 5,000,-. 22-1-1918 undertegnes skjøte på eiendommen «som anført med paastaaende Huse og tilliggende Rettigheder samt med paahvilende Forpligtelser saaledes som jeg har eiet samme tilhøre Mads Borge og Arvinger, og blir jeg hans Hjemmelsmann efter loven». Det var altså et hus på eiendommen da Borge kjøpte den. Var det kanskje det gamle huset Maseng brukte til lager, huset som ble kalt Skrevet? Dråga som dannet grensen mellom Billett og Hov gikk rett bak huset, kanskje med en bekk man måtte skreve over?

Eiendommen Midtslet må opprinnelig ha vært hele området fra østre Frydheim og fram til Chausseen (Skolegata). I 1922 selger Borge nemlig tomt av Midtslet til apoteker Sørensen, hvor Sørensen bygger Apotekergården.

Bygningen som ble revet for å gi plass til sentrumsblokka, ble bygd av Mads Borge i 1919. Borges bakeriutsalg og konditori, Anna Kulsveens trikotasje, Askim Garderobepress fra 1939, Askim politistasjon, Olaf Skjolden kolonial, og Rolf Haugen med garnbutikk. Det var en stund også renseri i gården, og til slutt finner vi også Martin Sørums godtebutikk i lokalene etter Skjoldens kolonialforretning. Han flyttet over fra nabogården Frydheim da denne ble revet. Siste forretninger i gården var Garnhuset, drevet av Bjørg Johansen, og Martin Sørums «godtebutikk», og siste eier var Olav Eek. Gården kaltes også Høyres Hus, et navn den fikk fordi Askim Høyre i noen år leide leiligheten i andre etasje til møtelokale og kontor.

　

Apotekgården

(Brekkegården - i krysset Storgata-Eidsbergveien-Skolegata)

Eiendommen lå opprinnelig under Bilit. At apotektomta tidligere var en del av Midtslettomten, som Mads Borge kjøpte i 1919, kommer fram av kjøpekontrakten mellom Mads Borge og apoteker Sørensen. Ifølge kjøpekontrakt av 30-11-1922 selger Mads Borge denne dag en parsell av Midtslet til apoteker Sørensen.

Apoteker Sørensens bygg ble tegnet av arkitekt Otto Hansen, Høvik, i 1922, og bygd av Karl Hoff. Johs. Hoff hadde arkitektens tegninger av gården. I hjørnelokalene var i mange år Askim Apotek, senere i samme lokaler Anton Brække med klær, og Erling Tangerud med eiendomsformidling.

I slutten av 1920-årene var Magna Strøm med foto i gården, og fra 1926 er Oscar Johansens gullsmedforretning i et lokale. Johansens barnebarn, Sissel Karlsen, var utdannet gullsmed, og drev gullsmedvirksomheten videre til den for få år siden ble nedlagt. Regnskapskontor og arkitektkontor finner vi også bygningen. I andre etasje var det foruten leilighet også frisørsalong. I kjelleren hadde Thorsen glassmesterverksted i tilknytning til sin fargehandel i Skakstadgården rett over gata.

Torget

　

Det kunne være folksomt på Torget før i tida (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

I 1924 fikk sentrum et skikkelig løft mot «by». Da ble torget anlagt, og straks tatt i bruk som handelssted av bønder og andre torghandlere med salg av forskjellige landbruksprodukter.

I det vestre hjørne av torget, mot Wehrnlunds hage, var det vanningsplass for bøndenes hester, en uthulet steinblokk med vannkran. Vannposten var også torghandlernes vaskeplass. Torget var også biloppstillingsplass for bussene som fraktet fabrikkarbeidere fra bygdene i indre Østfold.

Grensene for plassen Bilit er usikre, og det er derfor ikke kjent om torget ble anlagt på grunn fra Bilit (nordre Løken) eller nedre Henstad. Sannsynligvis er torget på både Bilitgrunn og Henstadgrunn. Grensen mellom Bilit og nedre Henstad fulgte sannsynligvis ei dråg som fortsatte hvor elverkbygget (Torgata 1) ble bygd og videre sydover mot ravinen med den nye Vammaveien. At ei dråg trolig begynte i torgområdet ble bekreftet under bygging av tilbygget på Elverkgården. Under graving for tilbygget kom  sykkeldekk, sykkelslanger og annet sekundamateriell fra gummivarefabrikken for dagen.

　

Gundersby

I et hus litt bak der vi senere finner vaktstua til Gummivarefabrikken hadde blikkenslager Karl Gundersen sitt verksted. Huset het Gundersby, og det forteller kanskje at Gundersen hadde bygd det.

Gundersen var fra Halden, hadde sin opplæring hos Anders Johansen i Rakkestad, og var berømmet som en meget dyktig fagmann. Han var i Askim før 1920, og hans første verksted var visstnok i kjelleren i Øvregården, der Daniel Unaas siden hadde sitt verksted. Han flyttet senere til Gundersby, hvor han hadde verksted i kjelleren, og leide bort første etasje til en skredder. Navnet på skredderen er glemt. At han leide bort kjelleren, bekrefter kanskje at han eide huset.

Da gummivarefabrikken ekspanderte ble huset liggende i fabrikkens område, og Gundersen flyttet sin virksomhet til et lite hus ved siden av Auto. Sannsynligvis det lille huset bak Kvakkestadgården hvor Viggo Hoel senere hadde sitt skomakerverksted. Gundersen hadde mange mann i arbeid, blant annet flere geseller [håndverkssvenn]. Andre blikkenslagere, blant dem Ørhn og Moberg, arbeidet for Gundersen. Ørhn begynte hos Gundersen i 1922.  Gundersen døde etter en tragisk ulykke. Han falt ned trappa fra Promenadekaféen og overlevde ikke skadene han pådro seg i fallet. Den senere kjente Kurt Gundersen var sønn av blikkenslager Gundersen.

Enevold

(Ruigården)

Henstad Plass med Austvold til venstre og Enevold til høyre. Det lille huset bak Austvold var skysstasjon. Trøgstadveien rett fram. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Da Johan Hansen Thorud fra Enebakk i 1910 overtok Thorvald Løkens skysstasjon på nedre Henstad, kjøpte han også en parsell av gården og bygde på parsellen to hus – Enevold og Austvold.

Parsellen Enevold var trekanten mellom Solbergfosslinna, Trøgstadveien og det senere torget, altså det området som i dag er bygd ut med Ruigården. Austvold var på andre siden av nåværende Trøgstadvei, Østfoldgården som den kalles av eldre personer, men i dag av de fleste Børudgården. Trøgstadveien var ennå ikke kommet, og eiendommene grenset til hverandre da de ble kjøpt.

Siden overtok familien Nilsen-Wiker eiendommen Enevold og etablerte en Londonerbasar (billigbutikk) i bygningens første etasje. Da Londonerbasaren ble nedlagt flyttet Hjalmar Lund inn i lokalene med Askim Musikkhandel. Askim Musikkhandel ble startet i 1931 som aksjeselskap, med disponent Hjalmar lund som disponent. I 1945 overtok Lund forretningen og fortsatte med salg av musikkinstrumenter med tilbehør, noter, strenger, radio og fotoavdeling.Lund hadde også autorisert konsertbyrå som arrangerte forestillinger for turnéer, teater og konserter. Det var eneste byrå av dette slag i Indre Østfold.

Det var frukthage på nordsiden av bygningen, mellom Solbergfosslinja og Trøgstadveien, og i uthuset, som lå i hjørnet mot Solbergfosslinja, var det stall og fjøs. Da Valborg Rui Manum i 1934 startet Enenevold Melk og Melikatesse ble uthuset restaurert og ominnredet til kolonialforretning som var i drift til Rui bygde sin andre butikk ut mot torget.

　

Austvold

(Østfoldgården, også kalt Børudgården)

I Austvold begynte Johan Hansen Thorud med landhandel og skysstasjon. Skysstasjonen, som lå på nord-østsiden av gården, var etablert av Thorvald Løken. Den ble overtatt av Thorud i 1910, og senere overdratt til Anders Sekkelsten.

Fra 1913 hadde Johan Skakstad kafé i andre etasje, i 1920-årene var Gurrick med kafè i samme lokaler, og fra 1925 finner vi Johan Høie som eier av gården, med kafé og pensjonat med 12 enkeltrom. Høie solgte i 1942 eiendommen til Håkon Børud og Harald Svenneby.

I hjørnebutikken ut mot Henstad Plass, var «Askim Samvirkehandel» til den ble overtatt av Askim kooperative Forening. (Den finner vi senere i Torvgården, med navnet «Askim Samvirkelag».) I enden av bygget, mot Frelsesarmeen, var slakter Hermansen før 1930. Senere finner vi i dette lokalet Rytter med antikvitetshandel, Kr. Johansens Fisk og Vilt, og senest møbeltapetserer Schar Dalstrøm. 

Møbeltapetsermester Hans Schar Dahlstrøm ble født i Fredrikstad i 1904. Han var utlært hos sin far, tapetserer Andreas Dahlstrøm. Studiereiser i Norge, Sverige og Danmark. Startet egen forretning i 1930. Medlem og styremedlem i Askim Håndverkerforening. Han var også i kjelleren i «Garvergården».

Ved siden av Dahlstrøm var skomaker Kjølhammer med sitt verksted. Kjølhammer kom fra Koppang i Østerdalen ca. 1934, og startet sin skomakervirksomhet i Austvold. Kjølhammer var en meget dyktig fagmann, fra en familie hvor far og 3 sønner var skomakere. En av brødrene var god støtte for ham da han i 1936 måtte avtjene sin verneplikt. Hans bror Henrik kom da til Askim og drev verkstedet mens han var i militæret. Asbjørn Høies far eide da Austvold, og han spurte Kjølhammer om han kunne beskjeftige Asbjørn på verkstedet i Asbjørns ledige stunder, og det resulterte i at Asbjørn lærte så mye i denne «attåtjobben» at han sydde sine egne sko. Fremdeles husker han at den kinesiske busta var tynnest, best og lettest å sette på «bekatrå’n». For øvrig hadde Asbjørn støvler som var sydd av Kjølhammer, flotte støvler med reim over rista, husker han.

Kjølhammer var en god skihopper, med en imponerende premiesamling. Han hadde bl.a. noen ganger gjort seg fortjent til Damenes pokal. Premien for lengste stående, var Kjølhammers humoristiske kommentar til disse premiene.

Under krigen ble Kjølhammers verksted en stund delvis okkupert av to tyske soldater som i det sivile var skomakere. De reparerte sannsynligvis tyske soldatstøvler.

I det ledige lokalet etter Kooperativen startet Johs. Riseng elektrisk forretning, etterfulgt av Aslaug Skipperud fra Skiptvet, og til slutt Håkon Børud, også fra Skiptvet. Da Kooperativen flyttet ble det avdelt et lite butikklokale mot Trøgstadveien hvor Fredrikke og Anette Skakstad hadde hjemmebakeri.

Johan A. Kreutz startet sin urmakerfrretning i Ørje i 1903. I 1915 kom han til Askim og etablerte verksted og urmakerforretning i 2. etasje i Austvold. Da Fredrikke Skakstad sluttet med sitt hjemmebakeri overtok Kreutz hennes lokaler i 1. etasje. I 1933 kom baker Bråten med Steins konditori til Austvold, Konrad Garseg overtok lokalene etter Kreutz med tobakkforretning, og i en ombygd leilighet i nordøstenden av gården var Vammeli og Skoglund med frisørsalong

Bakermester Thorstein Bråthen var født i 1906 i Varteig. Læretid hos baker Henrik Jenseg, Sarpsborg i bakerfaget, og hos Lars Rolfsen, Grønland, Oslo i konditorfaget. Svennebrev i bakerfaget i 1924 og i konditorfaget i 1929. I 1935 løste han ut håndverksbrev i begge fag. Bråthen hadde studiereiser i Sveits, Tyskland, Sverige, Danmark og noen andre land. Han var interessert i bilkjøring og besøkte de fleste land i Europa.

Ved eiendomsgrensen mot naboeiendommen Mjørud lå en stor isbinge hvor det hvert år ble lagret ca. 400 blokker is for salg. Isen var delvis fra Parkdammen, hvor Burås skar, og delvis fra tjernet ved Langnes, hvor Petter Aarum skar og solgte is.

Mjørud

14-1-1924 hadde Wilh. Ørhn, (Blik og kobberslagerverksted) en annonse i Øvre, hvor han anbefaler sig til utførelse av alle slag ut- og innvendig blikkenslagerarbeid. Reparationer utføres paa kort tid til rimelige priser. Fortinning mottas. Han hadde da trolig sitt verksted på Bråteli (der Rådhuset ligger i dag).

I 1927 overtar Arve Karlsen Ørhns verksted på Bråteli, og Ørhn flytter til kjelleren i Mjørud. Han hadde da én mann i arbeid, blikkenslager Rolf Karlsen. Senere flytter Ørhn opp i det lille uthuset på Mjørud, som lå på grensen til Austvold.

Det var sannsynligvis i 1934, for det året startet Enok Johansen og Enok Karlsen blikkeslagerfirmaet Johansen og Karlsen med verksted i Ørhns tidligere lokaler i kjelleren på Mjørud. Da Ørhn la ned sitt firma og begynte på Askim Gummivarefabrikk, flyttet de opp i uthuset på Mjørud, hvor de var til de flyttet til det lille huset bak Sparebanken. Det sies at Ørhn avsluttet sin virksomhet som håndverker hos blikkenslager Vikheim i Brugata.

Johansen og Karlsen flyttet senere over til det lille huset bak Sparebanken, fotograf Mansruds første fotoatelier. Etter at Karlsen sluttet, fortsatte Johansen i uthuset på sin egen eiendom, huset ved siden av Stordahls verksted på Olsoveien. (Holmerud).

Men det var flere virksomheter i kjelleren på Mjørud. Grønnern var der med bruktbutikk, og Einar Johansen verksted for radioreparasjoner.

I uthuset ble Grønnerns virksomhet ført videre av Hans Svanstrøm, etterfulgt av Hans Lund med agentur for Diplomis. Det meste av uthuset ble da bygd om til fryselager. Den siste i uthuset var Dick. Lund med salg og distrubisjon av olje og prafin. I dag er det bare en liten rest av husets grunnmur igjen – i grensen mot Børudgården.

I første etasje på Mjørud hadde Skipperud kafé i mange år, og senere finner vi flere forskjellige virksomheter i de tidligere kafélokalene, blant annet et glassmagasin.

Betesda

(Frelsesarmeen)

Den 10. oktober 1901 melder Øvre Smaalenene at Frelsesarmeen førstkommende torsdag aften skal innvie sin nye bygning. I anledningen hadde Fru Kommandør Ridsdel meldt sin ankomst og deltagelse.

«Det er en liden pen enetages Bygning, indredet med en Forsamlingssal, et indre Værelse, som ved ved festlige Tilstelninger skal benyttes som Kjøkken og Entree. Salen er lys og venlig, meget høi under Taget og ualmindelig godt ventileret, hvilket jo er en Hovedbetingelse for en Forsamlingssal», er Øvres positive forhåndsreklame.

Frelsesarmeen hadde også friluftsmøter. Kristen Krogstad, som bodde på Kvakkestadholen, fortalte at i gamle dager hadde Frelsesarmeen friluftsmøter på Kvakkestadholen.

Forsamlingslokalet ble bygd på tomt skilt ut fra nedre Henstad. Eiendommen ble kalt Betesda, og bygget ble ført opp av Karl Hoff.

　

Brødrene Skjolden

1897 kjøpte brødrene Oskar og Fredrik Skjolden tomt i Kirkegata for oppføring av et snekkerverksted hvor de skulle produsere møbler. Tomta, som lå i hjørnet av Kirkegata og den senere dr. Randers gate, ble fradelt eiendommen Holt. Huset de bygde hadde verksted i første etasje og leiligheter for de to eierne i andre etasje. I 1920-årene ble det bygd en murbygning på samme tomt, snekkerverkstedet flyttet dit og det gamle verkstedet ble møbelforretning.

Brødrene bygde etter hvert også husvære for sine ansatte. De hadde tre-fire læregutter og treskjærer, mens arbeiderne ellers ofte var en blanding av snekkere fra stedet og vandrende snekkersvenner, geseller, som var vanlig på den tiden.

I forhold til dagens priser kan brødrene Skjoldens priser virke beskjedne. For eksempel ble seks senger, som var håndpolert, solgt i Oslo for 90 kroner. Hovedproduksjonen var spisestuer og kommoder, også dette kvalitetsprodukter. Og brødrene var etter tiden moderne i markedsføring av sine produkter. Ved jernbanen sto det nemlig et stort skilt med teksten: Brdr. Skjolden. Alt i Møbler. Barnevogner.

Ved siden av møbelproduksjon hadde brødrene tid også til å engasjere seg i lokalsamfunnet. Oskar Skjolden var i flere år medlem i fattigstyre og bygningsråd, i 30 år var han politibetjent i Askim, og han var i mange år brannsjef.

Fredrik var også kommunalt engasjert, han var i flere år medlem av kommunens represen tantskap, og i tillegg til møbelproduksjon og kommunal virksomhet kjørte han drosje. Sertifikatet var fra 1915, og Forden han kjørte var av samme alder. Det var ofte punkteringer på den tids biler, men det ordnet Fredrik enkelt. Da han punkterte ved Eidsberg kirke sendte han beskjed til bror Oskar og ba ham i en fart lage et hjul, og Fredrik vendte tilbake til Askim med trehjul på bilen. 

I 1952 overtok Oskars sønn Olaf bedriften. Møbelproduksjonen ble avviklet, og lokalene ombygd til ren møbelforretning. Da Olaf døde i 1963 overtok de tre søstrene Skjolden forretningen, og i 1967 overtok Arve Sekkelsten, gift med Rakel, ledelsen av forretningen til den ble nedlagt i slutten av 1980-årene.

　

Det første huset er nå revet, men murbygningen er bevart. Bygningen var Ernst Haakonssons første bygg i Askim, etter at han hadde vært med og fullført Askimbyen skole. Huset, som kalles «Høvleriet», eies i dag av Askim kommune, og kjelleren og 2. etasje disponeres av Askim Historielag. (Foto: Kai Arne Lystad)

　

Skjoldenhusene i Kirkegata

8. Foto: Thorbjørn Koch.

Området på den andre siden av Kirkegata, fra Frelsesarmeen til Solvang, siste villa før Klokkergården, kalles av noen for «Skjoldenbyen». Denne siden av Kirkegata tilhørte Nedre Henstad, og i 1901 ble det utskilt tomter til Skjoldenbrødrene.

Det øverste huset heter Fredriksborg og tilhørte Fredrik Skjolden, neste hus er Oskarsborg og tilhørte Oskar Skjolden, og siste hus, Finstad ved siden av Frelsesarmeen, ble bygd av Ole Kristensen Finstad. Ole Kristensen var i over 20 år aktiv i Askim Indremisjon.

Skjoldenbyen er regulert som spesialområde for bevaring.

　

Solvang.

I midten av 1920 årene kjøper Anton Jenseg eiendommen Solvang av kirkesanger Hannisdal. Eiendommen heter Solvang, og grenser til Kirkegata og Prestenggata. Anton Jenseg var tidligere gårdbruker på nedre Gudim, som han eide, men på grunn av en hofteskade han hadde pådratt seg i barndommen hadde han problemer med jordbruksarbeid. På grunn av hofteskaden hadde han trolig fått noe opplæring i skomakerfaget, for i Solvang begynner han som skomaker.

Kanskje han som Viggo Hoel fikk opplæring i Sophies Minde. Det fortelles nemlig at Anton på grunn av hofteskaden var lenge på et sykehus i Oslo.

　

Klokkergården

Klokkergården - Oljemaleri av Arne Lystad. Gave til Einar U. Holm fra Askim Høyre da
han avsluttet sin mangeårige virksomhet som lokalpolitiker.

I 1852 ble det område som senere ble Askimbyen, for første gang offentlig omtalt som «bygdas sentrum». Det hadde da en tid vært prat om at kommunen burde kjøpe en eiendom «midt i sognet», og der bygge kommunebolig med plass for den kommunale virksomhet, som for eksempel herredsstyremøter og fast skole. Saken ble drøftet i herredsstyret, og det ble besluttet å kjøpe en del av nedre Henstad, som da var til salgs. Delen var på 70 mål dyrket mark og noe skog.

Et år senere, i 1853, kjøpte Askim kommune eiendommen for å bruke hovedbygningen til kommunal virksomhet. Klokkeren skulle også bo der, og stedet ble derfor kalt Klokkergården.

Av branntakstforretning 1867 finner vi følgende om Klokkergården: Våningshus 22x17x5 alen, tømret og tekt med bord og stein, utvendig kledd og oljemalt med lys farge. Forstue, kjøkken, to kamre, en stue, skoleværelse, to gjesteværelser, en dobbelt inngangsport og fem mindre dører. Skoleværelset var «pappieret» innvendig. Låvebygningen var av bindingsverk og målte 23,5x13x8 alen og rødmalt. Fjøs og stall var 15x9x4 alen av lere og ved, tekket med bord og stein og hadde et lite tilbygg.

I 1863 hadde Klokkergården 79 mål aker og eng, og i 1865 var husdyra 1 hest, 3 storfe og 1 gris. Det var sådd 4½ tønne korn og satt 3 tønner poteter. I 1867 ble Klokkergården påbygd med tømmer fra den nedrevne hovedbygningen på Prestegården.

Det var skole for Kirke- og Rudsfjerdingen i Klokkergården, men da skolene på Rom og Dæhli var ferdige (Dæhli i 1906) ble undervisningen for disse kretsene flyttet dit. Første offentlige utlån av bøker forgikk i Klokkergården. Det var «Askim Læseforening», startet i 1871, som sto for utlånet. Etter at skolevirksomheten opphørte har det vært en rekke offentlige kontorer i den tidligere hovedbygningen på bruket, som er eneste gjenværende av brukets hus. Etter århundreskiftet begynte fradelingen av tomter, og i 1978 var Klokkergården delt i 57 parter.

I Klokkergårdens uthus ble i noen år oppbevart noen trefigurer og andre gjenstander fra den gamle steinkirken. Sannsynligvis endte klenodiene som ved, slik alterringen bedrøvelig endte sin historie på Moen skole, hvor den var lagret. Det fortelles også at uthusbygningen i Klokkergården var et meget benyttet sted for pokerspill. Noen av dagens eldre askiminger husker denne aktiviteten i deres barndom.     

Amtskolen

1902 besluttet herredsstyret under visse forutsetninger å oppføre egen bygning for Amtskolen, som de siste fem år hadde holdt til i Gran på Vammaveien. 8. juli antok herredsstyret et anbud fra J. Trippestad på kr. 7.800, og skolen ble bygd på tomt fra Prestegården, like ovenfor Klokkergården. Bygningen ble også brukt til fortsettelsesskole, og senere av sykehuset.

　　

Parkdammen

Askimbyens første vannbasseng.Foto fra 1923. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Før Parkdammen ble utgravd til vannbasseng, hadde husene i Askimbyen vann fra egne brønner. Når disse ble tomme hentet huseierne på nordsiden av sentrum vann i en ile på Tornerud, og huseierne på sydsiden i Anders Lundebys ile.

I 1898 ble en del av dammen i Folkeparken utgravd, og Askim fikk sitt første vannbasseng. Flere hus i sentrumsområdet fikk fra da sitt vann derfra. I 1906 ble det foreslått å utvide dammen med å grave ut 1000 m3. Kostnaden for dette, inklusiv rør, siler og filtreringsanlegg, var kr. 1,400,-.

I 1911 ble det av en komité foreslått å legge en 4 toms vannledning fra Kykkelsrud til Askim stasjon. Arbeidet ble overlatt til rørleggermester Wilhelm Bjørnstad, som med sine folk grov grøften med spade og la ledningen. Askim kommune bekostet arbeidet.

I 1914 ble det bygd en vanntank av jern ved amtsskolen, høyde 8 m, og diameter 10 m. Tanken var bestemt plassert på den store gravhaugen nord for skolen, og før arbeidet startet ble haugen arkeologisk undersøkt av professor Brøgger.

I 1929 ble det besluttet å legge en 8 toms ledning fra Kykkelsrud til Askimbyen, og å bygge et vannbasseng på toppen av Romsåsen. Nødvendig vann til kommunen ble beregnet til 2500 liter-min. I 1935 ble arbeidet startet med bygging av basseng, pumpestasjon og vannledning fra pumpestasjonen.

Jerntanken bak amtsskolen (i sykehusparken) er for lengt fjernet, mens bassenget på Romsåsen fortsatt er der, men tomt og ute av drift.

　

Folkeparken

11. Aarstens byste

Foto: Thorbjørn Koch

I 1913 tok brukseier A. B. Aarsten initiativet til anlegg av en folkepark og et idrettsanlegg. Han sponset også ideen med et større pengebeløp. En komité ble valgt til utredning av forslaget, bestående av A. B. Aarsten, dr. Ulland, snekker Hans Holter og Ole Frankrig, som representerte idrettsforeningen.

Det ble vedtatt å leie 20 mål av prestegårdens skog i 99 år. Den årlige lei var kr. 200. Arbeidet ble startet høsten 1913, under ledelse av stasjonsmester Frost og banemester Ødegaard. I 1916 døde Aarsten, som var garantist for prosjektet, men fru Aarsten overtok en del av forpliktelsene. For å dekke resten, og få anlegget ferdig, ble det i 1917 stiftet et garantiselskap med 19 garantister som påtok seg ansvaret for et lån i Askim Sparebank.

Det synes som Parklokalet ble bygd tidlig i anleggstiden, for 24. august 1914 ble det første bestyrelsesmøtet hold i lokalet. I 1921 ble det avduket en byste av parkens grunnlegger, A. B. Aarsten, som i mange år ble bekranset hver 17. mai.

　

Askimbyen skole

(Tomt fra prestegården)

12. Foto Thorbjørn Koch

Byggeår 1919. Anbud på kr. 145,000,- fra murm. E.S. Fossum, Hvalstad stasjon ble godtatt av herredsstyret 13. mars 1919. Det første bygg Ernst Håkonsen var med på i Askim.

Askim Høgre Allmennskole

I juni 1899 fastholdt herredsstyret den bevilgning som i 1898 var lovet til å dekke utgiftene ved opprettelse av en kommunal middelskole i stedet for den private som var drevet i 6 år. Det ble kjøpt tomt i en skogteig på prestegården, og i løpet av 1902 ble skolen bygd. Innvielsen ble foretatt 19. januar 1903 av statsråd Wexelsen og biskop Bang.

Et privat selskap, A/S Middelskolebygningen, sto som eier og leide ut skolelokalene til kommunen. Først i august 1913 ble det besluttet å overta eiendommen Askheimr med påstående bygning og inventar.

　

Holt

Rådhusområdet

 Kart Stykken og Holt

I forgrunnen Aarstad, som lå på Stykken. Stakittgjerdet står i grensen mellom Stykken og Holt, og bak gjerdet passerte Chausseen (Skolegata i dag). Villaen på andre siden gjerdet og Chausseen er dr. Randers villa (Skjørtenvillaen), og til venstre for den ligger Eriksens & Skaarbergs Pensionat og Spiseforretning (Televerket i dag). Bak sees noen av husene i Rådhusområdet, med Klokkergården og Amtskolen i bakgrunnen.  (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Hov var en stor gård en gang i tiden. Sannsynligvis er det mange som ikke vet at mye av det nåværende sentrum er kommet fra Hov. Gården strakte seg helt til Kirkegata og grusbanen. Rådhuset og rådhusplassen ligger på opprinnelig Hovgrunn.

En part av gården nordre Hov ble fradelt i 1873 og kalt Holt. Parten var på 25 mål og grenset i vest til utmarka på vestre Hov, mot nord til prestegårdsskogen, i øst til Bilit/Henstad, og i syd til hovedveien, den såkalte Chausseen (Skolegata) som var ferdig i 1857 og erstattet den gamle hovedveien over Onstadsund.

I 1875 var det to kuer og 1 ungdyr på bruket, det ble satt 5 tønner poteter, sådd 3/8 tønner rug, ½ tønne bygg, 3/8 tønne havre og 6 skålp. grasfrø. Stuebygning var 21x10 alen og spontekket. I første etasje var det gang, et rom innredet og to uinnredet. Ovenpå tre rom uinnredet. En mindre bordtekt stue var delt i kjøkken og kammers. Lagården, som hadde låve og to lauer, var bygd i bindingsverk, målte 25½x8 alen og var tekt med halm. Fjøset var 6x8 alen med halmtak og tre båsrom. Stall 14x6 alen av bindingsverk med 7 spilltau. Stein på taket.

Johs. Bergersen var trolig første handelsmann med butikk på Holt. I 1850-årene begynte han handel på Bjerkerud ved Oraug, men da han i 1873 kjøpte Holt, flyttet han en bygning fra Oraug til Holt, utvidet den og begynte landhandel. Det var den senere Haangmanngården, oppkalt etter Gustav Haangmann som overtok Holt etter svigerfaren Johs. Bergersen. Andreas Bolåsen fra Eidsberg murte muligens pipa i Haangmanngården. En regnskapskladd for butikken viser at «Andreas murer har bekommet varer for utført arbeide». Ola tømmermann hadde også «bekommet varer».

I 1880 finner vi en ny handelsmann på Holt, det var Iver Fredriksen fra Gjellestad. Han ble ikke lenge på Holt, for samme året flytter han sin handelsvirksomhet til Skoven, til ei lita stue som i 1875 var bygd på sydsiden av hovedveien (Bospareklubben i dag).

Fradeling av tomter fra Holt begynte i 1890-årene, men gårdsdriften fortsatte til omkring første verdenskrig. I 1918 ble Haangmanngården skilt ut fra en villaeiendom som lå bak Haangmanngården. Den fradelte part fikk bruksnummmer 73 og navnet Hagen. Navnet Hagen kommer kanskje av at den fradelte part var en del av villaens hage ut mot Chausseen. Villaen som Hagen ble skilt ut fra var trolig hovedbygningen, eller lå på samme sted som bruket Holts hovedbygning hadde ligget. Villaen og småbruket Holt hadde nemlig begge bruksnummer 3. Seneste eier av villaen bak Haangmanngården var Henning Brandbu. Den lå på plassen foran Rådhuset.

Blant andre brukere av Haangmanngården finner vi Aksel Kapaasen, Ole Olsen Bakkene og Arnt Kristensen som bl. a. drev installasjonsforretning (Smaalenenes Elektriske Forretning), og Johannes Dahl med bilverksted. 

1932 ble Haangmanngården og tilliggende jord solgt til Askim Bondeungdomslag, Askim Landbrukslag og Askim Bondelag. Dette og resten av Holt, som eides av Henning Brandbu, ble 1964 solgt til Askim Samvirkelag. Østfold Samvirkelag overtok tomten i 1976 som tomtegrunn for varehus. Prix ligger i dag omtrent der Haangmann gården lå.

Haangmanngården er nå på bygdemuseet hvor den brukes som handelsmuseum og møtelokale.

　

Vestre Frydheim

Bnr. 23 av gnr. 80 Hov. Mellom Østre Frydheim og Indremisjonens hus. Nordre del av sentrumsblokka. Tegning: Arne Lystad

Grensebeskrivelse i oppmålingsforretning av 3 - 5 - 1938: «Mot syd-vest til Solheim (dr. Randers villa) 15.6 m., mot nord-vest til Benslet 31 m., mot nord-øst til kiosk B 6 m. og 4.7 m., og atter mot syd-øst hertil grenser det mot Frydheim 21 m. I alt 439 m2». Hele området er i dag nedbygd av sentrumsblokka.

　

Benslet

Gnr. 54 av bnr. 80 Holt (Hov).

(Vest for østre Frydheim)

Grensebeskrivelse i skyldelingsforretning av 24 - 6 -1913 over parsell solgt av Holt 80-3 tilhørende Gustav Hångmann til Karl Tornerud: «Mot hovedbølet 31.4 m i rett linje fra enkefru Randers eiendom Solheim i nordlig retning til eiendommen vestre Frydheim i en rett linje av 6.5 m. Enhvidere i syd i rett linje 31.4 m mot førnevnte enkefru Randers eiendom og derfra i 6.6 m i vest til utgangspunktet. Samtlige grenser er betegnet med nedrammede jernpeler».

Benslet

Bnr. 54 av gnr. 80 Hov (Holt).

14-9-1929 selger Askim Kom. Elektricitetsværk parsellen Benslet til Mads Borge for kr. 7 000. Selgeren forbeholder seg rett til uten utgift for kjøperen en tomt i eiendommens nord-østre hjørne av ca. 25 m2 til oppførelse av en transformatorkiosk, hvortil også forbeholdes vei over Lerbæk.

Benslet

Bnr. 54 av gnr. 80 Hov (Holt).

Grensebeskrivelse i oppmålingsforretning av 29 - 4 -1938: «Den fraskilte part grenser mot øst til Frydheim østre i 6 m lengde fra den prosjekterte kartlagte gate til et hus på hovedbøllet i 47 m, mot vest til hovedbøllet i 6 m og mot nord til ovennevnte prosjekterte gate 4.7 m.

Benslet

Bnr. 54 av gnr. 80 Hov (Holt).

Grensebeskrivelse i oppmålingsforretning av 3 - 5 - 1938: «Mot sydvest til Solheim (dr. Randers villa) 6.5 m., mot nord-vest til Solheim 31 m., mot nord-øst til prosjektert Gustav Hångmannsgate 6.5 m., og mot syd-øst til Frydheim vest 31 m. I alt 201.5 m2».

　

Lerbekk

Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Kirkegata fra Henstad Plass ca. 1910. Bak Borgers bakeri og konditori (Østre Frydheim) skimtes Lerbekk. Til høyre for kirkegata ligger Austvold (Østfoldgården/Børudgården), og videre oppover Kirkegata skimtes Frelsesarmeen og Skjoldenhusene.

I området mellom Blomsterstua og Henstad plass lå i sin tid Lerbekk. På bildet, tatt fra Henstad Plass, kan huset skimtes på venstre side av Kirkegata, bak Mads Borges bakeri Frydheim. Tomten på 1580 m2 ble utskilt fra Holt i 1900.

Det har vært mange slags virksomheter i Lerbekk. Kristian Aastorp er plassert i Lerbekk, som skomaker og kafèvert. Karen Johannessen drev også kafévirksomhet i Lerbekk, skomaker Krokstad blir av noen plassert der, og tannlege Peder Ruud var i Lerbekk en kort periode, i årene 1902-1903. Hovedhuset brant i 1934-35.

Det var to uthus til Lerbekk, et bryggerhus med innlagt vann og pipe, og et skur hvor det var vedboder. Da hovedbygningen brant ble vedbodene revet, men bryggerhuset sto igjen. Etter brannen leide Leif Andersen bryggerhuset til skomakerverksted. Han kom da fra Røstad (Folkets hus på den senere rådhusplassen.)

Gamle skomakerkniver Tegning: Arne Lystad

Hovde

(Huset bak Blomsterstua)

Hovde ble bygd av Aksel Haga. Haga brukte huset delvis som lager i forbindelse med sin virksomhet. Hovde ble senere solgt til drosjeeier Arthur Rustad.

I hjørnet mot Randersgate og Kirkeveien ble det i 1924 leid ut litt av tomta til en svensk stenhugger, C. O. Carlson, som der startet stenhuggervirksomhet, eller monumenthuggeri, som det ble kalt den gang.

1939 overtok stenhuggermester Kåre Pedersen virksomheten. Kåre Pedersen, som var fra Torsnes, begynte i 1934 hos Carlson, og lærte hos ham monumenthugging. Pedersen hadde allerede i 8-årsalderen begynt å arbeide i steinbrudd på hjemstedet. De 2 skolefridagene i uka, arbeidet han full dag i bruddet. I disse gutteårene i bruddet lærte han å kile ut blokker og hugge gatestein.

Da krigen kom i 1940 reiste Carlson tilbake til Sverige, og Kåre Pedersen overtok stenhuggeriet. Etter noen år flyttet han virksomheten til lokalene til flatbrødfabrikken på plassen foran Rådhuset. Der måtte han imidlertid ut da Rådhusplanene dukket opp, og bedriften flyttet inn i Spjudviks lagerbygg på Buer på Eidsbergveien.

I dag er det kafé i huset på Hovde, og den gamle stenhuggertomta er delvis beplantet.

　

Herstad

I 1899 ble eiendommen Herstad fradelt Holt med 6464 m2. Bolighuset lå mellom Rådhuset og Kirkegata. Børsemaker Maseng eide en tid Herstad, og det var på denne eindommen dammen lå (Børsemakerdammen) hvor det ble skåret is til isbingen i hjørnet av Biliteiendommen. Senere eide Johan Tveten Herstad, og det heter at der bodde Askims andre jordmor, Gina Pettersen. Siste som bodde på Herstad var Johan Heggedahl, verkstedformannen på A/S Auto. Huset ble revet i forbindelse med byggingen av Rådhuset.

Pladsen Skaugen

Vest for Rådhuset, med grense til Rådhusplassen, ligger en liten villa. Det er den opprinnelige stua på den tidligere husmannsplassen Skaugen, i dag velholdt og restaurert. Skaugen var plass under Hov fra begynnelsen av 1800-tallet til ca. 1875 da plassen ble fradelt. I følge Gårdshistorie for Askim fikk i Anne Fusk Skaugen i gave av sin far Hans Fusk i 1938.

　

Bråteli

20-12-1900 ble eiendommen Bråtali fradelt Holt. Størrelsen er ikke oppgitt. Bebyggelsen var bolighus og uthus. Bolighuset lå der Rådhuset ligger i dag, og uthuset litt bak, mot grusbanen. På Bråtali bodde Teigen som drev Askim Kull & Vedforretning. Teigen og to sønner, Kolbjørn og Jens, sto for virksomheten som foregikk ved Trøgstadveien, der Olav Eek senere førte opp sitt lager- og forretningsbygg Askim Bygg og Trelast. (I dag Byggmakker.)

Virksomheten ble med tiden overtatt og drevet videre av av Kolbjørn Teigen, til kommunen overtok ved- og kullsalget. Trofast medarbeider av Kolbjørn var i mange år Aksel Sølvbrandsen. Etter kommunens overtagelse finner vi på vedutvalgets kontor Ole Bergene og sist Fredrik Dahl. Tidligere var det på dette stedet avvekslende dyrskue og sirkus med dyr og artistoppvisninger.

Det var flere håndverkere innom Bråteli. Aksel Haga da han kom til Askim, blikkenslager Ørhn og etter Ørhn Arve Karlsen fra 1927.

　

Flatbrødfabrikk - Stenhuggeri

(På plassen foran Rådhuset)

Der rådhusplassen er i dag lot Sverre Trippestad føre opp et bygg for produksjon av flatbrød. Det er usikkert når bygget ble oppført, og det er visstnok også tvilsomt at det ble produsert flatbrød i lokalene. Senere finner vi Birger Andersen med forniklingsvirksomhet i bygget, men hans virketid er ikke kjent. Oppfinneren Krosby var visstnok også en stund i bygningen med produksjon av skokrem.

Siste bedrift i lokalene for flatbrødfabrikk og forniklingsverksted var Askim Stenhuggeri som ble drevet av stenhuggermester Kåre Pedersen. Han var i virksomhet der til bygget ble revet for å gi plass til Rådhuset. Stenhuggeriet ble da flyttet til Buer på Eidsbergveien og drives i dag av Pedersens datter og svigersønn.

Folkets Hus

Bygdas første Folkets Hus ble bygd i Kykkelsrud under anleggstiden, og det andre Folkets Hus lå foran Bråteli. I bygningen ble det med tiden flere bedrifter, blant dem Polykarp Pettersens trykkeri til han i begynnelsen av 1920-årene flyttet til Grindaheim med trykkeriet. (Gjestegiveriet ved stasjonen.) Skomaker Leif Andersen var også i lokalene, til han flyttet til Lerbekk, og siste virksomhet i det lille huset var gummivarefabrikkens sekundautsalg.

　

Gamle Betania

(På høyre side av Skolegata- litt vest for Prix)

Huset lå foran Askim Mek. Verksted i Skolegata. Eiendommen grenset i vest til Gunerius Jensens tomt og snekkerverksted. Lokalet Betania ble oppført av en frikirkelig forening tilsluttet «Det norske misjonsforbund». Misjonshuset Betania ble innviet 4-11-1888. 1917 kjøpte Bjørkquist eiendommen med påstående hus for ti tusen kroner og etablerte et snekkerverksted i det gamle forsamlingslokalet. Etter Bjørkquist var Gotfred Carlson med malerverksted i huset.

Carlson var en dyktig og allsidig håndverker, blir det fortalt. Riktig betegnelse var trolig kunsthåndverker. Han malte blant annet faner, og han var en god landskapsmaler. Bildet av Nordhytta, som henger i Skansehytta, sies å være utført av Carlson. Det er fortalt at reklamefiguren på gavlen av Pedersens forretningsgård på Vammaveien (Askim Herreekvipering) visstnok skal være malt av en av Carlsons malere, og de to store scenebildene jeg tok vare på da Fremtiden ble revet, er i folkeminnet også tillagt maler, eller malere, hos Carlson.

Neste maler i det tidligere misjonshuset var Aksel Haga, som var født i 1886 i Eidsberg. Haga hadde sin læretid hos C. A. Pettersen i Oslo fra 1909, Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, svennebrev 1913 og handelsbrev 1922. Startet eget firma i Oslo i 1913, men i 1914 flyttet han til Askim og startet malefirma i uthuset på Braateli. Haga var en av stifterne av Askim Håndverkerforening, og formann en periode.

Haga var også i villaen Hovde, huset bak Blomsterstua, som han bygde. Navnet på villaen er interessant. Hans svigerforeldre var Gottfred og Bolette Hovde. Var huset oppkalt etter dem? I midten av 1920-årene startet han i Skakstadgården Askims første fargehandel, og foruten i Hovde, hadde han en stund lager i kjelleren i Olaf Huses villa på Eidsbergveien. I begynnelsen av 1930-årene kjøpte han Gottfred Carlsons verksted i Skolegata og flyttet virksomheten dit.

Haga var foruten maler også forgyller, og i samarbeide med Enevold Thømt malte og forgylte han Askim kirke da den ble restaurert høsten 1921.

Med tiden ble det også billakkering i Hagas verksted, og sønnen Arne kom inn i virksomheten. Han var opplært av sin far, ble videreutdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, svennebrev 1943 og håndverksbrev 1944. Spesialist i lakkeringsarbeid og skiltmaling. Overtok i 1953 ledelsen av bedriften. Arne var en tid styremedlem av Askim Håndverkerforening.

Blant Hagas mange ansatte var en maler som het Ihlen. Han bodde i Gran, villaen mellom Romgården og hotellet. I fritiden satt Ihlen ofte i stasjonsparken, fulgte med på trafikken og pratet med forbispaserende. Han hadde da alltid noen hasselnøtter i jakkelomma, kjøpt hos «Magnussen på hjørnet», senere hos Røssum i samme forretning i Ringsby. Hadde man da tid til å betrakte Ihlen en stund, kunne man oppleve at et ekornhode stakk opp av lomma et øyeblikk for å sondere omgivelsen, for så å dukke ned i lomma igjen for å fråtse videre i Ihlens nøtter. På en eller annen måte hadde ekornet oppdaget at i Ihlens lomme var det godsaker. Samme ekorn besøkte også forretningen på hjørnet. Plutselig kunne den sitte på disken og tigge nøtter, fortalte Røssum.

　

Askim Mek. Verksted

(Bak Betania)

I lokalene hvor vi senere finner Askim Mekaniske verksted drev smed Anders Nilsson, som foruten å reparere bøndenes redskaper, også lagde gårdsredskaper. I 1904 solgte han verkstedet til Wilhelm Bjørnstad, som foruten teoretisk utdannelse ved Oslo Elementærtekniske Skole, også hadde læretid som kjelesmed og mekaniker ved henholdsvis Fredrikstad og Myhren mek. verksteder, og praksistid i Vinsnæs beslagsmie i Oslo,

I sitt verksted produserte Bjørnstad alle typer gårdsredskap, det var hovslageri og det ble smidd porter og grinder. Blant kundene var Kronprins Olavs eiendom Skaugum og Østfold Landbruksskole. Virkelig fart ble det i dette firma som i mange andre under anleggstiden. Bjørnstad fikk nemlig alt smiarbeide som fulgte med kraftutbyggingen. Rørleggevirksomheten kom tidlig inn i bildet, og Bjørnstad la den første større vannledning av støpejern i Askim. Den gikk fra Kykkelsrud til stasjonsområdet, dimensjonen var 4 tommer, og arbeidet ble bekostet av Askim kommune.

1918 bygger Bjørnstad verksted på sydsiden av Askim Sag og Høvleri og jernbanen, hvorfra han siden drev sin virksomhet som ble mer og mer rørleggerorientert. Sammen med sin hustru Marthe (Kverne), som drev pensjonat, bodde Bjørnstad på nordsiden av Chausseen, rett overfor Bækkevold, huset hvor Ånerud Kontor-Data AS var til for kort tid siden. Nevøen, rørleggermester Knut Bjørnstad, som sammen med broren rørleggermester Peder Bjørnstad, overtok Wilhelm Bjørnstads bedrift, bodde i Wilhelm Bjørnstads hus til han døde. Huset er fremdeles til stede.

I de lokaler hvor Bjørnstad drev i Skolegata finner vi senere Askim Mek. Verksted, med Olaf Jensen og Hans Tørholen som eiere. Det berettes at de sammen med Andreas Grønner’n i 1916 startet Askim Beslag- og Reparationsverkste på Holmerud, som Grønner’n hadde kjøpt, sannsynligvis før 1916. Holmerud var der Stordahl senere hadde sin karosserifabrikk.

Det berettes at en Bergersen også var med i denne bedriften, men at han døde av lungebetennelse som han pådro seg fordi han under en motorsykkeltur med en venn var for tynnkledd. Fra Holmerud flytter bedriften til lokalene etter Smaalenenes Elektriske Fabrikker, i den bygningen hvor Røwde senere startet sin Gummivarefabrikk. Om Grønner’n da var med er usikkert. 

Etter et opphold i disse lokalene et ukjent antall måneder eller år etablerte Olaf Jensen og Hans Tørholen Askim Mek. Verksted i de tidligere Wilhelm Bjørnstads lokaler i Skolegata. De hadde begge sin opplæring hos Wilhelm Bjørnstad, heter det. Jensen og Tørholen leverte mange store arbeider, bl.a. Bårlidalsbroen ved Eidsvoll, en bro over Tana elv og jernmastene til Gjøvik radiooverføring. I 1935 overtok Olaf Jensen bedriften.

　

Kristoffer Støens smie

Støen begynte sin læretid hos smed J. A. Nordien i Rygge, hvor han var fra 1898 til 1902, da han startet eget firma i Råde. Han flyttet siden til Askim hvor han drev sin virksomhet under navnet Kr. Støen, Askim. Smedeverksted og hovslageri. Etabl. 1925. Bilfjærer og vognfjærer. Støens verksted lå ved siden av Askim Mek. Verksted og rett over gaten for Didrichsens konditori, og det er vel ennå noen av datidens elever på Askimbyen skole som husker at de i «det store frikvarteret» nød konditorens kaker mens de bivånet smedens skoing av hestebein.

　

Tomten

(Jens Jensens snekkerverksted i Skolegata)

Gunerius Jensen bygde i 1907 snekkerverksted i det senere rådhusområdet, omtrent der murbygget ligger i dag. Det var en trebygning som brant i begynnelsen av 1920-årene. Straks etter brannen førte Jensen opp et nytt verksted på samme sted som det nedbrente huset lå. For å sikre mot ny brannkatastrofe ble bygget ført opp med vegger av murstein, og i tillegg ble det støpt dekker mellom etasjen, som ikke var så vanlig enda den gang. Til og med mot loftet ble det støpt brannsperre i betong.

Allerede fra starten ble maskinene drevet av elektrisk kraft, av en 5 hk. motor, heter det. Dette er litt underlig for den første trafo for strømleveranse til Askimbyen ble bygd i 1908. Det heter imidlertid det samme i historien om Ringsby, at i 1907 fikk man elektrisk kraft til garverivirkomheten fra en 5 hk. motor.

Jens Kristian Jensen var født i Oslo i 1895. Utlært hos sin far og ved Håndverk- og Industriskolen i Oslo, og var en stund ansatt hos snekkermester Anton Berger i Oslo. Jensens snekkerverksted hadde mange store og krevende jobber. Innredning og restaurering av Hotel Astoria i Oslo, kjøkkeninnredning til slottet, alle gymnastikksalene i Marienlyst skole, all innredning til Wergelandsveien 5 og Torstedgården i Oslo samt dører, vinduer, trapper og innredninger til flere større bygg i Oslo, Aker og Askim.

Skjørtenvillaen

(Vestre del av sentrumsblokka)

Eiendommen heter Solheim og ble skilt ut fra nordre Hov i 1883. Hvem som kjøpte tomta er ikke kjent, men det heter at byggmester Jens Davidsen bygde huset før århundreskiftet. Det er heller ikke kjent at det har vært noen slags handels- håndverk- eller industrivirksomhet i huset, og det betyr at dette trolig er et av de tidlige bolighusene i sentrumsområdet. Vi vet at lege Chr. August Randers bodde i huset, og det er noen som mener bestemt at det var Randers som lot huset bygge og var der fra starten av sin virksomhet i Askim i 1893. Senere finner vi tannlegene Skjørten i huset – Skjørtenvillaen populært kalt, med både kontorer og leilighet .

　

Eriksen & Skaarberg pensjonat og spiseforretning

Pensjonat og Spiseforretning 18. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Samme dag som Bråteli ble fradelt Holt ble det skilt ut en tomt for eiendommen Vold. Tomten lå syd for tunet på Holt, i området der Televerkets bygg ligger i dag. Om huset ble bygd straks etter fradelingen er ikke kjent.

Eriksen & Skaarberg pensjonat og spiseforretningble drevet av Hanna Eriksen og Gunda Skårberg. Hanna var gift med politimannen Karl Eriksen, populært kalt Karl formann, og Gunda med Sigurd Skårberg. Hanna var søster til Sigurd, det var altså to svigerinner som drev pensjonatet. Pensjonatet ble senere flyttet til Vammaveien. Det er også fortalt at Sofie Fusk en tid drev dette pensjonatet.

Pensjonatbygningen lå til Chausseen, men ble senere flyttet noe nærmere Kirkegata. Den ble da mot øst liggende til Randersgate, og mot nord om lag i nåværende innkjøring fra Randersgate til Rådhusplassen. Teknisk etat med kontorer for bygningsavdelingen og brannvesenet var der i mange år. Flyttingen vakte stor interesse, fortelles det, fordi huset ble rullet på runde stokker fram til den nye tomta.

　

Stykken

Det virker som det er få som vet at Stykken er området mellom jernbanen i syd og Skolegata i nord, ca. 20 mål av Hov som ble kjøpt av Aarsten i 1895. Mot vest grenset trolig Stykken til Heimen, og mot øst stoppet området ved grensebekken mot nordre Løken, som svinget litt mot syd før den krysset nåværende gågate. Amalie Dahls hus, Uranienborg, er nemlig skilt ut fra Stykken, mens eiendommene videre langs gågata fram til Apotekkrysset er skilt ut fra Løken.

Det var tidligere mange hus i Stykkenområdet, men få igjen i dag. Husene langs Brugata (revet), Dienststelle, restene av Aarstens virksomhet i området (revet), Aarstens villa (revet), Mansrudgården (Cafe Rudolph) (revet), Mansruds lille fotoatelier, senere blikkenslagerverksted og barbersjappe (revet), Karl og Thorvald Løkens forretningsgård ved jernbaneoverganen, (revet), Øvre Smaalenenes murbygning, Fram (brent), Amalie Dahls hus, Uranienborg, Gunnengs første slakteri (revet), er bygd på tomter som er skilt ut fra Hov/Stykken.

Aarstens villa i nydelig sveitserstil til venstre, Askim Trævarefabrik til høyre i bakgrunnen, og i forgrunnen Aarstendammen. Dammen var skøytebane for ungene i området om vinteren. (Foto: Geyr Karlsens postkortsamling)

　

Landhandelen ved jernbaneovergangen

Jernbaneovergangen med Thea Nilsens landhandel til høyre. Bygningen lå litt inn i den senere dr. Randers gate.  (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Karl og Thorvald Løken bygde huset ved jernbaneovergangen i 1882 for forretningsvirksomhet. Etter Løken handlet Frans Halvorsen på Stykken fram til 1895, da A. B. Aarsten overtok eiendommen og handelen. Fra 1898 finner vi Thea Nilsen i lokalene med sitt landhandleri. Det var kanskje henne Jens Aamodth overtok etter i 1935, siste kolonialhandler på Stykken. Da butikken ble revet i forbindelse med byggingen av Trygdekassens gård i Aarstendammen, satte Ole Øvergaard opp en pølsebu der uthuset til Stykken sto tidligere.

Som flere av de andre kolonialhandlere i bygda tok også Thea Nilsen mot melk fra bøndene. I 1890-årene hadde hun ca. 20 melkeleverandører. Mye av melken ble håndskummet, og melk og fløte ble sendt med jernbanen til Oslo. Regnskapene for hennes forretning viser at hun i vintermånedene tok mot 2-3000 liter, og i sommermånedene opptil 4-5000 liter. På denne tiden var prisen 5.5 ør pr. liter håndskummet melk, 50 øre for fløte og kr. 1.84 pr. kg. smør.

　

Saga i Hovskogen

Askim Aktiedampsag og Høvleri (Tegning: Arne Lystad)

I et område av Hovskogen, mellom jernbanen og Chausseen (Skolegata), ble i 1883 skilt ut et område som ble kalt Stykken. Det året plasserte A.C. Furuholmen en transportabel tømmersag der, og grunnlaget var lagt for den første storbedriften i sentrumsområdet. Etter to års drift solgte han sagbruket til Hans og Henrik Hoff.

I 1895 kjøpte A.B. Aarsten eiendommen Stykken, 20 mål, hvor saga sto, og samme år kjøpte han seg inn i sagbruket med en tredel.

　

A/S Askim Trævarefabrik

Kommune- og forsamlingslokale. Bygd i 1898, brant i 1935. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

1896 ble skilt ut en tomt av Stykken til Grunnlovsforeningen «Yngre Konservatives Forening» og «Den konservative arbeider- og Haandverkerforening». Formålet med tomtekjøpet var å bygge forsamlingslokalet Fram, og året etter, i 1897 ble det overlatt A.C. Furuholmen å føre opp bygget.

Offisielt heter det at Fram var første kinolokale i Askim, men det blir også hevdet at det tidligere hadde vært vist noen filmer i Spinneriet. 1906 overtok Askim Sparebank eiendommen og flyttet inn med sin virksomhet. Noe av den kommunale virksomhet var også en tid lagt til Fram. Bygningen brant 1935.

På tomten etter Fram lå i noen år et lite hus hvor bygdas lastebileiere hadde sin lastebilsentral. Lastebilsentralen ble startet av Askim Lastebileierforening i 1938. Under krigen disponerte den offentlige transportformidlingen bilene og administrerte transporten, og den tidligere Lastebilsentralen var da nedlagt.

Fra 1. januar 1947 var sentralen igjen i drift, nå med fast ansatt bestyrer, og praktisk talt samtlige yrkeslastebiler var tilsluttet sentralen. Askim Viserguttkontor, som eides av lastebileierforeningen, ble administret av foreningen.

Følgende yrkessjåfører var tilsluttet sentralen: Arne Thømt, Oskar Frøhoel, Arne Nøstvedt, Olav Mortensen, Johannes Haugen, Ragnar Katralen, Svend Ytterbøl, Hartvig Heller, Bjarne Holien, Bjarne Hansen, Trygve Enger, Thorbjørn Karlsrud, Kåre Jahren, Severin Karterud, Johan Kjeserud, Chr. Olsen, Fredrik Nilsen, Arne Johs. Enersen, Kristian Sekkelsten, Arve Vang og Hans Lund.

På Framtomta finner vi dag Askim Sparebanks siste bygg.

　

Aarstad

Mansrudgården - Cafe Rudolf (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

I 1887 bygges nok et hus i sentrumsområdet. Det var Aarstad, og det blir sagt at Hans Guderud var byggherre. Huset ble også kalt Mansrudgården etter fotograf Mansrud som hadde sitt fotoatelier og sin fotoforretning der fra 1904. Etter Mansrud finner vi fotografene Bakke, Margit Strøm, Gisle Johnsen og sist Randulf Kure med fotoforretning og atelier i bygningen. I hjørnelokalet i 1. etasje hadde fra 1940 noen år Fagforeningen sitt kontor, og i samme lokaler var en tid også Vera Sveberg med sin frisørsalong. Til slutt finner vi Sparre Engers Kjolesalongen i hjørnlokalet.

Eiendommens uthus lå vest for hovedhuset, i nåværende Dr. Randersgata. Bak dette uthuset var det omtalte Mansrudsmuget, et navn som Mansrud visstnok ikke likte. Navnet har trolig sin forklaring i at en del av stien mellom Thea Nilsens butikk ved jernbaneovergangen og Chausseen (Skolegata) passerte mellom uthuset og et plankegjerde mot Møbelkunsten. Dr. Randersgate må være opparbeidet etter 1914. Et foto fra 17. mai 1914 viser at uthuset fremdeles er til stede i traseen hvor gata går i dag.

　

Skoven

 

Bospareklubbens boligblokk i Skolegata er bygd på Skoven.  Eierne i 1910 var Helene og Martin Zypriansen Løken. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Om Skoven har vært plass under Hov er ikke kjent, men tomten er i hvert fall opprinnelig Hovgrunn. Skoven er nevnt første gang i 1875, og da var det visstnok bare ei stue på tomta. Det heter imidlertid også at det var hus på Skoven allerede i 1850. Det kan kanskje være en misforståelse på noen år her, for Aabol forteller at da Chausseen ble anlagt ble det bygd tre-fire hus i Hoffskogen, og at det ene av dem var skomaker Hilmar Kastets hus på eiendommen Skoven. Aabol nevner to hus til: Hans Dammens og Haangmanngården, og beretter at alle tre hus var til stede da han skrev sin Askimhistorie i 1938.

I 1875 ble det bygd ny stue på Skoven. Det var vel i denne stua Iver Fredriksen fra Gjellestad begynte sin forretning etter flyttingen fra Holt i 1880. Hvor lenge Iver Fredriksen drev handel på Skoven er ikke kjent, men det var trolig bare noen få år. En festeseddel fra 1886 viser nemlig at da bodde skredder Anders Eriksen på Skoven.

Etter Skredder Eriksen var det trolig handel igjen i den lille stua, for i Gårdshistorien heter det at landhandler Kristian Larsen døde på Skoven i 1898, og at han var siste landhandler på stedet. Gunerius Olsen er også nevnt på Skoven. Senere finner vi Frans Nilsen på Skoven, etterfulgt av Inger Berg, som i 1910 solgte til Martin Sypriansen. I 1920 ble Skoven solgt til Hilmar Thorvaldsen Kastet, og de siste vi finner på Skoven før huset ble revet og Bospareklubben bygde sin boligblokk, er Anna og Henry Herberg

　

Guderud/Korsvoldområdet

Askim Sparebank

(Det tidligere bankbygget i hjørnet Storgata-Skolegata)

2-12-1911 skrives kjøpekontrakt mellom Mads Borge som kjøper, og H. Guderud som selger, av en parsell av Korsvold, bnr. 18 av gnr. 53 nordre Løken. Grensebeskrivelsen viser «… beliggende i vest mot Fram og Aarstad, i nord mot den gamle chaussee, i øst mot Chausseen.» Den gamle chaussee er Skolegata, og i øst mot Chausseen forteller at den nye veien som ble ble lagd fra Stordahls verksted til sentrum da jernbanen ble anlagt og krysset Chausseen ved Stordahl, også ble kalt Chausseen. Andre steder «den nye Chausse. 0187.»

Grensen mot syd er mot tomten hvor Halsbygget ble oppført. Det betyr at også Halsgården, og trolig også Gunnenggården, er skilt ut fra Korsvold.

Fram og Aarstad er fradelt gnr. 80, som er Hov, og vi får en bekreftelse på at grensen mellom Løken og Hov fulgte bekken bak noen av de senere bygninger vest for Storgata.

Det synes som Mads Borge satt med eiendommen uten å utnytte den helt til han solgte til Askim Sparebank, som bygde sin gård i 1935. Byggmestere var Brødrene Huse, og første vaktmester Arve Karlsen. Han hadde fra da sitt blikkenslagerverksted i det lille murhuset bak bankgården. 

Foruten Sparebanken finner vi gjennom tiden mange leietakere og forretninger i denne sentrale gården. Fotograf Magna Strøm, Helge Glomvik med stoffer, Christian Hoens tobakkforretning, Trygve Moens blomsterforretning og Thorleif Berggren med skoforretning.

Vi finner også frisører i gården, Håkon Børud og Gunnar Evensen i lokalet som senere ble Viggo Jensens fotoforretning, fotoatelier og kunstgalleri mot Skolegata. I øvrige etasjer var fotograf Knut Wiljugrein med fotoatelier, Thorkildsens frisørsalong, Jonas Thorud med forsikringsvirksomhet, Hønningstad med legekontor og Finn og Ragnvald Kvale med advokatkontorer.

　

Lite hus bak Sparebanken

Sannsynligvis på Hovgrunn (Stykken/Aarstad). (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Det er usikkert når det lille trehuset bak Sparebanken ble bygd. Fotograf Mansrud brukte det som fotoatelier en stund, og kan derfor være ført opp av ham etter 1900, men det er også mulig at han bare tok i bruk et hus som allerede sto der da han begynte sin virksomhet i Askim. Man vet bare at han hadde sitt atelier i denne bygningen til han senere innredet fotoatelier i andre etasje på Aarstad, med et stort vindu i veggen og taket ut mot Skolegata.  Frisør Carl Solberg var i det lille huset med sin frisørsalong. Solberg var også i Amalie Dahls hus Uranienborg (i Gågata).

Tapetserer Henry Johansen, og Waldemar Kristiansen, den siste med kunstsmie, var i det lille huset, og sist blikkenslagerne Johansen og Karlsen etter at de flyttet sin virksomhet fra Ørhns tidligere verksted i Mjørud. Etter at Karlsen sluttet, fortsatte Johansen i uthuset på sin egen eiendom, huset [nå revet] ved siden av Stordahls verksted på Osloveien (Holmerud), og Karlsen begynte på Norild.

　

Nok et hus bak Sparebanken

Sannsynligvis på grunn fra vestre Løken (Korsvold).

Blikkenslager Arve Karlsen var født i Fredrikstad i 1902, og hadde læretiden hos blikkenslager Karl A. Johansen i Fredrikstad. Av utdannelse for øvrig er nevnt teknisk aftenskole, tegneskole og studieopphold i Danmark og Sverige. Spesialist i bygning og ventilasjon. Han startet egen forretning i 1924. I 1925 kom han til Askim, og arbeidet hos blikkenslager Ørhn i Bråtali i 14 dager før han begynte eget firma i blikkenslager Gundersens tidligere verksted ved Auto. Han var der til han i 1927 overtok Ørhns verksted på Bråtali.

I 1932 kom hans bror Morten til Askim, og ett år senere nok en bror, Ragnvald. De ble begge ansatt hos Arve, og han flyttet verkstedet til andre etasje i et lite hus bak den senere Sparebanken, hvor han ble ansatt som vaktmester.

Huset ble bygd samtidig eller like etter bankbygget, og innredet med et stort rom i 2. etasje. For øvrig var det garasjer og boder for sparebankbygget i huset.

Halsgården

Thor Hals bygde sin foretningsgård i begynnelsen av 1930-årene på tomt som var skilt ut fra Korsvold. Det har vært flere virksomheter i gården. Thor Hals med fargehandel, Bjarne Aarsten med bilforretning, Anton Brække med konfeksjonsforretning, og en veskeforretning som i sin tid ble startet av Inger Hals. I andre etasje var det leiligheter, og det ble leid ut lokaler til tannlegekontor hvor tannlegene Harald Hansson, Diserud og Dollis avløste hverandre som leietakere.

　

Breviks fiskeforretning

Mellom Halsgården og Sparebanken var det en stor åpning. Inn for denne åpningen, litt bak de andre gårdene, lå Breviks fiskeforretning. Det var en liten dal mellom fiskeforetningen og gata som ble utlignet med ei trebru fra gata til forretningen. Åpningen mellom gårdene var så bred at man fra gata kunne se fiskehandlerens utstillingsvindu med utstilling av blant annet storfugl, som hang i forretningens store vindu. Det fortelles at det luktet fisk i hele området.

　

G. Gunneng Kjøtt- og pølsevareforretning

Gunnenggården, Halsgården til høyre. Nedkjøringen til slakteriet var mellom Gunnenggården og Halsgården.  (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

1905 startet Gøte Gunneng sin virksomhet i kjøtt- og pølsevarer. Det er litt usikkert hvor han var den første tiden i Askim, men i 1909 bygde han forretningsgården Gunvold inn til nåværende gågate, litt syd for den senere Halsgården, og flyttet virksomheten dit. I kjelleren var det pølsemakeri, og i et mindre hus bak forretningsgården hadde han sitt slakteri. På et kart fra før 1935 står det slakteri på dette bygget. Gunnengs gård ble senere erstattet med Ruuds moderne forretningsbygg med kjøttutsalg.

　

Uranienborg

11918 ble det skilt ut to tomter fra Hov nordre. Det var Uranienborg og Borgen. Begge er skilt ut med samme bruksnummer og begge er på 524 m2, og utbygd med et hus på hver tomte. Uranienborg var Amalie Dahls hus ut mot Storgata (Gågata), og Borgen var Øvres første murhus.

I Uranienborg finner vi tidligere to frisører, til hver sin tid. Det er Carl Solberg og Agnar Eriksen. Alfhild Gundersen var der med trikotasjeforretning, Julius og Thorvald Owren med skredderverksted og utsalg, og før 1927 arbeidet skomaker Albert Krogstad i kjelleren med skoreparasjoner. I annen etasje var til langt etter krigen Kafe Norrøna

I etterkrigstiden var lokalene i første etasje i bruk av Skattum Br. Hansen med herreekvipering, Mehren med det samme, og vi finner fru Seegaards broderiforretning og en blomsterforretning i samme etasje. Senere har det vært forskjellige andre foretninger i Uranienborg.

　

Grønvold/Romiegården

Romies bakeri på Grønvold i bakgården til Romiegården.

 Den første bensinstasjon på Grønvold.

(Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Den siste bensinstasjon på Grønvold med Vikings
 flotte dekkreklame på veggen mot Killingmo

Foto: Kai Arne Lystad

　

Det første anlegg vi kjenner på Grønvold er et garveri med vindmølle. I følge en tradisjon ble det bygd i 1865 og var i virksomhet i ti år. Ifølge andre opplysninger var garveriet der allerede i 1860. Haaheim beretter at Gulliksen var i Grønvold med bakeri i 1870. Han var trolig første baker i Grønvold, men allerede 1875 var han flyttet over til Bilit, og deretter var han i Frydheim.

Etter Gulliksen finner vi fra 1896 Oluf Berg med bakeri i Grønvold, hvor han var til han i 1916 solgte eiendommen og bakeriet til G.W. Romie og flyttet med sin virksomhet til Korsvold. (Guderudgården i Guderudparken.) Fra Korsvold flyttet han senere over til Vammaveien, hvor han hadde bakeri i kjelleren på Grindaheim (Gjestegiveriet/Jernvaren), og utsalg i Romgården. I 1904 utvidet han virksomheten med en filial i Kykkelsrud.

Oluf Berg var født i Birie i 1870, og hadde sin læretid hos O. Myhre i Lillehammer. Fra 1896 til 1916 drev han bakervirksomhet i Askim. Deretter var han noen år i Lillehammer, til han i 1927 igjen var tilbake i Askim. Sannsynligvis var det vel da sønnen Fridtjof kom med i virksomheten, som da ble døpt om til Frithjof Berg & Co. Fridtjof var før det i USA som kjøkkensjef i Chicago-Milwaukee-St. Paul & Pacificjernbanen. Tredje generasjon, Johnny Berg, fortsatte virksomheten, med utsalg på Vammaveien og bakeri i Skolegata, hvor det også var konditori.

Oluf Berg var innehaver av det første håndverksbrev i Askim, brev for baker og konditor-faget. Allerede samme år som håndverksloven ble gjort gjeldene i Askim hadde han, som det står i lensmann Engdals protokoll: «... godtgjort å fylle de foreskrevne vilkår».

I 1908 kom bakermester og konditormester G.W. Romie fra Mysen hvor han hadde bakeri. I Askim begynte han med filial i Løkken, senere i Ringsby, for til slutt å ende i Grønvold etter Oluf Berg. I 1919 bygde Romie en moderne forretningsgård med maskinbakeri og flott konditori på Grønvold. Bakeriet beholdt han i det gamle bygget. Det fortelles at Romie hadde egen brødvogn med kusk.

Noen husker ennå de små, intime båsene i det moderne konditoriet ut mot nåværende gågate (den nye Chausseen den gang), hvor visstnok «byens» finere fruer nød Romies velsmakende produkter under sin tur på «byen».

Sin læretid hadde Romie i Oslo, og før han kom til Mysen var han bestyrer for Christiania Dampbageri. Etter hans død fortsatte fru Romie virksomheten til 1945, da hun leide bort til sin svoger Ragnvald Romie som fortsatte driften av både bakeriet og konditoriet til 1959.

1928 flyttet Johannes Maseng inn i Romies nye bygg med skotøyforretning, «Askim Skotøyutsalg», i et lokale som 1931 ble overtatt av gartner Moen med blomsterforretning. 

Videre finner vi Sofie Lunders trikotasjeforretning i gården, og senere Maggi Guderuds bokhandel som ble overtatt av Bjarne Nygaard og videreført av Tore Key Kristiansen. Gjennom årene har det skiftet mellom forskjellige typer virksomheter i gården.

1933 ble det solgt en parsell av eiendommen ut mot Eidsbergveien til Norsk Brændselolje som der bygde en bensinstasjon med et lite verksted. Senere ble det bygd ny stasjon, et stilfullt og bevaringsverdig bygg som dessverre måtte vike for kapitalkreftenes ønske om en maksimal økonomisk utnyttelse av tomta med et storbygg. Sigurd Nygaard var der i mange år med sitt bilverksted og et velassortert delelager som var berømmet i stort distrikt.

　

Korsvold I

Bnr. 18 av gnr. 53 nordre Løken (Lå i Guderudparken.) Korsvold I (Foto: Askim Historielags bildearkiv)I forgrunnen: Guderudparken i dag. Korsvold I tilhøyre, til venstre forretningens lager, og bak dette den nye Chauseen (Gågata i dag). I bakgrunnen de to husene på Grønvold, og mellom dem Bilit.

 Bensinstasjonen på Korsvold. 

Korsvold I bak,  og til venstre Korsvold II (Byggekompaniet). (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

1881 begynte Karl Onstad handel på Korsvold, men det er først et år senere, i 1882, vi finner at tomten er utskilt fra Løken. Huset er visstnok bygd av byggmester Jens Davidsen, som også skal ha bygd dr. Randers villa (Skjørtenvillaen i Randersgate). Davidsen var nordlending og flyttet senere nordover igjen. 1890 overdrar Hans Guderud sin landhandel på Korsgården til Johs. Guderud og flytter sin virksomhet til Korsvold. Det heter at Guderuds forretning var den best assorterte i bygda på den tiden.

Da baker Berg solgte Grønvold til Romie, flyttet han sin virksomhet til Korsvold I, hvor han drev til han flyttet både bakeri og utsalg til Vammaveien.

Det var også pensjonat i den staselige sveitserstilbygningen, det var apotek der og i senere tid finner vi også skredder Rolf Lindberg med sin virksomhet i bygningen. Den siste i lokalene ut mot dagens gågate var Finn Boger med salg og reparasjoner av radio.

I 1930-årene var det en liten bensinstasjon på eiendommen. Den lå foran villaen, ut mot nåværende Gågate.

Øst for Korsvold I, der Speiderhuset og barnehagen senere kom, inn til Torggata, lå Guderuds kaffebreneri.

På et NSB kart som viser bebyggelsen i stasjonsområdet er det tegnet inn et større vinkelbygg der kaffebrenneriet lå. På dette bygget står det skrevet Øsfold Byggekompani. Det tyder på at byggekompaniet ble startet opp der, og senere flyttet over i Korsvold II ut mot Gågata.

　

Korsvold II

Korsvold II  (Østfold Byggekompani mot Gågata)  (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Bygningen til venstre er også en Korsvoldbygning, Korsvoll II, og sannsynligvis ført opp av Guderud etter at han flyttet til eiendommen. Midt på bygningen var det et bredt inngangsparti. Innerst i inngangspartiet var det et lite lokale hvor frisør Andersen hadde sin barbersjappe. Han flyttet senere over til elverksbygget i Torggata, til hjørnelokalet ut mot Eidsbergveien. Til venstre i inngangspartiet var inngangen til Østfold Byggekompani, og til høyre lå Guderuds landhandel.

Etter hvert forsvandt også landhandelen, og byggekompaniet overtok hele 1. etasje i gården. I 2. etasje var det kafé og leilighet., i bakgården et stort lagerbygg, og i bakgårdens lange, lave murbygning, som lå langs grensen mot Valstad (Killingmo), hadde Karl Jahren sitt bilverksted. Mellom Byggekompaniet og Romiegården hadde pølsemaker Johannessen sin pølsebu. Etter at byggekompaniet flyttet ut, var Unaas i lokalene med Askim Sport.

Sprøytehus

Når kommunen søkte NSB om tomt til sprøytehus er ikke kjent, men 25. april 1901 underskrives av Oscar Jacobsen for NSB, og O. Lingjærde for huseierne i Askim brandkommune, kontrakt for leie av tomt ved Askim stasjon for oppførelse av sprøytehus. Tomtens størrelse er ikke oppgitt, og det er heller ikke nevnt hvor på jernbanens område man ønsket å føre opp det planlagte sprøytehus. Årlig leie ble bestemt til kr. 5.00, som skulle betales forskuddsvis. Kontrakten trådte i kraft 1. februar 1901, og ble tinglest den 25. april 1901. (Sprøytehuset ble ført opp å samme tomt som den senere brannstasjonen.)

Den 27. april 1901 var det nytt møte i «Brandkomiskjonen». Det heter i referatet fra møtet:

«Til behandling faarelaa indkjøb af sprøiter m.m. og i den anledning var tilveiebragt priskuranter fra 3 forskjellige firmaer. Shand Macon (Mason?) & Co., London, Storm Martens Kristiania, og Ludvig Berg Aktiebolag, Stockholm. Af disse fandtes Storm Martens at være den billigste. I skrivelse fra gaardeiernes befuldmægtigede af sidstleden Marts d. Aar sees at brandredskaberne forudsettes anskaffet ved anbud, hvilket ogsaa brandkomiskjonen har været opmerksom paa.

Naar kommisjonen trods dette ikke har kunnet andtage de biligste tilbud vil den vesentligste grund findes i skrivelse fra brandforsikringsindretningen af 19. mai 1899. I henhold til denne skrivelse og ligeledes ved ytterligere konferanse med Konsulenter for landets almindelige b.f.r. fant man at burde anskaffe de fornødne Sprøiter fra Ludvigsberg Aktiebolag Stockholm, uagtet disse ikke var de biligste. Det blev bestemt uopholdelig at anskaffe sprøiter.

Videre bestemtes at udstede anbud paa opførelse af et sprøitehus hvis størrelse skal være 4½ x 8 x 2½ Meter, den ydre panel 7/8 toms god stafpanel, gulv 1½ tom uhøvlede planker. Undergrinnen 4x5 tomme, de øvrige bindingsverk 4x4 tommer. Bjelkelag 3x7 toms planker med 70 cm mellemrum, tækkes med flis og teglsten. Klokketaarn efter nærmere aftale andbringes paa den ene gavl, huset opføres paa pilarer. Formanden i gaardeienernes befulmektigede deltok i mødet og samtykkede i forhandlingerne.»

Chr. Løken Oluf Berg A.B. Aarsten

I møtet 9. juli 1901 behandlet og vedtok man anbud på Sprøitehuset:

Sag 1. Opførelse af et Sprøitehus, efter forudgaaende bekjentgjørelse, ved anbud og yderligere udsettelse i 14 dage vedtoges Askim Trævarefabriks anbud efter at være redusert fra Kr. 490 til Kr. 440 – firehundrede og firti kroner. Huset opføres som foran beskrevet, i fuld ferdig stand med laas og Grundet. Huset skal være ferdig 30te August 1901.

I møtet den 19. september 1901 ble det oppnevnt Rodemenn og bestemt grenser for de enkelte roder. Det ble også bestemt at det for hvert brannnummer skulle anskaffes en «beslaaet Stige, saa lang at den rækker til øverste gavlvindu, en brandhage og en haandlygte.» Til strålemester for 12-mannssprøyten ble utnevnt maler Johan Olsen, Ringsby, og for 8-manns sprøyten Johan Hansen Pedersbraaten.

Det gikk ikke så raskt med brannklokken. Først i møtet den 18. februar 1902 forelå som post 1. montering av brandklokke. Møtet sluttet seg til følgende vedtak: «Opsæting af Brandklokke, dette arbeide paalægges Branddirektøren, at paase bliver udført snarest mulig». Branddirektøren ble også pålagt «at øve større kontrol med feiermesteren saaledes at han pligter at lade sin feiebog fremvise for hver avsluttet tur». 

Brandutstyr

Av referatet fra Brandkomisionens møte den 25. januar 1901 ser vi at det til behandling forelå en anmodning fra «huseiernes befuldmektigede» om å fremkomme med overslag over «brandslukningsredskabernes kostende». Det ser ut til at det i Brandkommisionens tidligere møter hadde vært diskutert noe om dette, for formannen legger i møte fram «priskuranter og skrivelser» fra Sunde & Co., Kristiania, kommisjonær for Ludv. Bergs Verkstad aktiebolag, Stockholm. Det ble opplyst at dette firmas sprøyter ble anbefalt av landets «Almindelige brandforsikringsindretning».

I referatet heter det videre: I følge skrivelse fra samme indretning af 2den oktober 1900 og efter den under 10de august afholdte prøve af vandverket er brandkommisionen blevet paalagt at anskaffe : En ottemands– og en tolvmands sprøite. På grundag heraf tillader man sig at foreslaa anskaffet:

1 tolvmandssprøyte (katalog C 1900) 1350 kr.

1 ottemandssprøite (katalog C 1900) 1150

Frakt for samme 200

200 m. 2½ toms trykkslange med kuplinger 450

2 seil med tilbehør 340

Sprøitehus 4x7x2½ m. 300

Klokke m/m 210

Tilsammen 4000 kr.

Chr. Løken Oluf Berg A. B. Aarsten

　

Brannstasjon

Den gamle brannstasjonen foran, bak det gamle meieriet (Foto: Arne Lystad

Som ledd i kommunens fortsatte engasjement på området brann, henvendte man seg i 1926 til NSB med forespørsler om tomt på jernbanens grunn til brannstasjon. I brev av 5. august melder NSB tilbake at man på betingelser angitt i kontraktforslag er villig til å leie ut tomt for brannstasjon. Det heter videre at tomtens beliggenhet vil bli nøyaktig påvist av banemesteren i Mysen.

Det kreves i kontrakten at tomten skal brukes utelukkende til opførelse av brannstasjon og opplag av materiell for Askim bygningskommune. Leien er satt til kr. 20.- pr. halvår, som skal innbetales til stasjonsmesteren i Askim. Videre heter det at huset kan påbegynnes så snart kontrakten er sendt til sorenskriveren for tinglysning og tomtens beliggenhet er bragt på det rene.

Samme år bygges det brannstasjon på den anviste tomt, like ved jernbaneovergangen. Byggearbeidet ble kostnadsberegnet til kroner 25.000.- og satt bort til Brdr. Huse. Stasjonen ble bygget i tegl, og med klokketårn på taket.

　

«Det gamle meieriet»

Askim melkelag «Melkemottagelsesstationen»

Huset ved siden av den gamle brannstasjonen (Graff med forretning og galleri til for kort tid siden) ble bygd i 1925 for melkemottak fra bøndene. Bygget ble oppført for kr. 28.500.00 uten utgraving for kjeller. Den ble gravet ut for hånd og massen kjørt vekk med hest og kjerre. Ivar Rui var første bestyrer av Melkestasjonen, og det ble levert melk morgen og kveld, hverdag som helligdag. Det sto ofte kø til jernbaneovergangen, og Ingebret Gjellestad var vanligvis først i køen, ofte før klokken syv om morgenen, blir det fortalt.

Allerede før Askim melkelag bygde «Melkemottagelsesstationen», ble melken som fra bøndene skulle sendes til Oslo, levert på et sted på stasjonen som i 1923 av NSB ble kalt «Melkemottagelsesstation Askim.»

Allerede ved århundreskiftet (1900) hadde kjøpmennene begynt å ta mot bøndenes melk, for så å sende den videre med jernbanen til Oslo. Johs. Maseng, som handlet i Bilitt, fikk for eks. til en ordning med at Meieribolaget tok mot den melk han sendte med jernbanen. Det heter videre at det ofte var handelsbetjentenes som fraktet den av kjøbmendene mottatte melk til stasjonen.

Hvor de på stasjonen leverte melken, er ikke fortalt. I et brev fra NSB til Askim melkelag v/hr. Olaf Westbye, datert 26. april 1923, får vi kanskje dette spørsmål besvart. Det henvises i brevet til et andragende fra Askim melkelag om at «anlegg av et sidespor for «Mottagelsesstationen» foreløbig utstår», og at opp og avlastningen fortsatt skal foregaa ved melkerampen. Det legges også til i brevet at «saasnart det viser sig paakrævet og det forlanges av jernbanens vedkommende, maa dog sidesporet komme til utførelse.»

Denne saken fortsetter inn i 1924. I et brev fra distriktssjefen i NSB, datert 12. mai og stilet til Askim melkelag v/ herr Holm Oraug, henvises til skrivelse fra melkelaget av 22. mars, og det opplyses at jernbanen vil frafalle sitt krav om anlegg av buttspor. Opplastingen av melken skal ifølge brevet fra NSB fortsette på samme sted som før. Altså ved melkerampen. 

I tiden mellom 1924 og 1927 er dette problemet løst uten anlegg av sidespor. Jernbanens kart over området, datert mars 1927, rev. aug. 1929, viser nemlig melkerampen i vestenden av perrongen foran stasjonsbygningen. Der er en inntegnet firkant benevnt Melkerampe, og den ligger inn til søndre hovedspor.

Deretter gik det raskt. I brev, datert 5. juni 1924, fra NSB til Askim melkelag v/hr. Holm Oraug, opplyses at kontraktforslag for leie av tomt er utferdiget. Det opplyses videre i brevet at tomten er oppmålt til 150 m2, og at halvårlig tomteleie, etter en pris av kr. 1.20 pr. m2 pr. år, blir kr. 90.00, som skal innbetales forskuddsvis til stasjonsmesteren i Askim. Brevet avsluttes med at «naar kvittering fra sorenskriveren om at kontrakten er innlevert til tinglysning, kan arbeidet med melkestasjonen iværksettes etter forutgaaende henvendelse til banemester Fennefoss, Mysen.»

Vi får altså her vite at Askim melkelag har søkt om tomt på jernbanens grunn. Det vil vel si tomt til den senere «Melkemottagelsesstation» (det gamle meieriet). Brevet avsluttes med at såsnart tomten er utstukket og oppmålt, vil kontrakt bli tilstilt Melkelaget.

Kontrakten, som er tinglyst 13. juni, er for NSB undertegnet av Gotfr. Furuholmen, og for Askim melkelag av Holm Oraug. Kontrakten er ikke datert, men det opplyses at den gjelder fra 1. juli 1924.

I januar 1941 flyttet meieriet inn i nye lokaler øst for Guderudparken, og det ble for NSB aktuelt å vurdere kontraktforholdet om jernbanens bortleie av grunnarealet til det gamle meieriet. NSB tilskriver i den anledning And/S Askim Meieri og ber om å bli meddelt om det kan bli anledning til for NSB å erverve den gamle meieribygning. Om dette er aktuelt, ber man om å bli meddelt hva det forlanges i kjøpesum for bygningen.

I brev datert 12. september 1941 til Askim Meieri meddeles at NSB ikke er kjøper av meieriets gamle melkestasjon i Askim. Man forslår også at det blir opprette ny kontrakt som vil gi meieriet anledning til framleie av såvel forretningslokaler som beboelsesrom. Man forbeholder seg dog at all framtidig forandring i leieforholdet bare må skje med jernbanens samtykke. Jernbanen forbeholder seg også for eget behov (eller for sine fungsjonærer) første rett til å leie leiligheten hver gang den måtte bli ledig.

Samtidig meddeles at det vil bli sluttet egen kontrakt med nåværende leier av bygningen, Ivar Rui, om leie av tomt mot jernbanen for have og gårdsplass.

I brev av 21. oktober 1947 bekrefter NSB med kart det område som Ivar Rui 1941 fikk leie til tomt og gårdsplass. Området blir oppgitt å være 140 m2, og berøres ikke av området som er leid bort til Askim Kommune til park. (Den lille parken ved siden av brannstasjonen.)

Etter opphør av melkemottak handlet Ivar Rui kolonialvarer i bygningen, senere finner vi Sandsmark i lokalene med Kristelig Bokhandel, og Daniel Unaas flyttet sin sportsforretning fra Øvrebygget til de gamle meierilokalene, hvor han også hadde isbar med salg av is. Han benyttet også den tilliggende gamle brannstasjonen. Seneste leier av de gamle meierilokalene var Graff med kunsthandel og galleri.

Træsliberiets lager ved stasjonen

1901 ble det anlagt et jernbanespor fra Kykkelsrudanlegget til jernbanestasjonen. Denne kommunikasjonslinjen ble nyttig for blant annet transport av Glommens Træsliberis tremasse i baller, som skulle sendes videre til Kristiania. For lagring ved stasjonen før videreforsendelsen ble det bygd et stort lagerhus på lasterampen på nordsiden av sportraseen.

　

Stasjonsområdet

Stasjonsbygningen under oppførelse. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

Kart over en del av stasjonsområdet. Tegning: Arne Lystad

Stasjonsområdet begynner litt øst for Osloveien Bil og fortsetter fram til jernbaneovergangen i en smal stripe mellom den tidligere Chausseen (Byveien/Osloveien/E-18) og jernbanelinjen. Fra jernbaneovergangen finner vi jernbanens område også på nordsiden av linjen, og på sydsiden mellom linjen og Jernbanegata og videre østover til jernbanovergangen ved Askim Sag- og Høvleri.

Stasjonsområdets historie begynte da Østre linje ble besluttet lagt over Langnes/Gurud og videre østover mot Mysen. Det forelå flere alternativer til stasjonsplassering på jernbanetraseen gjennom Askim. Da det ble en realitet at det skulle bygges jernbane gjennom Indre Østfold ble tre alternative linjevalg utredet. Foruten den linje som ble valgt, den nåværende, var det stukket en linje over Askim - Grøttvet - Guderud, med stasjon ved Fusk. Tredje alternativ var en linje over Langnes - Gurud - Hov - Skjørten - Lindhol - Eidsberg kirke, med stasjon ved Gurud.

Stortinget bestemte imidlertid at linjen skulle gå over Mysen. Av en eller annen grunn falt Gurud fra som stasjonssted, og valget sto mellom Henstad/Bilitt eller Langnes, som også var foreslått. I et møte 23. april 1878 behandlet herredsstyret saken og påpekte i et andragende til jernbanedireksjonen at man så det som fordelaktig at stasjonen ble lagt ved Henstad/Bilit fordi det der var et kommunikasjonsmessig knutepunkt, -«hvor veier fra alle kanter av bygda og fra nabobygdene Trøgstad og Eidsberg krysser hverandre».

1. Halstvedt - Bilit - Askim kirke - Kolstad - Holter - Heller – Radderud – Trøgstad.

2. Bilit - Henstad - Eidareng - Rud - Krage bru. Denne brua gikk over bekken som danner grense mellom Askim og Eidsberg, like før Kråka gård i Eidsberg.

Om veien gikk fra Henstad til Korsegården, eller over Trippestad, er ikke nevnt. Dette var rodebelagt vei til den nordre del av Eidsberg, og den ble brukt lenge etter at chausseen (Eidsbergveien/E18) ble tatt i bruk 1857.

3. Bilit - Løken - Hoen - Sekkelsten - Fusk.

4. Bilit - Henstad - Grøttvet - Trippestad, hvor veien gikk inn i veier videre: til venstre mot Onstadsund, til høyre over Hoel/Mørkved til Trøgstad og Eidsberg, og over Sekkelsten til Lekum i Eidsberg.

5. Veien fra Bilit over Korsegården - Hoel - Mørkved er også nevnt som Trøgstadvei. Ved rodeinndelingen i 1927 var den ikke med, men ved den nye inndelingen som ble lagd på grunn av at Chauseen kom, var veien over Korsgård rodebelagt.

Stasjonen ble ikke lagt ved Henstad/Bilit, men den endelige plassering var så nær det ønskede stedet at det trolig ikke hadde noen praktisk betydning.

I det etterfølgende er beskrevet noe av utviklingen i stasjonsområdet etter at det 1. juli 1900 ble skrevet kontrakt mellom NSB og Askim kommune om leie av tomt til arresthus.

Grunnlaget for de fleste opplysningene i historien er noen dokumenter Hans Døhl hadde tilgang til, og som han ønsket jeg skulle formidle videre på en eller annen måte. Noen av dokumentene er vanskelig å tolke fordi kartgrunnlaget det henvises til mangler. De skaper spørsmål isteden for å gi svar, men de tolkbare dokumentene har klarlagt en del som tidligere var noe usikkert i stasjonsområdet.

Kartene som lå ved dokumentene var delvis noe uklare, i andre tilfeller så store at på en forminsket kopi ville teksten bli uleselig. Kartene er derfor kopier jeg har tegnet av originalkartene.

Udaterte notater:

a. Parsell «Nordland», 52/75. Området ved Lysverkgården, rampen og gamle lagerhus tilhører Landmannslaget. (Lysverkgården er tydeligvis allerede bygd da notatet skrives.)

c. Askim kommune overdratt sin del i lagerbygningen til Askim landmannslag.

d. Mølleanlegget overdras Askim mølle.

Arresten

Det lille huset til høyre for jernbaneovergangen var Askims første arrestlokale. Foto fra 1903. (Foto: Askim Historielags bildearkiv)

1. juli 1900 ble av Oscar Jacobsen for NSB og ordf. Simen Hoel for Askim kommune undertegnet kontrakt om leie av tomt på jernbanens grunn til arresthus. Tinglest 2. august s.å. Man ble enige om husets plassering (ved jernbaneovergangen), og det ble avtalt en årlig avgift på kroner 5.00 som skulle betales forskuddsvis. Neste gang vi finner arresten nevnt er i formannskapets møte 6-11-1902, hvor det fattes følgende vedtak: Oppførelse av arresthus kr. 1000.-, hvilket ikke er budsjettert.

18 år senere, i 1918, dukker arresten igjen opp på det kommunale sakskart. I formannskapets møte den 30. desember, i sak 9, vedtas enstemmig at « … herredsstyret anbefaler ubetinget kommiteens forslag om at staten skal bidrage til udgifterne ved det extraordinære politi ved siden av lensmannen – også ordenspolitiet – da dette er i høi grad (?), liksom staten bør bidrage til bygning av arrestlokale, hvor (?) ansees nødvendigt. Mulkter for overtråelse av politived- tægterne bør tilfalde vedkommende kommunekasse.»

Det nevnes ikke i hvilken sammenheng man skal se dette vedtak, men det er sannsynlig det er en forløper for et vedtak i formannsskapets budsjettmøte den 13. februar 1919 i sak 2 b, Rets- og Politivesen: Til Arresthuset kr. 500.-. Hvorfor det er behov for bevilling til arresthuset er ikke nevnt.

Neste gang vi finner arresten behandlet i formannsskapet, er i sak 10 i møtet 6. juni 1919. Der heter det: «Tomtekommiteens formand oplyste at der var erhvervet tilbud om tomt på jernbanens grund for Arresthuset for en aarlig leie af kr. 20.00, hvilket tilbud det enstemmig besluttedes at motta. Det overlates likeledes enstemmig til kommiteens formand og ordføreren at faa arresthuset flyttet billigst mulig.»

Her kommer det tydelig fram at arresthuset skal flyttes til ny tomt, og denne flyttingen får vi bekreftet på flere måter, bl. annet i svaret fra NSB til Askim kommune på søknad av 27. april 1919 om tomt. I svaret skriver distriktssjefen for NSB at den «tidligere kontrakt blir gjort gjeldene for den nye tomt, dog slik at avgiften forhøies til kr. 40.00 pr. år, hvilket man anser som passende efter nutidens priser.» Kontrakten gis en påtegningom dette, og om husets forandrede plassering fra 1. juni 1919, til hvilken tid man går ut fra at flyttingen kan være foretatt.

Ved å sammenligne arrestens beliggenhet på et bilde fra 1909, og beliggenheten på senere kart, får vi også bekreftet at arresten er flyttet. Bildet viser at arresten i 1909 lå overfor Hoffgård østre og Hovsveien, mens et kart fra før 1935, men etter 1919, viser arresten beliggende overfor Myrvold. (Bjerke, senere Graff.)

Bokhandelen

38. Foto: Askim Historielags bildearkiv

I murhuset ved jernbaneovergangen hadde Bjarne Guderud sin bokhandel. På folkemunne kalt «Den grønne bokhandelen.»

Bygningens historie begynner i 1915. Den 22. mars søker A. B. Aarsten Norges Statsbaner om å få leie en tomt på jernbanens grunn ved Askim stasjon. Dette blir innvilget, og 1. mai s.å. undertegnes av begge parter kontrakt for tomteleie. I søknaden fra Aarsten heter det at han ønsker å føre opp et opplagshus på tomten. I kontrakten blir oplagshuset definert som hus for opplag, salg og utstilling av «Bacula», en forskalingsduk som Aarsten produserte i samarbeide med ingeniør Monrad Hansen. Det er ikke nevnt om huset skulle føres opp i tre eller mur.

Tomtens størrelse var 70 m2, og leien skulle betales halvårlig med kr. 5.-. Det ble understreket i kontrakten at tomten måtte bli å benytte kun til det omsøkte formål, og om det skulle bli aktuelt med en bruksendring måtte det innhentes samtykke fra jernbanen.

Det går ikke frem av hverken brev eller kontrakt hvor den omsøkte tomt lå, men i et senere brev avdekkes at det var tomten hvor Guderuds bokhandel lå, like ved jernbaneovergangen, og at Guderuds bokhandel var i Aarstens tidligere lagerhus. I brevet, som er datert 14. april 1924 og stilet til Askim Bokhandel, v/Bjarne Guderud, henviser distriktssjefen for NSB nemlig til Aarstens hus på tomt leid av NSB, og at «Dette hus anvendes nu til Deres bokhandel».

Men det er mer interssant i dette brevet. Distriktssjefen opplyser at NSB har kontrakt med Narvesens kioskkompani om salg av bøker og aviser m.v. på jernbanestasjoner, og at jernbanen av den grunn ikke kan tillate Guderud å drive boksalg på jernbanens grunn. Dette viser at Aarsten har leid ut huset til Guderud uten først å søke jernbanen om bruksendring, slik det var stilt krav om i kontrakten.

Brevet til Guderud avsluttes med en anmodning om «straks at ophøre med boksalget og ryddiggjøre tomten innen 1ste juli 1924».

NSB og Bjarne Guderud må imidlertid ha kommet fram til en ordning av dette, for 3. juli s.å. får Guderud et nytt brev fra distriktssjefen i NSB, hvor det heter at A.B. Aarstens kontrakt på leie av tomt på jernbanens grunn kan overføres til ham fra 1. juli s.å. Leien ble satt til kr. 70.- pr. halvår, og det nevnes ikke noen begrensninger i bruken av huset, for eks. forbud mot boksalg, som ble framsatt i brevet av 14. april. En forutsetning for overtagelse av Aarstens kontrakt med NSB var imidlertid at «bygningen påbygges i 2 etasjer, saaledes som den fra Øiestad oversendte tegning viser». Det er naturlig å tolke formuleringen «påbygges» som et krav om å bygge en etasje over den allerede eksisterende første etasje.

Det synes da klart at Aarstens opplags/utstillingshus var en 1-etasjes bygning i mur, som Guderud, for å få en kontrakt med NSB, utvidet til en 2-etasjes bygning. Det ser ut til at påstanden om at Bjarne Guderud bygde «Den grønne bokhandel’n» ved jernbaneovergangen må modifiseres. Forestillingen har trolig oppstått etter at han bygde på en etasje, slik NSB forlangte.

Grindstad

Ole Øiestad (Våningshus, fiskebod og ishus)

Etter søknad av 23. februar 1923 og konferanse med NSB 19. juni s.å. fikk Øiestad tillatelse til å «oppføre beboelseshus på det leiede areal ved Askim.» Huset skulle bygges i overensstemmelse med framlagte tegninger, og under forutsetning av at Askim bygningskommune ga sitt samtykke til bygningens oppførelse. Samtidig ble det gitt tillatelse til at arealet fram til jernbanens gjerde ble leid bort til have og uthus, slik som vedlagte blåkopier viste. For dette areal, som var målt til ca. 260 m2, ble det beregnet en årlig leie av kr. 30, slik at den samlede halvårlige leie ble kr. 110.

28. juni 1923 søker Ole Øiestad igjen NSB om tomt på jernbanens grunn ved Askim stasjon. På denne tomten skal føres opp en fiskebod og et ishus. Søknaden blir innvilget, og 1. august 1923 blir undertegnet kontrakt for leie av 80 m2 til en pris av kr. 1.- pr. m2 pr. halvår. Kontrakten skal gjelde fra 1. august, og leien skal betales forskuddsvis hvert halvår med kr. 80.-.

I slutten av 1927, eller i januar 1928, har Ole Øiestad igjen søkt om å få leie et areal av jernbanens grunn. 1. februar undertegnes nemlig kontrakt for leie av 75 m2 til opplag av is og tomkasser. For dette skal leieren betale 50 øre pr. m2, og leien skal betales forskuddsvis hvert ½-år med 37 kroner og 50 øre.

Under henvisning til skrivelse fra NSB ble det i brev av 27. august 1937 meddelt Øiestad at hans kontrakt angående leie av 340 m2 tomt ved Askim stasjon var overført til fru Helga Øiestad fra 1. september s.å.

23. september 1937 ble det utferdiget nytt skriv fra NSB angående Øiestads tomt. Det henvises til at det i kontrakten er anført det leiede areal til 394 m2. Det leiede areal utgjør imidlertid 349 m2, og man ber om at kontraktseksemplaret blir rettet i overensstemmelse med dette. Leien er imidlertid fortsatt kr. 110.-.

Det ser ut til at Øiestads lagring av tomkasser o.l., som han får kontrakt om plass til, har utviklet seg noe uheldig. I rek. brev fra NSB til Ole Øiestad, datert 20. desember 1939, henvises til at NSB fra Askim Helseråd har mottat klage over «de uhygieniske tilstander som følger med Deres lagerhus og lagringen av tomkasser o.l. på jernbanens grunn like ved Askim st.» Det heter videre i brevet at «...vi tidligere gjentagne ganger har påtalt forholdet overfor Dem, med anmodning om å rydde opp på tomten, uten at det dog har ført til tilfredsstillende resultat.» Som følge av det refererte rot blir leieforholdet oppsagt med 3 – tre måneders varsel fra 1. januar 1940 å regne. Videre skal lagerhuset være fjernet ved leiefristens utløp, den 30. mars 1940, og tomten helt ryddet.

20. februar 1940 skriver NSB nytt brev til Askim Helseråd. Under henvisning til Askim Helseråds «påtegning av 3. januar i år» meddeles at man etter de foreliggende oplysninger vil la leieforholdet fortsette inntil videre. 

Samtidig skriver NSB til fru Øiestad, som siden 1. september står som leier av tomten, at man fremdeles finner forholdene på tomten alt annet enn tilfredsstillende. Man har imidlertid funnet at etter de foreliggende omstendigheter kan leieforholdet fortsette inntil videre, og at den oppførte isbinge kan bli stående. Tillatelsen gjøres imidlertid betinget av at det må ryddes grundig opp på tomten, og at den også i fremtiden holdes ren og i ordentlig stand. I motsatt fall vil leieforholdet bli oppsagt med 3 måneders varsel.

1949 er det definitivt over for Øiestad. 28. februar meddeler distriktssjefen i NSB til Askim kommune at kommunen «kan få leie den tomt det tidligere arrestlokale var beliggende på, samt det tilligende tomteareal som nå er bortleid til herr O. Øiestad for lagring av is og fiskekasser.» Det siste areal på betingelsen av at tomten kan bli ryddiggjort. Det meddeles samtidig at man har tilskrevet Øiestad og sagt opp leieforholdet for området med frist til utgangen av august måned.

Videre opplyses at kommunen kan få leie det trekantede stykke, beliggende mellom riksveien, linjen og telefonsentralen for å gi det parkmessig behandling. For disse områder, som blir å behandle parkmessig uten utgift for jernbanen, må kommunen betale en nominell leie med kr. 12.00 pr. år.

Så kommer et avsnitt som er vanskelig å tolke: «For såvidt angår spørsmålet om å få legge en del av det tidligere arrestlokale, som nå skal oppføres som provisorisk snekkerverksted på jernbanens grunn, tør man forhøre seg om dette er eneste løsning. Man er ikke stemt for å få en såpass ildsfarlig bedrift på dette sted. Leiekontrakten for den tomt det nedrevne arrestlokale lå på er såvidt sees tinglyst, og må nå avlyses. (Arresten var tydeligvis revet på dette tidspunkt.)

I rek. brev til Øiestad, datert 6. april 1949 bekreftes at leieforholdet er oppsagt: «Det ved kontrakt av 1. februar 1928 leiede tomteareal ved Askim stasjon for lagring av is og tomkasser, har etter hva der er meddelt, virket svært rotet, og leieforholdet oppsies herved med den i kontraktens punkt 10 nevnte frist 6 – seks måneder. Tomten, som er tenkt til park, må være ryddet innen utgangen av august måned 1949.»

3. august 1949 har kommunen sendt brev til NSB om leie av et areal på 215 m2 til park. Dette kommer fram i svar fra NSB, datert 12. september s.å., hvor det henvises til kommunens brev av 3. august. Hvor dette areal lå er ikke nevnt, men siden det i brevet henvises til at kontrakten av 1. juli om leie av tomt til arresthus da utgår, må det omsøkte parkområde være der hvor arresthuset lå etter at det ble flyttet i 1919, altså nord for Bjerke/Graff.

Senere leietaker i Grindstad: Kjoshagens fiskehandel, frisørdame Hildur Øiestad, Torstein Haug med kjolesalong, frisør Gunnar Wammeli, lampeforretningen Lyskilden og frisør Morten Lilleng. Det var også leiligheter i huset.

Slagter Peder Dahl

(Butikklokale ved siden av Grindstad

Hans Grythe kom fra Varteig under forrige verdenskrig og begynte slaktevirksomhet i Askim sammen med Peder Dahl. Dahl hadde da lenge vært i virksomhet. I januar 1904 averterer han nemlig Fersk Flesk og Sild hos Slagter Dahl. Det er ikke oppgit hvor han solgte disse varene, men det var kanskje i Ringsby. Chr. Løken annonserer nemlig at Den av slagter Dahl benyttede kjødbutikk er tilleie. Det må vel tolkes som at Dahl fram til da hadde leid lokale i Ringsby.

Den 4. april 1923 søker Peder Dahl om tomt til butikklokale på jernbanens grunn ved Askim stasjon. Søknaden innvilges på visse betingelser nedfelt i skriv av 18. april 1923, og kontrakt datert 1. mai 1923 s.å.

Ifølge kontrakten er tomten 50 m2, og det gis tillatelse til å føre opp et butikklokale. Det understrekes at hvis tomten ønskes benyttet til annet enn det omsøkte, må tillatelse innhentes fra jernbanens vedkommende. Leiern plikter å gjerde inn tomten, og kontrakten gjelder for 6 måneder fra 1. mai 1923, og regnes å fortsette uforandret medmindre leieforholdet ikke oppsies fra noen av sidene. Den halvårlige leie kr. 50.- innbetales forskuddsvis til stasjonsmesteren, Askim. I et tillegsskriv gjøres oppmerksom på at jernbanen muligens vil få bruk for omhandlede tomt i eget øyemed, og at kontrakten av den grunn kan bli oppsagt med 3. måneders varsel. Butikklokalet bør derfor utføres med henblikk på bortflytting.

Sannsynligvis var Grythe og Dahl sammen om søknaden, for først fra 1925 hadde Grythe eget firma. I Det Norske Næringsliv heter det at Grythes forretning ble startet i 1925 og var en direkte fortsettelse av Peder Dahls forretning. Det betyr vel at samarbeidet med Dahl da var opphørt. At Dahl var ute av bildet bekreftes trolig også at det lille huste han bygde på leid tomt av NSB ble kalt Grythebua fordi Grythe hadde utsalg der. Men det ser ut som Grythe ikke har overtatt leieforholdet med NSB på den tiden, for først i 1929 får stasjonsmesteren i Askim melding, datert 4. mars, om at kontrakt med Peder Dahl, datert 1. mai 1924, og kontrakt med Johs. Dahl, datert 1. juli 1924, om leie av tomt ved Askim stasjon fra 1. januar 1929, var overtatt av Hans Grythe.

Gjennom årene var det flere virksomheter i det lille huset etter Dahl. I begynnelsen av 1930-årene var det sportsforretning i huset, jøden H. Schuster var der med klær. Schuster bodde på Hobølhagen, men forsvant fra Askim i begynnelsen av krigen. Senere var skomaker Kolbjørn Lund der med med sitt verksted, og den siste i det lille huset var skomaker Evensen.

Skomakermester Nils Jonny Evensen var født i 1893 i Oslo. Læretid hos kgl. Hoffskomaker H. A. Solberg i Oslo. Utdanning for øvrig: modellørkurs i Tyskland, studieopphold i Leipzig og Nürnberg. Arbeidet i Danmark til 1916. Mange husker vel ennå skomakeren i det lille huset som ble bygd av Peder Dahl ved siden av Øiestads hus på Osloveien, også kalt Grytebua. Verkstedet, som het Askim Skoreparasjonsverksted, ble drevet av Rolf Evensen og hans far, og var i virksomhet til langt etter krigen. Ved siden av vanlig reparasjonsvirksomhet og produksjon av nytt fottøy, sydde man også fotballstøvler. 

Ordtak får i blant bekreftelse på de underligste vis. «Nød lærer naken kvinne å spinne», lyder et gammelt ordtak, men Rolf Evensen går god for at nøden også lærer skoløse folk å sko seg. Han forteller at det under krigen kom folk med gamle vesker, kofferter og lignende og uttrykte ønske om å få disse gjenstanden omgjort til fottøy, hvis det var mulig. Det var ofte mulig, forteller han. Det er forståelig at det var å foretrekke en koffert på beina framfor datidens papir- eller fiskeskinnsko, og med den labre reisevirksomhet under krigen, var det vel lite behov for kofferten til dens påtenkte formål. I 1954 sluttet Rolf Evensen i virksomheten, men Evensen senior fortsatte enda en tid i de gamle lokaler.

　

Johs. Dahl

Forretningslokale

31. mars 1924 søker Johs. Dahl NSB om leie av tomt ved siden av Peder Dahls tomt for oppføring av forretningslokale. Det er ikke oppgitt hvilken virksomhet som skal drives i forretningen. Søknaden innvilges under forutsetningen at tomten benyttes til omsøkte formål. Leien er satt til kr. 1.- pr m2, og leien skal betales forskuddsvis med kr. 50.- hvert halvår. Hvis det ønskes oppføringer av andre bygninger, anlegg av vei eller spor til denne, kan dette skje kun etter innhentelse av tillatelse av jernbanen. Forlanger leieren av tilstøtende tomt gjerde, er han forpliktet til å delta deri for en halvdel.

　

Telefonsentralen

9. januar 1917 blir det skrevet kontrakt mellom NSB og Øvre Østfold telefonselskap om leie av tomt for opførelse av ny telefonsentral med bolig for bestyrerinnen, samt opplagshus. Dette var den andre sentralen i sentrum. Den første lå rett overfor jernbaneovergangen.

Utdrag av kontrakten:

Hovedstyret for Statsbanene bortleier til Øvre Østfold telefonselskap tomt ved Askim station av størrelse ca. 300 kvadratmeter paa følgende betingelser:

1. Leieren betaler i aarlig leie kr. 20.oo. Leien erlægges forskudsvis for hvert aar med 20

kroner.

2. Tomten benyttes udelukkende til ovennævnte øiemed. Ønskes tomten benyttet paa anden maate utkræves dertil samtykke fra jernbanens vedkommende.

De paa tomten opførendes bygninger maa anbringes i en saadan avstand fra nærmeste skinne, som av jernbanen bestemmes, og opføres efter jernbanen godkjente tegninger. Forøvrig maa de paa tomten beroende gjenstande eller oplag ikke lægges nærmere sporene end 2.5 meter fra nærmeste skinne.

Det heter videre at vei eller spor til eller over tomten ikke kan anlegges uten samtykke fra jernbanen, at utgifter forbundet med slikt er jernbanen uvedkommende, og at hvis eieren ønsker å sette opp gjerde rundt tomten, må dette godkjennes av NSB.

Det fremgår ikke når byggearbeidet skulle starte, men 24. september s.å. får stasjonsmesteren oversendt gjenpart av kontrakten. I noen av de andre tomteoverdragelsene har søkerne fått beskjed om at tomten skulle påvises av stasjonsmesteren. Dette er ikke nevnt her, men sannsynligvis foregikk det slik også denne gang. Det synes derfor som byggingen av sentralens hus kanskje ikke kom i gang umiddelbart.

21. desember 1920 får stasjonsmestern i Askim beskjed om at leieforholdet og kontrakten fra 1. juli 1920 er overdratt Telegrafstyret i Kristiania, som fra 1. januar 1921 skal betale tomteleien. 7. juni 1930 sender distriktssjefen brev om at avgiften for den av 9. januar 1917 leiede tomt på 300 kvadratmeter, er forhøyet til 50 øre pr. kvadratmeter. Det ser ut av brevet som det også er inngått en avtale om leie av også tomten mellom telefonselskapets leide tomt og arrestlokalet, for i samme brev gjøres oppmerksom på at denne tomten leies i fast regning for 5 øre pr. m2 pr. måned.

23. mai 1932 sender distriktssjefen brev til Det norske Telegrafvesen, Mysen, hvor han ber om at tomten mellom telefonanleggets hus og Askim arrestlokale ryddiggjøres, og at leie for denne del betales fra og med 1930 inntil tomten er ryddet. Han ber samtidig om at den ved skrivelse av 7-6-1930 forhøyede avgift for den ved kontrakt av 9. januar 1917 leiede tomt, innbetales til Askim stasjon. 

Senere er tomten mellom telefonsentralens hus og arresten lagt inn i kontraktforholdet. I brev av 8. mai 1933 heter det nemlig at «Fra 1. januar 1933 omfatter det til Telegrafvesenet bortleiede areal ved Askim ca. 380 m2, årlig leie kr. 100.00 fra samme dato.» Det er altså lagt til 80 m2 til de opprinnelig bortleide 300 m2. Det betyr at telefonselskapet nå leier hele området fra Hans Dahls tomt til arresttomten.

Det neste brev vi finner om dette leieforholdet er datert 19. mars 1938. Av dette brev fremgår at underveis har tydeligvis den ene hånd ikke visst hva den andre har gjort. I brevet av 8. mai 1833 er bekreftet at fra 1. januar 1933 omfatter leien hele området mellom telefonvesenets bygning og arrestlokalet, med en årlig leie av kroner 100.00, men i i brevet av 19. mars 1938 heter det «da telefonanlegget har benyttet omhandlede tomt (mellom telebygningen og arresten) i lengere tid uten at foreskreven avgift er blitt avkrevet, kan vi gå med på at leie beregnes fra 1. januar 1938.» (2 øre pr. m2 pr. måned).

I 1947 er Telegrafverket fortsatt leietager på stasjonsområdet. Stasjonsmesteren får da brev fra distriktssjefen hvor denne minner om at leieavgiften for televerkets tomt skal betales forskuddsvis med kr. 100. - pr. år, og 27. oktober s.å. kommer en underretning til Stasjonsmesteren om tilsendt brev vedrørende innbetaling av Telegrafverkets avgift for leie av tomt ved Askim stasjon.

　

Jernbaneovergangen ved Askim Station

Det pågikk lenge diskusjoner om å bygge bro ved jernbaneovergangen. Det var brevveksling mellom Amtstinget og NSB om denne saken, uten at enighet ble oppnådd. Og Øvre kommenterte selvsagt det som forgikk i flere artikler. En av dem er gjengitt i det etterfølgende.

Paa det Standpunkt Spørgsmaalet om en eventuel Broovergang over Jernbanelinjen ved Askim Station nu staar, kan man være temmelig sikker paa, at det vil tage Tid, før dette vil komme til endelig Afgjørelse. Jernbanstyrelsen har tilbudt sig at betale Broens Kostende med et Beløb af 8600 Kroner, men forøvrigt intet til veien. Amtstinget fandt intet at vilde bevilge; men mente at det her var Jernbanens Pligt at betale alle Omkostninger vedkommende Forandringen. Den samlede Overslagssum for Udførelsen af denne Overgang andrager til 19.000 Kroner – som man ser er en ganske anseelig Sum.

Imidlertid generer den nuværende Ordning i høieste Grad det trafikerende Publikum. Det er jo ikke alene Stasbanernes regelmessige Jernbanetog, der hindrer Trafiken, men ogsaa Glommens Træsliberis lastetog, der trafikerer mellem Askim Station og Kykkelsrud. At det vilde være af største interesse for de Kjørende, som dagstødt i længere Tid maa vente i lange Rækker ved Grinden ved Overgangen, om der ialfald blev en forløbig Forandring, er selvsagt. Vi er av mange Interesserede anmodet om at omtale samme i vort Blad. For at faa disse Interesserdes mening saa fyldigt som mulig, har vi henvendt os til en Flerhed af disse, og det netop Mænd som dagstødt trafikerer Overgangen. Merkelig nok er der ogsaa Enstemmighet blandt disse for, at Grindene ved Overgangen burde tages aldeles væk, og at Passagen blev fri, samt at hver især ser sig for, naar han i Togtiden passerer Overgangen.

Som ordningen nu er, maa en av Jernbanens Folk være tilstede og lokke op og igjen Grinden. Om man fik istand en Ordning, saa disse Grinde toges væk, kunde man vel gjøre Regning paa, at samme Jernbanemann kunde blive stasjoneret ved Overgangen som en Vakt, naar Toget passerede. Paa den maade behøvde man jo ikke at vente optil 15, ja 20 Minuter, paa at lade et tog passere før man selv kunde slippe over.

Hvad Kykkelsrudtoget angaar, kjører ikke dette paa bestemte Klokkeslet, og behøver ikke at være fremme paa Minuttet, saa man maate kunde forudsætte at dette passede sig selv og passerede Overgangen med en saa sagte fart, at ingen fare dermed blev forbunden. Det er jo mange steder, hvor Godstog passerer gjennem lange Gader i sterkt i stærkt trafikerede Strøg. At der behøvde at bli nogen større Fare end nu er Tilfældet forbunden ved en Ordning som antydet, tror vi ikke. Det er jo ogsaa nu kun paa den ene Side af Linjen at Grinden Stænges, medens den anden staar helt aaben lige for Næsen paa de Trafikerende. Eller om der anskaffedes en automatisk Bom, i lighed med de, der benyttes saa mange Steder i Udlandet. En saadan Boms Kostende vilde ialfald bli kun en Brøkdel af hvad den nye Broovergang er kalkuleret til.

Et andet Spørgsmaal av ikke mindst Vigtighed er om de Trafikerende vilde blive tjent med at faa Broen paa det nu paatænkte Sted. Der vilde blive en betydelig Stigning paa begge Sider mod Broen, og selve Broen bli liggende i en skarp Kurve. Med tunge Læs paa Holken om Vinteren vilde en saadan Overgang ha sine Besværligheter.

Det vilde være ønskeligt om herresstyret vilde udtale sin mening om dette Spørgsmaal. Det maatte visselig kunde lade sig ordne at faa istand ialfald et forsøg med at lade Overgangen staa aaben uden Grinder. Skulde det vise sig, at der blev Utilfredshed dermed, kunde man jo let komme tilbage til den nuværende Ordning. Skulde det derimod vise sig, at en saadan ny Ordning var tilfredsstillende, var jo 19.000 Kroner sparet. Samtidig vil vi opfordre Interesserede gjennem vore Spalter at udtale sin mening om dette Spørgsmaal. (Øvre 3-9-04)

Fortau

Herr Redaktør.

I anledning en Notis i forrige Nr. af deres Blad betitlet: «Gaa ikke paa Jernabenlinjen» kom jeg til at tænke paa de mange, der spadserer paa Linjen paa Overgangen (Krydset ved Telefonstationen) til Jernbanestationen. Som bekjendt er Kjøreveien paa denne Strækning noksaa slet mangen gang; heller ikke findes der nogen Plads at gaa af Veien for Kjørende, saa man risikerer at blive oversprøitet med Søle, naar der kjøres hurtigere end i Skrit. Nævnte Strækning er ogsaa en rigtig «Sprutevei», haard under med løs Sølevælling ovenpaa.

Nedskriveren tror, og det med Sikkerhed, at dette er Grunden til, at de fleste benytter Linien. Ikke saa at forstaa, at jeg mener man har nogen ret hertil, om man saa skulde svømme i Søle for at komme til Stationen. Nei langt derfra, men det er dog saa fristende. Linien ligger der saa tør og fin. Her, som paa intet andet Sted i Askim, kunde det dog være Anledning til at faa en Spadservei ved Siden. Jeg mener gjennem Jernbanens Park mellem veien og Jernabanelinien. Ved at lave en liden Port gjennem Gjærdet ved Overgangen, kunde jo Spadsergangen inde i den lille Park fortsette som Fortaug – og et vakkert Fortaug blev det ogsaa.

Med lidt god Vilje kunde den Ting lade sig rette. Om f. Eks. Hr. Stationsmesteren henstillede til Jernbanstyrelsen om Tilladelse, vilde sikkerlig endel af Publikum skramle sammen til en liden Port.

– d.
(Øvre 19-11-04)

Oppfordringen om et fortau mellom veien og Jernbanparken ble tydeligvis ikke tatt alvorlig av verken NSB eller de kommunale myndigheter. Helt til i 1922 måtte – d og den øvrige befolkning i Askimbyen klare seg uten fortau mellom overgangen og stasjonen.

Først ved en udatert overenskomst i 1922 overdrar NSB av sin parkgrund ved Askim station til Askim Bygningskommune en strimmel på nordøstlige side av hovedveien mellem nuværende planovergang og indkjørselen til Askim stationen, længde ca. 100 meter, bredde 1½. Den avsatte grund anvendes til anbringelse av fortaug. Avstaaelsen skjer gratis mot at Askim bygningskommune betaler utgiftene ved flytning av jernbanens gjærde. Det er fortalt at jernbanparken på den tiden var stasjonsmesterens sauehavn med gjerde ut mot gata.

18. desember 1922 bekrefter Hovedstyret i NSB i brev til Fylkesmannen avståelse av grunn i jernbanens park ved Askim stasjon til Askim bygningskommune for anbringelse av fortau langs hovedveien. 19. januar 1923 bekrefter distriktssjefen i nytt brev til Fylkesmannen i Østfold avståelse av grunn ved Askim stasjon til fortau.

　

Jernbaneparken.

Dette gjaldt altsaa en smal stripe til fortau. Men i 1926 søkte sannsynligvis Askim kommune NSB om å få leie hele stasjonsparken og legge den ut til fortau og offentlig park. 12. mai 1926 melder nemlig distriktssjefen i NSB i brev til Askim bygningskommunes representatskap v/H. Bredsdorff at man finner å kunne gå med på at stasjonsparken mot en nominell leie – kr. 1.00 pr. år – overlates til Askim bygningskommune for benyttelse til park og anlegg av fortau langs parken fram til jernbaneovergang. Det heter videre i brevet at utgifter ved parkanlegget samt fortauets anlegg og vedlikehold bæres av Askim bygningskommune. Denne må også bekoste oppsatt gjerde mellom parken og jernbanesporene etter nærmere anvisning av jernbanen.

Jernbanen tar også andre forbehold. I pkt. 4 i den endelige kontrakt, som er datert 28. juli 1926, heter det følgende: «Leieren så vel som hans folk plikter å rette sig efter de forskrifter med hensyn til tomtens benyttelse som til god ordens overholdelse eller i øvrige i jernbanens eller det offentliges interesse av jernbanens vedkommende måtte gis. Parken skal holdes i god stand og må ikke bli tilholdssted for løse eksistenser og personer som ved skrål, kortspill m.v. forstyrrer omgivelsene og genererer trafikken.»

I brev av 27, juni 1927, foranlediget av opparbeidelse av bilplass (Drosjeplass) i parken, meddeles at den avtalte tomte leie, kr. 1.- pr. år, forhøyes til kr. 100.00 pr. år.

Holdeplass for drosjer

20. februar i 1924 oversender lensmann Ole Engdahl til stasjonsmesteren en oppgave over de drosjeeiere som da har bevilgning til å ta holdeplads ved Askim st.

Jeg tillater mig hermed at meddele, at følgende nu har bevilling til at ta holdeplads ved Askim st. med drosjebil:

B-297 Anton Løken

B-902 Kaare Kvakkestad

B-925 Kaare J. Løken

B-1619 Johan Gundersen

B-1695 Arthur Rustad

B-1678 Fredrik Frydenlund

B-948 Ole Øiestad

Takster og regler for drosjene vedlegges.

Jeg har i dag tilskrevet drosjeeierne at de i henhold til reglernes punkt 1 må mærke sine biler med «Drosje», og at der til hvert tog, som kommer senere end kl. 8 form., maa møte mindst 2 biler. Foreløbig blir det ikke tvunget fremmøte til første tog.

I henhold til konferanse i sin tid tør jeg gaa ut fra, at kun indehavere av drosjebevilling vil få anledning til at ha holdeplads inden stasjonsområdet. Dette hindrer naturligvis ikke at private biler opholder sig på stasjonens område, naar hensikten ikke er at kapre reisende.

Ærbødigst Ole Engdahl

(Engdahl var da lensmann i Askim.)

Neste gang drosjeplass nevnes er i brev av 27. juni 1927 fra NSB til Askim bygningskommune, v/ordf. Anton Sæves, hvor det meddeles at «det er indberettet at der i stasjonsparken er utført planering for bilholdeplass.»

Det heter videre: «Da spørsmålet om bilplassen av Askim bygningskommune ikke har vært forelagt distriktet vil man henvise til kontraktens bestemmelser herom – kfr. dennes § 2 og 5. Ifølge brevet finner man efter omstendighetene å kunne gi samtykke til anlegg av bilplass på betingelse av at grunnleien for parken settes til kr. 100.00 pr.år. «Ved den forandrede benyttelse av grunnen som bilholdeplass innskjerpes kontraktens § 4 om ro og orden m.v. Holdetiden for bilene bør settes fra kl. 6 morgen til 23 aften.»

Dette kontraktforslag ble ikke godkjent av Askim kommune. (Notert på brev av 29/8-27.)

Samme dag (27. juni) sendes gjenpart av tidligere kontrakt opprettet for leie av stasjonsparken (28/7-1926.) I brevet som følger opplyses at leien forhøyes fra kr. 1.00 til kr. 100.00 pr år, og at stasjonens flaggstang etter nærmere konferanse med leieren vil bli flyttet fra hagen og plassert innenfor stasjonsområdet. Det henvises også at det i en annen skrivelse, samme dag, er gitt Askim bygningskommune tillatelse til å opparbeide bilplass i parken.

29. august 1927 sendes fra NSB både brev og forslag til kontrakt for bilholdeplass ved stasjon. Kontrakten er datert denne dato og oversendt Askim bygningskommune for undertegnelse. I kontraktforslaget heter det bl. a. følgende:

1. Tillatelse til holdeplass på nærmere bestemt sted ved stasjonen gis herved inntil videre.

2. Bileieren må fremlegge legitimasjon fra politimesteren (eller lensmannen) for kjøretillatelsen med kjøreseddel for vedkommende chauffør hvis navn må opgis.

3. Avgiften for holdeplass kr. 60.00 erlegges pr. år – å betale forskuddsvis innen hvert års mars måned.

4. Bilene skal først og fremst betjene det publikum som benytter togene. I den anledning har

bileierne ikke alene rett men også plikt til å la sine biler fremmøte til de tog som jernbanen

måtte bestemme.

5. Det reisende publikum må tilsikres en reel behandling.

6. Det må herske ro og orden blandt drochebilene.

I det medfølgende brev gjøres oppmerksom på at «det vil ikke bli gitt tilatelse til noen private biler å ta opphold på stasjonstomten.»

(I september 1937 er notert på kontraktforslaget: «Dette er den som gjelder.»)

Kontrakter om leie av plass for drosjer har så langt vært undertegnet av Askim kommune. I 1936 blir det forandring på dette. 5. desember 1936 undertegner nemlig Martin Dypedal for drosjeeierne i Askim kontrakt med NSB om leie av tomt ved Askim stasjon. Tomten skal brukes til opførelse av hvile- og telefonkiosk for drosjechaufører. Leieren skal betale kr. 5.- i årlig leie, «som skal betales forskuddsvis for ett år». I kontraktens punkt 6 er føyet til at «Kiosken må alltid være godt vedlikeholdt og pent malt.» Kontrakten gjelder fra 1. januar 1937 og er for NSB undertegnet av Gotfr. Furuholmen, og for drosjeeierne av Martin Dypedal.

I et notat fra NSB, datert 19. oktober 1945, henvises til et brev av 14. september fra Askim kommune. Hva kommunen skriver nevnes ikke, men i notatet opplyses at det er sendt forslag i 2 eksemplarer til kontrakt om leie av tomt på 37 m2. Kontrakten gjelder leie av tomt for drosjeholdeplass, den er gjort gjeldene fra 1. oktober 1945 og leien, kr. 10.00 pr.år, skal betales forskuddsvis til stasjonsmesteren i Askim. Kommunen overtar altså leien av tomt til holdeplass.

Av et notat fra NSB til Askim kommune, v/Kontorsjefen, datert 18. nov. 1952, får vi bekreftet at kommunen står som leier av holdeplass for drosjene. I notatet meddeles nemlig at kontrakt av 19/10-45 om leie av 37 m2 grunn til bilholdeplass er notert som opphørt, regnet fra 1/1-1952. Hvem som har overtatt kontraktforholdet er ikke nevnt.

I sirkulære nr. 85/1951, dat. 1951, til stm. ved alle stasjoner om drosjeholdeplass ved stasjoneene, opplyses at «fra og med nåværende kontrakters utløp, ... oppheves de någjeldene bestemmelser om drosjeholdeplasser ved stasjonene.» Fra samme tid gjelder bl. a. følgende bestemmelser: «... drosjene anvises avgiftsfri plass innen stasjonsområdet, hvor et bestemt antall drosjer kan parkere samtidig. Denne plassen markeres med skilt «Drosjer». Ved de stasjoner hvor det er anledning til det kan drosjeeierne etter overenskomst sette opp en enkel telefonkiosk. Kioskene bekostes oppsatt av drosjeeierne. Som grunnleie for kiosker betales kr. 5.00 pr. år, og minst kr. 25.00 pr. kiosk pr. år.

Askim El.verk

(Kontorbygning)

20. juli 1936 inngås kontrakt mellom NSB og Askim kommune om kjøp av en tomt på 1585 m2 av jernbanens eiendom «Nordland», gnr. 52, bnr 75 i Askim for kroner 2,500,00 som betales kontant.

Kontrakten inneholder noen forbehold, blant andre disse:

2. Askim kommune overtar all gjerdeplikt for hele den solgte tomt.

3. Askim kommune overtar dessuten fremtidig den plikt Statsbanene nu har til å

vedlikeholde planovergangen for Trøgstadveien (1 spor), og Eidsbergveien (2 spor).

28. mai 1919 utferdiges følgende overenskomst mellom Askim kommune og Hovedstyret for Statsbanerne for utvidelse av Askim stasjons sporarrangement:

«Askim kommune stiller til disposisjon for Statsbanene fornøden grunn for anlegg av det på vedliggende kartkopi med rødt angivne spor og lasterampe, samt avstår til Statsbanene i henhold til vedliggende erklæring fra Kristiania kommune av 30/4-1919 det for Solberg- fossanlegget på kommunens grunn anlagte spor og det mellem sporene liggende areal.

Ennvidere avståes til lasteplass utenfor sporene og langs disse det areal som ligger mellem Eidsbergveien og jernbanen og som ikke kan anvendes av kommunen for oppførelse av lagerhus. Sporene og lasterampen med overangivne areal stilles til disposisjon som Askim stasjon tilhørende og underliggende, og vedlikeholdes av jernbanen. Ved det projekterte sidespor oppfører Askim kommune for egen disposisjon pakkhus med plasement som angitt på kartkopien. Omkostningene ved ovenangivende arrangement utredes av Askim kommune med et bidrag av Statsbanene av kr. 12.967.00.»

Kartkopiene er ikke til stede, og det er derfor vanskelig å plassere de enkelte terrengdetaljer som er nevnt i teksten. Ved hjelp av et dokument av 12. desember 1922 er det imidlertid mulig å plassere det nevnte pakkhus. Dette dokument er et svar fra distriktssjefen i NSB til Askim landbrukslag, v/Aksel Lund, på en søknad om tillatelse til å innstallere møllemaskiner i det av Askim Kommune og Askim Landbrukslag oppførte pakkhus beliggende til Eidsbergveien, samt andragende om oppførelse av tørkehus og en hestestall samme sted. Det synes derfor som lagerhuset er identisk med den senere møllebygningen som lå til Eidsbergveien.

Formuleringen i overenskomsten av 28. mai 1919: «... som ikke kan anvendes av kommunen for oppførelse av lagerhus ...» forteller at lagerhuset er oppført en gang etter 1919, men før 1922. Lagerhuset var imidlertid planlagt da overenskomsten om utvidelsene av sporarrangementet ble avtalt. Det heter nemlig der at en forutsetning for overenskomsen var at lagerhuset kun skulle benyttes som lagerhus, og ikke til industriell bedrift. 

Spørsmålet om senere bruksendring ble forelagt Hovedstyret, og under møte 17. november 1922 uttaler styret at det ikke finner å kunne motsette seg innstallasjoner av møllemaskiner. Men det er under forutsetningen av at jernbanen «er ansvarsfri overfor all skade som enten møllen eller andre bygninger, også jernbanens og tredjemanns med innbo og andre gjenstander lider, som følge av eventuell ildsantændels i møllen m.v. ved gnister fra lokomotiv eller på anden måte.»

I dokument av 12. desember 1922 meddeles samtidig at «… andragende om leie av tomt til hestestald og tørkehus innvilges. Med hensyn til tomt til hestestall bedes De henvende dem til banemester Fennefoss som vil kunne anvise Dem saadan på østre side av lagerhuset. Kontrakt om leie av de to nevnte tomter vil bli opsat naar tomten til hestestalden er anvist og opmaalt.»

　

Kommunestallen

Byggingen av stallen ble tydeligvis utsatt. I brev av 16. juli 1930 meddeles til Askim Vel, v/Johs. Maseng, at «andragende om å få oppføre en stallbygning på Askim stasjons tomt i nærheten av møllen innvilges mot en tinglyst erklæring om at stallbygningen fjernes nårsomhelst dette måtte bli forlangt av jernbanen.»

Askim Vel førte visstnok ikke saken med stall videre. I februar 1931 undertegnes nemlig mellom NSB og Askim kommune kontrakt om leie av tomt til kommunal stallbygning. Det omsøkte areal er på ca. 250 m2, og leieren betaler ingen leie. Forøvrig har kontrakten de vanlige forbehold med mot blant annet å benytte tomten til andre formål enn det omsøkte, beroende gjenstander som oppbevares på tomten må ikke legges nærmere sporene enn 2.5 meter fra nærmeste skinne, osv.

Kontrakten trådde i kraft den 24. februar 1931, og ble for NSB underskrevet av Gotfr. Furuholmen, og for Askim kommune av ordf. Holm Oraug.

16. februar 1955 meddeler stasjonsmesteren i Askim til distriktssjefen at Askim kommune har et tilbygg til kommunestallen som ikke er inntegnet på stasjonens kart. Det ligger heller ikke dokument på dette i stasjonens arkiv. Tilbygget er en smie og et åpent skur. Det er i denne smien vi finner smed Bernt Nygård – Bernt smed, smeden som var en mester i å herde og hvesse pigger. Det heter at murmester Olaf Huse bygde smia.

Vammabanen

1910 var jernbanelinjen fra Vamma ferdig, og ført fram til Askim stasjon. 5. mai 1911 blir tinglest ved Rakkestad Sorenskriveri de av A/S Vamma Salpeterværk og A/S Vamma Fosse- kompani vedtatte betingelser for anlegg av sidespor ved Askim station. Undertegnet for Fosse- kompaniet av S. Eyde og A. Scott-Hansen, og for Salpeterværket av S. Eyde og Rolf Prydz. Sorenskriveren bemerker at «det kan ikke sees at være tinglæst noget om at DHerr S. Eyde og Scott-Hansen er berettiget til at undertegne for A/S Vamma Fossekompani, og DHerr S. Eyde og Rolft Prydz for A/S Vamma Salpeterværk.

　

Plassen mellom Askim Gjestegiveri og jernbanestasjonen

I 1929 eide Anton Sæves Grindaheim. Han ønsket å ordne opp i terrenget foran bygningen, mot jernbanestasjonen, og sendte 20. desember i den anledning et brev til Norges Statsbaner. Han skriver da følgende:

Til NorgesStatsbaner v/Distriktssjefen, Oslo.

Som eier av «Grindaheim», der støter mot pladsen foran Askim Jerbanestation fra grendsen til Jernbanens WC, tilater jeg mig herved ærbødigst at henvende mig til Norges Statsbaner om et fælles arrangement langs delegjerdet, saaledes at der kunde oparbeides fortaug med rendesten og gjerdet fjernes paa nævnte strækning.

Jeg skulde være taknemlig om der kunde opnaaes en overenskommelse til fælles fordel og til pladsens forskjønnelse.

Ærbødigst Anton Sæves

Den 23. desember blir søknaden overlatt til T.D.J. for uttalelse. I et internt notat, datert 16. juni 1930, skriver han følgende i anledning Sæves søknad: 

 anledning av vedl. andragende fra Anton Sæves, oplyses, at jeg meddelte ham, at han måtte gaa ut fra, at jernbanen ikke vilde gå med på at sløife jernbanens gjerde mellem hans eiendom og jernbanen.

Hr. Sæves akter at flytte det stygge uthus østenfor kafeen og istedet at opføre en forretnings og beboelsesgård. Terrenget – jernbanetomten ligger her i Skjæring – forutsettes planert jevnt med stasjonsveien. Jernbanens gjerde må i tilfelle flyttes inn til kanten av stasjonsveien som anvist med rødt på blåkopien 1070.

Da arrangemente antas at ville skaffe stasjonens område et mere tiltalende utseende og at ikke virke at bli generende for jernbanen, anbefales andragendet på betingelse av, at alle utgifter blir jernbanen uvedkommende og at den av her. Sæves av jernbanen leid grunn – ca. 200 m2, for hvilken der blir at betale en årlig avgift av 40 - 50 kroner, levere tilbake til jernbanen, nårsomhelst denne krever det, samt at jernbanens gjerde flyttes tilbake for hr. Sæves regning. Arrangementet vil medføre, at stasjonens tørkeplads for vasket tøi må flyttes.

Stm. bør gis anledning til at uttale sig. (Stm. Askim til uttalelse 17/6-30.)

16/6-30 T.D.J.p

39. Grindaheim til høyre, i midten uthuset som Sæves ønsket å rive, og til venstre jernbanens WC.  (Foto: Askim Historielags bildearkiv

Det gikk 8 år før Sæves prosjekt kunne bli til virkelighet. Først 13. desember 1938 ble det skrevet kontrakt om leie av tomt og flytting av gjerde. Da er Haugers Hotel i bygningen, som eies av A/S Østfold Privatbank. Kontrakten underskrives for NSB av Gotfr. Furuholmen og Willoch, og for Østfold Privatbank av K.I. Juliussen og Gunnar Riseng.

Under er føyet til: Foranstående kontrakt vedtas. Nicolai Sæves - Maren Sæves.

Ifølge kontrakten bortleier Hovedstyret for Norges Statsbaner ved distriktschefen i Oslo distrikt til eieren av «Grindaheim et areal på ca. 70 m2 av jernbanens grunn ved Askim st., beliggende mellem jernbanens nuværende gjerde mot hotellet og veien til jernbanens godshus, som vist med grønt på vedlagte kartskise. (Kartskissen mangler). Dette areal bortleies på bl. a. følgende betingelser:

1. Årlig leie, kr. 25.00 som erlegges forskuddsvis for hvert halvår med kr. 12.50.

2. Arealet skal utelukkende anvendes til å skaffe en åpen plass foran den mot stasjonen

Jernbanen fjerner helt den nuværende innkjøringsport til stasjonsområdet og gjerdet

Mellem dette og hotellet i en lengde av ca. 12 meter og opsetter nytt

flettverksgjerde mellem stasjonsbygningen og parken langs langs plattformen og tvers over veien til godshuset, som vist på vedlagte skisse. Alt arbeid med optagning og opsetning av gjerde utføres for leierens regning.

5. Reisende til og fra hotellet, liksom hotellets egne vedkommende og hotellets leverandører,

må ikke parkere på jernbanens grunn utenfor det av hotellet leiede areal.

7. Jernbanen forbeholder sig også å forlange at leieren bekoster den ved planeringen av det leiede gjenfyldte del av veigrøften erstattet med en lukket grøft med synkekum, hvis dette senere skulde vise sig påkrevet.

13. Nærværende kontrakt tinglyses for leierens regning, som heftelse på gr.nr. 53, br.nr. 22 og 148 i

Askim. Kontrakten trer i kraft fra og med 1/1 1939.

30. mars 1939 sender distriktssjefen følgende til stasjonsmesteren i Askim:

Til underretning meddeles at vi fra 1.januar 1939 har leiet bort 70 m2 grunn ved Askim stasjon til A/S Østfold Privatbank for en forskuddsvis halvårlig leie av kr. 12.50.

På dette brev er senere (av stasjonsmesteren?) nedtegnetet et håndskrevet, udatert, notat:

På min foranledning sendte A/S Østfold Privatbank skriftlig beskjed 13/11 om at Grindaheim den 31/12-1941 ble solgt til tannlege Haugland, Spydeberg.

Denne beskjed sendt til distriktssjefen, Oslo, 14/11-41.

　

Grind i gjerdet mot Løkke

Det klages over dagens byråkrati, over regler og krav og flytting av dokumenter mellom kontorer. Men var det noe bedre før?

Snekkermester Fossby ville nok ikke være med på det. Han bodde i et hus, hvor han også hadde sitt verksted, på den andre siden av gjerdet mot jernbanen – i en gangavstand på 30-40 meter til pakkhuset. Produktene han lagde ble i blant levert på stasjonens pakkhus, og materialer han brukte ble i blant hentet der. Skulle han sende eller hente noe, måtte han ned til Vammaveien og følge den fram til Gjestegiveriet, og derfra fortsette videre til pakkhuset – et stenkast fra hans verksted.

Snekkermesteren søkte derfor 6. juli 1936 NSB om tillatelse til å anbringe en grind i gjerdet mellom hans eiendom og jernbanens eiedom. Det viste seg at det var ikke så enkelt. Tillatelse til grind ble gitt kun mot at han underskrev en av NSB utferdiget erklæring. Brevet fra NSB var datert 23. juli s.å.

 erklæringen heter det blant annet:

1. Grinden anbringes på et sted, dog på en sådan måte som det av jernbanens vedkommende måtte bestemmes.

3. Grinden skal holdes lukket og kan av jernbanens vedkommende forlanges avlåst til de tider den ikke benyttes, eller når det av jernbanedriften ansees påkrevet.

4. For skade eller erstatningsplikt som måtte påføres jernbanen derved at grinden ikke

tilbørlig vedlikeholdes eller at gitte bestemmelser med hensyn til dens lukning eller

avlåsning ikke overholdes, er jeg ansvarlig. (Fossby)

5. Grinden sløifes når som helst det av jernbanens vedkommende måtte forlanges.

Grinden ble tydeligvis montert, for 22 mai i 1942 får snekkermester Fossby følgende brev fra NSB:

«Da det viser seg at Deres grind i jernbanens gjerde ved Askim stasjon stadig misbrukes som gjennomgang for uvedkommende, finner man å måtte forlange grinden sløyfet.

Grinden vil bli fjernet og gjerdet gjenoppsatt av jernbanen. Utgiftene hermed blir i henhold til § 2 i erklæringen å utrede av Dem etter jernbanens regler.»

Innen august har imidlertid jernbanen besinnet seg noe vedrørende grinden. Den 13. august sender NSB følgende brev til stasjonsmesteren:

«Man har funnet å måtte ta tilbake den tillatelsen som Fossby hadde til å bruke omhandlede gangport for å unngå almindelig ferdsel over jernbanens eiendom. Imidlertid har man intet imot at Fossby får tillatelse til å bruke porten for å bære materialer og ferdige produkter til og fra jernbanen for å slippe å kjøre rundt.

Man forutsetter at han henvender seg til Dem for hver gang. Nøkkelen skal beholdes på stasjonen.

Undertegnet distriktssjefen.

Fossby har siden forsøkt å få tilbake fritt bruk av grinden, for i brev fra NSB henvises til brev fra Fossby datert 28/1-1943.

«I anledning Deres brev av 8. juli 1942 hvori De ber om å få beholde gangporten som fører fra Deres eiendom til jernbanens godshus i Askim, meddeles at man – slik som forholdene for tiden er – ikke finner å kunne la Dem beholde tillatelsen til å bruke denne gangporten. Man vil ikke unnlate å bemerke at gjerdet som skulle stenge for gangstien, ved besiktigelse var revet ned igjen. Det er stadig ferdsel av uvedkommende gjennom denne porten. Ved de nuværende skjerpede bestemmelser om ferdsel på jernbanens grunn, finner man å måtte stanse denne trafikken gjennom gangporten. Man henviser derfor til overenskomstens punkter 2 og 5 og man må forlange at porten stenges.

Man har imidlertid intet imot at De ved enkelte anledninger får bruke porten når De skal bære materialer og ferdige produkter til og fra jernbanen, for å slippe å kjøre rundt.

De kan henvende dem til stasjonsmesteren hver gang, som vil låse opp porten for Dem.

Undertegnet av distriktssjefen.

Med tiden forsvant grinda for godt, og det ble fri ferdsel gjennom gjerdet så lenge det var der, uten at noen reagerte.

　

Bevillinger – konsesjoner

Av et brev av 17. februar 1936 fremgår at det er Arbeidsdepartementet som utsteder konsesjoner for transport av gods og personer, og i brev av 13. januar s.å. synes det som at det er distriktsjefen i NSB, som via stasjonsmesterne håndhever konsesjonsbestemmelsene.

20. januar 1936 oversender distriktssjefen til stasjonsmesteren i Askim kopi av brev til politimesteren i Sarpsborg angående Chr. Åstorps kjøring mellom Askim og Oslo. Det heter i brevet at «den av Christian Karlsen Aastorp, Askim drevne motorvognkjøring på strekningen Askim – Oslo, som etfter hvad det er oplyst under efterforskningssaken har foregått nesten daglig med 2 vogner, er av den art at tilladelse utkreves i henhold til bestemmelsene i motorvognlovens § 21 avsnitt I.» I brevet henstilles det til politimesteren å forby den fortsatte bruk av vognene i det ulovlige øyemed, og i tilfelle fjerne vognenes kjennemerker.

I nytt brev fra distriktssjefen til stasjonsmesteren i Askim, datert 17. februar 1936, meddeles endringer vedrørende bilrute 2426, Båstad – Askim – Oslo, ved Karl Skjennebergs og Sigurd Svalheims rute Tosebygda – Askim. Sigurd Svalheim tillates å forlenge sin rute Tosebygda – Askim til Oslo på de for sådanne ruter gjeldende vanlige vilkår og følgende særlige betingelser:

1. Ruten skal kjøres som ren godsrute med en vogn.

2. Takst for melkebefordring 60 øre pr. spann og 25 øre for returmelk.

3. Befordringen skal bare finne sted for den befolkning som er bosatt mellem Berger og

Torshov, samt langs sideveiene.

3. september 1936 meddeler distriktssjefen til stasjonsmesteren i Askim følgende:

Rute 2451 Trøgstad – Askim – Oslo, godsrute ved Sigurd Svalheim, tillates for resten av konsesjonsperioden å drives som kombinert rute for befordring av inntil 4 passasjerer på vognen. Taksten skal ikke ligge lavere enn 5 øre pr. personkm.

Rute 2412, Høie – Vammaveien – Askim – Oslo, kombinert rute ved Birger Andersen. Søknad om rett til å befordre mer enn 1 passasjer på vognen avslåes.

12. februar meddeler Arbeidsdepartementet til fylkesmannen i Østfold at rute nr. 2414, Askim st – Vamma, og Askim st. – Kykkelsrud, personrute v/A. Rustad, på uforandrede vilkår er overdratt til Gunnar Riseberg, Askim. Samme dag meddeler distriktssjefen til stasjonsmesteren i Askim at departementet har gitt Trygve Fosser, Askim, tillatelse til regelmessig kjøring av gods uten rute på strekningen Askim – Oslo. Tillatelsen gjelder til utgangen av 1938 og omfatter utelukkende befordring av gods for kjøpmann Løken i Askim.

I april 1939 får Gunnar Riseberg brev fra distriktssjefen i NSB som meddeler at hans søknad om bilbefordring av skolebarn fra Askim til Spydeberg og Knapstad er innvilget. Overenskomsten gjelder fra 15. mai 1939, med bla. a. følgende krav og forbehold:

1. Rutebileier Gunnar Riseberg forplikter seg herved til å befordre skolebarn fra Askim kr. 15.- pr. tur.

2. Bilkjøringen fra Askim skal foregå fra Askim middelskole etter skolens slutt ca. kl. 14.50, bare på de dager det holdes undervisning, altså ikke under skoleferier og andre fridager.

3. Riseberg plikter seg til å kjøre med minst en 22 seters buss fra Askim til Spydeberg, og med minst en 18 seters buss fra Askim til Knapstad. Ved eventuell kjøring med mindre busser enn foran nevnte skal Riseberg bekoste kjøringen av ekstravogner.