--
,
|
 Bildetekst: Jettegrytene er å finne i skogen sør for søndre Fusk (Kart: Turkart Østfold) En nyere teori hevder at jettegrytene blir dannet under isbreer i en prosess som kalles kavitasjon. Gryta blir dannet når flytende vann inne i breen under høyt trykk treffer bergrunnen under breen. Vannet fordamper når det treffer berget, og det blir et enda sterkere trykk, som sammen med grus og stein, i løpet av kort tid graver ut gryta. Grytene på Fusk er i siden av åsen. Den ene av grytene er ca. 2 m dyp, og har en diameter på omtrent 1 m. Den andre er ca. 40 cm dyp, og diameteren er ca. 50 cm. Det er mye overtro og legender knyttet til jettegryter. Noen trodde det var jutulen som hadde lagd hullene for å benytte dem som kokekar for matlaging. Andre hevdet at det var trollkjerringa som hadde boret hull i berget for der å lage en trolldrikk som ga mot og styrke. Legendene og overtroen er i dag borte, men i min barndom husket gamle folk de hadde hørt fortalt at vannet i jettegrytene hadde helbredende virkning. Mødrene hentet derfor vann i en jettegryte til vasking av sine syke barn. De unge jentene i området ved en jettegryte hentet også vann i gryta. Det het at vannet i jettegryta var fint til hårvask fordi håret grodde fortere, og ble uvanlig glansfullt. Når man hentet vann i en jettegryte, måtte man alltid legge noe i gryta som takk, og det skal være funnet verdigjenstander, fra mynter til smykker i noen gryter. Annie Trommelberg forteller at noen gutter fant både sølvmynter og nåler av sølv i jettegrytene på Amundrød gård i Spydeberg. På veien hjem fortalte de om funnet til ei husmannskone. Hun ble forskrekket, og ba dem legge funnet tilbake i gryta så fort som mulig, ellers ble de syke. «Men hvis dere er friske etter 3 dager har det gått bra», sa, kona. Guttene ble ikke syke, men det gikk ikke så bra for dem senere i livet, berettet Annie. Det heter i historien om gårdskirken på Skau i Skiptvet, at den hadde to hellige kilder. Det var to jettegryter med bortimot en halv meters tverrmål i Skipperudåsen, nord-vest for Skau. Ifølge tradisjonen skulle man ikke ta vann fra slike kilder uten å legge igjen sølv. På den ene gryten er den ene veggen sprengt vekk helt ned til bunnen. Et sagn forteller at en mann fra Skau foretok denne sprengningen en natt og tømte kilden for verdisaker, men på veien tilbake til gården kom han ikke lenger enn til «Daumannsgrinda», ei grind på gårdsveien, hvor han ble funnet om morgenen med en sekk full av gull og sølv.
|
