Jettegrytene ved søndre-Fusk
Bildetekst:Jettegrytene sør for søndre Fusk er et imponerende skue (Foto: Arne Lystad
som ble guidet av Hans Petter Sire.)
I skogen sør for søndre Fusk, er det
to flotte jettegryter. Det er flere teorier om dannelsen av
jettegryter. En
teori sier at da isbreen begynte å smelte, fosset enorme mengder vann under
isen. I virvler og stryk i disse breelvene ble flyttblokker og store steiner
snurret rundt og rundt på samme sted, og slipte seg ned i fjellet under. Det
hender man finner «synderen» i bunnen av jettegryta.
Bildetekst: Jettegrytene er å finne i skogen sør for søndre
Fusk (Kart: Turkart Østfold)
En nyere teori hevder at
jettegrytene blir dannet under isbreer i en prosess som kalles kavitasjon.
Gryta blir dannet når flytende vann inne i breen under høyt trykk treffer
bergrunnen under breen. Vannet fordamper når det treffer berget, og det blir
et enda sterkere trykk, som sammen med grus og stein, i løpet av kort tid
graver ut gryta.
Grytene på Fusk er i siden av åsen.
Den ene av grytene er ca. 2 m dyp, og har en diameter på omtrent 1 m. Den
andre er ca. 40 cm dyp, og diameteren er ca. 50 cm.
Det er mye overtro og legender
knyttet til jettegryter. Noen trodde det var jutulen som hadde lagd hullene
for å benytte dem som kokekar for matlaging. Andre hevdet at det var
trollkjerringa som hadde boret hull i berget for der å lage en trolldrikk
som ga mot og styrke.
Legendene og overtroen er i dag
borte, men i min barndom husket gamle folk de hadde hørt fortalt at vannet i
jettegrytene hadde helbredende virkning. Mødrene hentet derfor vann i en
jettegryte til vasking av sine syke barn. De unge jentene i området ved en
jettegryte hentet også vann i gryta. Det het at vannet i jettegryta var fint
til hårvask fordi håret grodde fortere, og ble uvanlig glansfullt.
Når man hentet vann i en jettegryte,
måtte man alltid legge noe i gryta som takk, og det skal være funnet
verdigjenstander, fra mynter til smykker i noen gryter. Annie Trommelberg
forteller at noen gutter fant både sølvmynter og nåler av sølv i
jettegrytene på Amundrød gård i Spydeberg. På veien hjem fortalte de om
funnet til ei husmannskone. Hun ble forskrekket, og ba dem legge funnet
tilbake i gryta så fort som mulig, ellers ble de syke. «Men hvis dere er
friske etter 3 dager har det gått bra», sa, kona. Guttene ble ikke syke, men
det gikk ikke så bra for dem senere i livet, berettet Annie.
Det heter i historien om gårdskirken
på Skau i Skiptvet, at den hadde to hellige kilder. Det var to jettegryter
med bortimot en halv meters tverrmål i Skipperudåsen, nord-vest for Skau.
Ifølge tradisjonen skulle man ikke ta vann fra slike kilder uten å legge
igjen sølv. På den ene gryten er den ene veggen sprengt vekk helt ned til
bunnen. Et sagn forteller at en mann fra Skau foretok denne sprengningen en
natt og tømte kilden for verdisaker, men på veien tilbake til gården kom han
ikke lenger enn til «Daumannsgrinda», ei grind på gårdsveien, hvor han ble
funnet om morgenen med en sekk full av gull og sølv.
Tilbake til begynnelsen