I dag er det ikke mange som vet hva en lysepål er. Det er ikke så rart for elektrisiteten har gjort den fullstendig utdatert. Vi kan gjerne kalle det «leselampe» før elektrisitetens tid. Det var et stativ med en klype eller holder på toppen der den brennende tyristikken kunne festes. Noen langvarig lesing var det neppe snakk om, tyristikkene brant ganske fort ned. Uttrykket «snu på flisa» skal komme fra denne måten å skaffe lys på. Tyristikka ble festet i en metallklype og det gjaldt å snu på flisa etter hvert som den brant ned for å utnytte den best mulig.
Vi har flere lysepåler på Askim Museum. I arkivene er det også noen nedtegnelser fra historielagets ungdom. Det ble utgitt medlemsblad til medlemmene som også ble kalt lysepål. Mange av disse er bevart. Noen er erindringer av medlemmer som var gamle på den tiden og da finner vi beretninger tilbake mot midten av 1800-tallet. Dette stoffet omfatter mye interessant og vi vil legge noe av det ut på hjemmeside.