Askims første industrivirksomhet av betydning kom til i
siste halvdel av 1800-tallet - overraskende nok innen bergverk og
gruvedrift. I Romsåsen nordvest for Askim mot Glomma ble det oppdaget
forekomster av nikkel, et metallisk stoff nær beslektet med jern og kobolt,
og gruvedriften ble iverksatt. Inntil da bestod industrien i Askim av noen
møller, sagbruk og teglverk.Gruvedriften i Romsåsen pågikk i en del år,
nærmere bestemt fra 1866 til 1876, og på det meste var visstnok 40-50,
kanskje dobbelt så mange mann
sysselsatt. De fleste ble rekruttert lokalt i tillegg til en del svenske
fagfolk. Om tallet på ansatte ikke var særlig imponerende etter dagens
målestokk, så var virksomheten betydelig nok på den tid. Kommunen hadde til sammenligning ikke flere innbyggere enn ca. 2400
personer, og de arbeidsplassene som var å oppdrive var i alt vesentlig innen
jord- og skogbruk, altså hos distriktets bønder. Gruvedriften kom
for øvrig i gang, bare tre år etter at Alfred Nobel oppfant dynamitt, så
trolig ble dette nye sprengstoffet brukt i større eller mindre grad i
Romsåsen.
►Fraktet landeveien med hest og vogn
Nikkelforekomstene i Romsåsen var nokså magre, faktisk lå innholdet av
nikkel i råmalmen på omtrent halvparten av det som var vanlig ved andre
nikkel-forekomster i Norge. I 1868 ble det drevet ut 678 tonn nikkelmalm,
mens det i 1873 ble tatt ut 2830 tonn.
Den første tiden ble råmalmen fraktet
med hest og vogn landeveien til Oslo, for videre bearbeidelse.
Transporten
skjedde etter samme trasé som E18. Det var noen år tidligere (1855-1857)
anlagt ny moderne vei fra Fusk til Spydebeg med bru over Glomma ved Fossum.
Senere ble fraktdistansen atskillig kortere, i og med at det ble ført opp et
smelteverk ved Glomma, omtrent der Kykkelsrud kraftverk er å finne.
►Trodde nikkel var demonisert
Nikkel skal ha navnet etter det tyske kupfernickel, et navn bergverksfolk
brukte fordi de skal ha ment det var demonisert på et slags vis - i og med at
de ikke fikk kobber av det. Gruvevirksomheten ble senere overdratt til Glommen Træsliberi som
kraftutbyggeren Hafslund senere ervervet. Tresliperiet ble brannherjet i
1923, men ble bygget opp igjen og var i drift til 1929, da virksomheten gikk
overende på grunn av de svake konjukturene i verdenshandelen.
►Med stoller og synker i to plan
Gruvedriften i Romsåsen er dårlig dokumentert, det finnes lite eller
ingenting av skriftlige kilder, men virksomheten satte iallfall kraftige
fysiske spor etter seg. Litt overdrevet kan en si at åsen ble gjennomhullet
som en gigantisk goudaost. Gruven består av et øvre og et nedre plan med
atskillige stoller og synker. På toppen av den 185 meter høye åsen anla Askim
kommune i 1935 et trykkvannbasseng - en diger sirkulær betong-konstruksjon som
fortsatt ligger der, men ikke lenger i bruk.
![](images/basseng.jpg)
Den gamle vannbassenget er ruvende, men likevel
knapt synlig på avstand på grunn av tett skog av furu, gran og litt løvskog.
Gruveinngangene ble for noen år siden delvis tilmurt av
sikkerhetshensyn, men i de siste årene er gruvegangene sikret med tanke på
organiserte omvisninger. Det er for øvrig ikke kjent om det skjedde
noen ulykker eller om menneskeliv gikk tapt under gruvedriften i Romsåsen,
men det behøver jo ikke bety at alt forløp skade- og smertefritt.
►Flyktet inn i gruvegangene
Under siste verdenskrig, nærmere bestemt fredag 12. og lørdag 13. april
1940, søkte en del av områdets befolkning tilflukt i gruvegangene, for å
komme unna trefningene ved Fossum bru.
Sporadisk har det vært bergverksdrift også andre steder i Askim, bl.a.
under første og annen verdenskrig, da det ble tatt ut feltspat og glimmer. I
gruveåsen rett sør for Hoel-Sekkelsten ble det tatt ut glimmer som
okkupasjonsmakten kjøpte visstnok til isolasjonsformål i utbåter.
© Thorbjørn Koch