--
,
|
Gruppen fra Oldsaksamlingen som i 1966 registrerte bygdeborgen på Romsåsen, mente det kanskje hadde vært en varde på åsen. De skriver at «det skal ha ligget en røys på toppen av åsen, muligens en varde. Høyden på åsen, og beliggenheten, sannsynliggjør en varde.» 
De eldste historiske belegg om vardene er knyttet til Håkon den gode (920-960). I midten av en varde ble det først reist en stokk med høyde på 10 meter eller mer. Rundt denne ble det satt tørre stokker, og utenfor disse et lag med opptenningsmateriale. Ytterst besto vardene av et eller flere lag med reiste stokker som sto tett for å beskytte det indre laget mot fuktighet. Varden ble brukt til å sende lyssignaler som varsling om krig og ufred, men også til varsling om at leidangen skulle utruste skip og stille mannskap. I senere tid ble det også varslet ved å tenne bål på høye steinhauger. Om det er usikkert om det var varde på Romsåsen, så vet man sikkert at det var varde på Lieråsen i Åsermarka. Ifølge Jegerkorpsets kart fra 1799 var det på den tiden en varde i beredskap på åstoppen. Navnet på åsen har vekslet gjennom tiden. Den er også kalt Vardeåsen og Åslandsåsen, men på et gammelt militærkart, opptrykt i 1954 av Norges Geografiske Oppmåling, heter den Lieråsen. På militærkartet står det at åsen var 267 m, og på et udatert kart fra første halvdel av 1900-årene, står det også 267 m. I forbindelse med oppføringen av det nye utsiktstårnet, ble høyden ved flymåling fastsatt til 236 m.o.h. Vi må anta at det er den riktige høyden.
|