Forsvarsanlegget ved Langnes

Bildetekst: Batteriåsen og Langnestangen. På Batteriåsen er det reist en minnestein med navn på noen de falne norske soldatene (Kilde: Turistkart Østfold).

Svenskene hadde sitt lasarett i storstua på en av Askimgårdene, og feltskjæreren reparerte i bryggerhuset på Øvre Gudim. Det heter at det var 1500 norske soldater i dette avsnittet, og at 500 av dem var på Askimsiden. Mot seg hadde nordmennene omlag 6000 svenske soldater, hvorav noen var stasjonert i Trøgstad. Flere norske avdelinger, eller deler av avdelinger, var innom skanseområdet ved Langnes. Blant dem den Valdreske skarpskytterbataljon, hvor Ola Gjende, bror til den kjente Jo Gjende, var med.

Bildetekst: Dette kartet fra 1817 viser Langnes skanse og plasseringen av pongtong-brua over Glomma. Ett av ankrene som ble brukt til å fortøye brua kan du se i Askim Museum. (Kart: Kristiania Lithografiske Aktiebolig)

Det var også askiminger med på Batteriåsen i 1814. 17-årige Henrik Aslaksen Skjolden, senere kalt Henrik Lund, og 18-åringen Kristen Trippestad, som etter 8 dagers eksersis, ble antatt som artillerist og plassert ved en av kanonene. Han var sønnesønn av Stener på Store Hol som gjorde seg bemerket ved å skyte med sin egen kanon på svenskene, da de under tilbaketoget i 1716, etter beleiringen av Akershus, skulle ta seg over Onstadsund. For sitt mot ble Stener, da trefningen var over, belønnet med å bli invitert til svenskekongens hovedkvarter på Huersiden av elva. Han fikk også beholde sin kanon, mot at den ble naglet.

Vollgravene og jordvollene ved Langnes, som var en del av forsvarsanlegget, er i dag borte, bortsett fra noen svake rester som antyder hvor de var.

Ole Olsen bodde på Langnes i 1814. Han fikk beskjed om å flytte fra gården da striden nærmet seg, og tok med familien og dyrene til Tovengen. Hans sønnesønns datter, Karoline Aas, fortalte at da folkene kom tilbake til Langnes etter at striden var over, fant de to døde svenske soldater, den ene i fjøset og den andre ute på jordet. Soldaten på jordet ble gravlagt der han ble funnet. Hva som skjedde med den andre døde soldaten er ikke fortalt, men sannsynligvis er vel også han gravlagt i området. Kanskje bak fjøset?

Jeg har forsøkt å finne ut hvor de øvrige svenske soldatene ble gravlagt, blant annet ved forespørsel til Kungl. Krigsvetenskapsakademien i Stockholm, men uten resultat.

I lokalavisen Øvre Smaalenene ble det i 1920 referert en historie en gammel dame hadde fortalt om svenskene på Askimjordene: «Hun bodde på Gudim og var i sit 13de aar da svenskerne var trængt frem til østsiden af Glommen. De havde en stor leir paa jordet ved Askimgaardene, og den gik hun tvers gjennom en dag, hun skulle gaa til prestegaarden et ærinde. Jordet kaldes fra den tid «Svenskejordet», og «der laa svensken tyk». Når piken gikk tvers gjennom leiren må den ha ligget på både østsiden og vestsiden av veien til Gudim.

Samme dame fortalte at «da freden var sluttet, og svenskerne skulle dra hjem, blev de mønstret paa prestegaardsjordet som ligger østenfor Askim kirke. Den svenske kongen holdt da med sin vogn paa veien vest ved skogkanten, og hans ældste søn var med».

Jordet øst for kirken må være jordet hvor det i dag er kirkegård, på østsiden av Kolstadveien, og veien vest ved skogkanten må da være vest for Kolstadveien. Nærmere bestemt må dette bli mot det lille jordet mellom den gamle kirkegården og veien til Prestegården. At det var skog på dette lille jordet bekreftes på et bilde fra ca. 1860-årene av Theodor Bjørnstad. Han har der tegnet noen høye løvtrær nord for den gamle kirkegården, og vest for Kolstadveien.

Svenskene brukte altså 4 jorder under striden i 1814: gården Askims jorder på vestsiden og østsiden av veien til Gudim, prestegårdens jorde nord for gårdens tun, og prestegårdens jorde øst for Kolstadveien (kirkegård i dag).