Hegglund
I dag parkeringsplass bak DnB og Romgården
I 1896 ble skilt ut fra vestre del av nordre Løken et småbruk som fikk navnet Hegglund. Her finner vi siden banemester Ødegaard. Eiendommen grenset i øst til Løkke, i nord til stasjonsområdet, i syd til Spinneritomta, Heimdal (Håndverkertomta) og Gran, og i vest til Vammaveien. Her var bolighus og låve med fjøs. Låven er i dag på Bygdetunet, og fjøset lagret samme sted.
Fra bolighuset og ned til Vammaveien var banemesterens hage med mange frukttrær. Nederst i hagen, mot Vammaveien, ble det bygd et lite hus av lafteplank. I dette huset hadde banemesterens datter Inge tannlegepraksis to dager i uken en rekke år. Det blir fortalt at hun de andre dagene i uken hadde praksis i Mysen.
Amalie Dahls sønn Ragnar fortalte at han i sin ungdom hadde vært hos tannlege Inge og plombert. Til å drive boret hadde hun en innretning med en pedal hun tråkket, og selv om farten på boret var litt ujevn, gikk det ganske fint å bore opp et hull med denne maskinen, fortalte han. Tannlege Hansson, som hadde kontor i Gran, kjøpte praksisen av Inge Ødegaard da hun sluttet. Tannlege Hansson finner vi senere i Tor Halsgården.
21-1-1918 ble tomten hvor laftehuset sto, skilt ut fra Chr. Ødegaards bo med 806 m2, og solgt til Thorvald Rom. 18-4 samme år kjøpte han også laftehuset, Lillegården kalt, av Inge Ødegaard. På en del av tomten bygde i 1928 Thorvald Rom sin forretningsgård mot Vammaveien – Romgården. Laftehuset ble da trukket østover og plassert i bakgården til Romgården, mot banemesterens hage.
Da DnC bygde sin nye bankbygning på tomten etter gjestegiveriet (Grindaheim), kjøpte banken også eiendommen Hegglund av daværende eier murmester Johs Ødegaard for i gi rom for parkeringsplass til bankens kunder. Bolighuset ble revet, låven satt opp på bygdemuseet, og fjøset lagret på samme sted. Nok et av de tidligere småbruk i sentrumsområdet var historie.
Løkke
Mellom jernbanen og Chr. Ødegaards gt.
Eiendommen ble i 1894 skilt ut fra vestre del av nordre Løken med 1035 m2, og bebygd av snekker Hans Fossby. Eiendommen lå mellom stasjonen og Lindemarks trykkeri i Chr. Ødegaardsgate. (Ved veien til Glimmer’n). Det var langt inn i vår tid to hus på eiendommen. Det ene var rent bolighus, men i det andre var det også snekkerverksted. Etter snekkerverkstedet var Kefas i bygningen, og sist Sigurd Nygaard med bilforsikring og delelager for biler.
Kefas var en forkortelse av «Kjøbmennenes Engrosforretning A/S», en sammenslutning av private kjøpmenn i distriktet.
Smaalenenes Sementstøperi
(Senere Glimmer’n - i dag E-18)
Glimmer’n sett fra øst.
1899 ble det skilt ut en tomt fra Gran på 9301 m2, og startet et lite sementstøperi. Tomta lå øst for Gran, håndverkertomta og spinneritomta, og grenset i nord til Løkke. Sementstøperiet ble trolig avviklet etter en stund, eller kanskje solgt, for 1912 er nytt støperi på stedet, Smaalenenes Sementstøperi. Det var et aksjeselskap med Chr. Ødegaard, H. Guderud, A.B. Aarsten og flere som aksjonærer.
Sementstøperiet hadde avtale med NSB om trallespor til jernbanen. Skinnene var trolig fjernet da Peben L. Gjertsen startet sin glimmerproduksjon i den tidligere sementvarefabrikkens lokaler. I slutten av 1942 eller begynnelsen av 1943 søker nemlig firmaet preben L. Gjertsen om tillatelse til å legge spor gjennom gjerdet og port fram til stasjonen.
29. januar 1943 bekrefter NSB i brev at firmaet får anbringe en port i jernbanens gjerde, og gjennom denne legge decauvilleskinner fram til nærmeste jernbanespor ved godshuset. I den vedlagte, for undertegnelse, erklæring går det fram at leien skal være kr. 20.-pr.år, som betales forskuddsvis hvert halvår. Forøvrig er regnet opp de i jernbanens standardkontrakter vanlige krav og forbehold.
1946 er Preben l. Gjertsens glimmerproduksjon forlengst opphørt, og det ser ut til at NSB har henvendt seg sakfører Ragnar Kvale med spørsmål angående trallespor og grind. 21. oktober 1946 skriver nemlig Kvale til NSB at han har forelagt saken for kontorsjef Solhaug, og fått tilbakemelding om at Askim kommune er interessert i å overta kontrakten mellom Preben L. Gjertsen og NSB, under forutsetning av at kjøpet av eiendommen går i orden. Kommunen var altså interessert i å kjøpe eiendommen.
Forhandlinger om kjøp av eiendommen og kommunal saksbehandling tok litt tid, for av et internt notat i NSB, stilet til regnskapsrevisjonen, datet 25. juni 1947, ser vi at kontrakten med Preben L. Gjertsen først fra og med 1. juli 1947 er overført Askim kommune. Leieavgiften er satt til kr. 20.- pr år.
Siste gang trallesporet nevnes, er i et notat fra distriktssjen i NSB til Askim kommune, datert 11. februar 1950:
Oslo, 11. februar 1950.
Trallespor på jernbanens grunn – Askim.
Under henvisning til Deres brev av 26. januar d.å. meddeles at ovennevnte leieforhold er notert som opphørt pr. 1. januar 1950. Grinden i jernbanens gjerde, som omfattes av kontrakten, bes fjernet, liksom gjerdet bes istandsatt snarest mulig av kommunen. Om ønskes kan dette utføres av jernbanen for kommunens regning. I så fall imøtesees meddelelse herom.
Etter at kommunen hadde overtatt «Glimmertomta» ble den lager for Teknisk etat, og i husene var det noen år yrkesskole og aftenskole.
Avholdslokalet
Da avholdsforeningen Askim Avholdshjem solgte Grindaheim gikk de straks i gang med bygging av nytt forsamlingslokale på nabotomta til Spinneritomta. Lokalet ble innviet 1901, og huset står der fortsatt. IOGT drev lenge sin virksomhet i dette huset som på folkemunne ble kalt Avholdslokalet.
Spinneriet
Det er ikke kjent når spinneribygningen ble bygd, og når Spinneriet ble etablert. Bygningen lå mellom Smaalenenes Cementstøperi (Glimmer’n) og Håndverkertomta. (E-18 i dag)
Noen mener at O.W.Gundersen startet spinneriet. Han var grosserer. Det blir også hevdet at bygdas første kinoforestillinger var i Spinneriet, før framvisninger i Fram. Dette blir imidlertid betvilt av andre. Ca 1925 brant spinneriet, og det fortelles at Thorbjørn Johansen, som bodde i annen etasje, fikk med seg bare fela da han måtte rømme huset. Etter at spinneriet brant ble tomta benyttet til sirkusforestillinger.
Det skal ha vært flere håndverkere i Spinneriet, men det er noe gjetting i dette. Nevnt er rørlegger Thorleif Olsen med verksted, blikkenslager Gundersen med verksted, snekker Bjørkquist m/familie og verksted, Sjøvall med snekkerverksted, og snekker Sigvart Moen, også med verksted. Han startet eget verksted i 1915 i Askimbyen, og det er mulig det var i de gamle spinnerilokalene. Ellers blir fortalt at foruten Thorbjørn Johansen bodde også Oline og Olaves Kristiansen, Josefine Stensby og fru Zettergren i Spinneriet.
Heimdal
(Håndverkertomta. Mellom Gran og Spinneriet - E-18 i dag)
Tomta ble kalt Håndverkertomta fordi Askim Håndverkerforening eide den i en årrekke. Foreningen hadde planer om å bygge eget hus på tomta, planer som ble skrinlagt da foreningen sammen med Askim Handelsstand kjøpte Gilje til foreningslokale.
Det har vært flere håndverkere innom bygget som tidligere lå på Håndverkertomta. Ca. 1900 Jul Halstvedt med snekkerverksted, Bjørkquist var visstnok også der med snekkerverksted, svenner og lærlinger, og rørlegger Thorleif Olsen med rørleggervirksomhet. Det er også en som husker at det var kull, koks og vedutsalg fra et stort hus på tomta. Hvem som drev dette er ikke kjent.
I 1950-årene ble det sommerkveldene spilt krokket på Håndverkertomta. Tidlig på ettermiddagen kom Sigurd Svalheim, medeier i det lokale busselskap, og satte opp bøyler og pinner. Ivrige medspillere hver kveld var blant andre Johs. Ødegaard, som bodde på naboeiendommen Hegglund, og Walter Hansen, som bodde i Lindemarks gård tett ved «banen».
Gran
(Vis a vis Romgården, mot Vammaveien. E-18 i dag))
1896 er eiendommen Gran fradelt vestre del av nordre Løken. Den fradelte part ble registrert med 733 m2. Dette er noe underlig, for «Glimmertomta», som 1899 ble registrert fradelt Gran, var på 9301m2.
Fra 1898 ble Amtskolen opprettet igjen etter å ha vært nedlagt noen år, denne gang i Gran. I fem år var Amtskolen i Gran, i lokaler som ble leid av snekker Halstvedt, og det kan tyde på at det var Halstvedt som hadde bygd Gran. Tomten var jo skilt ut bare to år tidligere.
I begynnelsen av århundret var O. Glesne i Gran med manufakturforretning, og etter Glesne var Thorvald Rom i Gran og solgte klær og sko, til han senere flyttet over til Ringsby med sin forretning. Det er fortalt at Amalie Dahl åpnet sin manufakturbutikk i Gran i 1905, men det hevdes også at hun startet i Granheim.
Tannlege Hansson hadde kontor og praksis i Gran, og i leiligheten for øvrig bodde i 1950-årene Hjørdis og Karl Aaser, lastebilsjåfør Ragnar Thigelstad, Magnussen og hans kone, som hadde kolonialbutikk på hjørnet av Ringsby, og Gunnar Riseng, som eide Gran, eller var medeier, bodde der med sin familie.med sin familie
Granheim
(Smaalenenes Hotell)
(Syd for Gran – mot Vammaveien)
Granheim Hotell ble bygd på tomt som var fradelt ordre Løken i 1901. Tomten var 1828 m2. I februar 1902 bygde Edvard Aaser hus på eiendommen, og startet Granheim hotell. I bygningen var det også pensjonat og spisested. Spisestedet ble drevet av Cecilie Thoresen som reklamerte i lokalavisen med «Drikk kaffe og spill på polyphonen hos Cecilie Thoresen».
I 1909 overtok Mina Svenneby Granheim Hotell. I 1917 ble hun etterfulgt Maren Haugen, og etter Haugen finner vi Inger Sandsmark som fortsatte hotellvirksomheten fram til nåværende eier startet Smaalenene Hotell AS.
Litt av utviklingen østover fra sentrum
Sentrum vokste også østover, med villaer og småindustri, etter hvert også storindustri, og ved Korsegårdveien (Henstad allé) bygde «Askim indremissionsforening» forsamlingslokalet Elim.
På begge sider av Chausseen ble bygd både villaer og industribygg. På nordsiden av Chausseen overtok Askim Gummivarefabrik lokalene etter Østfold Elektriske Fabrikker, litt lenger mot øst hadde De Forenede Snekkere sitt verksted på naboeiendommen til det lille bruket Delingsrud, og litt øst for Delingsrud lå Wilhelm Bjørnstads villa, hvor hans kone drev pensjonat.
På sydsiden av Chausseen, ved siden av Mølla, lå Lindals, Kr. Ihlens, Østlunds og Olaf Huses villaer. Neste bygg var Skjørtens bensinstasjon og verksted, nabo til Aksel Skjørtens villa på tomta til Askim Sag og høvleri, et større område mellom Chausseen og jernbanelinja, og lenger ut på holen, mot Chausseen og fyllinga, lå Folkekjøkkenet.
Ved forretningsgården Bækkevold, hvor Ånerud Kontor & Data var til for kort tid siden, svinget Chausseen mot Løkenveien. I buen på veien fram til Løkenveien lå Hans Huses og Karl Huses villaer, og det var på Karl Huses eiendom vognmann Aalerud senere etablerte seg med stall og hester for sin virksomhet.
I nærheten av rundkjøringa ned for mølla bodde bakstekone Maren Lavnes i et lite hus, og i området hvor mølla ligger lå Brendemosaga.
Elim
Elim var i mange år et kjent forsamlingslokale. «Askim indremissionsforening», den første forening i Askim med spesielt kristelig formål, ble stiftet i 1872. «Askims missionsforening», som utgikk fra den første, ble stiftet i 1895, og gikk sammen med en kristelig ungdomsforening som ble stiftet i 1900, om å bygge et forsamlingslokale. Det ble Elim, opprinnelig en brakke som ble flyttet fra Kykkelsrud og i 1908 bygd opp igjen ved Korsegårdveien, omtrent der barnehagen ved badet ligger. Foruten kristelige møter var det også søndagsskole i Elim, og det berettes at det under krigen var skolelokale der. I noen år hadde Gustav Jacobsens fargehandel og glassverksted i Elim.
Smaalenenes Elektriske Bedrifter
Foto: Historielagets bildesamling.
Aksjeselskapet Smaalenenes Elektriske Bedrifter ble startet som et personlig foretagende av Arnt Christensen og Kapaasen, men ble senere omdannet til aksjeselskap. Virksomheten foregikk på verkstedtomten gnr. 52, bnr. 47, hvor det i 1915 var bygd en produksjonshall hvor man kunne bygge fire høyspentmaster samtidig. Det var visstnok i denne hallen Røvde senere startet produksjon av fottøy.
Da Askim Elektrisitetsverk hadde fått sine master, var 250 master i produksjon for A/S Glommens Træsliberi, 50 tonn jern var under bearbeidelse, og Skiptvedt Elektrisitetsverk sto for tur. Firmaet hadde da 32 mann i arbeide, og var i Askim av betydelig størrelse. Firmaet hadde sin glansperiode fra 1915 til 1917/18.
De Forenede Snekkere
På nordsiden av Chausseen (Eidsbergveien), mellom gummivarefabrikken og Statoilstasjonen, hadde De Forenede Snekkere sin virksomhet i eget hus. Firmaet ble drevet av Karl Jacob Hallerud, født i 1890 i Eidsberg, og Sverre Sandem, født i 1892 i Askim. Virksomheten var en blanding av snekkerverksted og møbelsalg. Hallerud gikk i lære hos sin bror Johan 1910-14, var ved Norsk Møbelkunst 1917-21 og hos Hans A. Krogh til 1922, da han sammen med Kristian Hagen og Sverre Sandem startet De Forenede Snekkere. Sverre Sandem gikk i lære hos sin far, snekker Ole Sandem. Det er nevnt at Sandem deltok i byggingen av kirken. Det må i tilfelle ha vært hans far, og sannsynligvis med innredningen. Lokalene ble senere overtatt av Gustav Jacobsen, som drev sin fargehandel der i mange år.
Delingsrud
(Statoilstasjonen i dag)
Ifølge Aabol ble det bygd hus på Delingsrud på den tiden Chausseen kom (1857), men bruket, som var på fem mål, ble fradelt nordre del av nordre Løken først i 1874. Bruket lå på nordsiden av Eidsbergveien, rett overfor Askim Sag og Høvleri. Stuebygningen lå helt inn til Eidsbergveien og ble revet i 1981 for å gi plass til Norolstasjonen. 1875 ble sådd 1 tønne havre, og satt ½ tønne poteter. Bruket hadde ingen dyr i 1875, men senere var det vanlig med en ku. 1875 står Lena Andersdatter oppført som «selveiende gårdbruker og sypike». 1898 ble kjøpt inntil 6 mål av Løken, en part som ble kalt Øst-Delingsrud.
I 1920-årene ble det fradelt noen tomter til det var bare 1½ mål igjen av Delingsrud, og i 1922 ble eiendommen solgt til sogneprest Olaf Kristoffer Randers. Han var bror av distriktslege Randers og gift med en søster av sin brors hustru.
1933 ble Delingsrud kjøpt av Johan Brettingen som drev drosjetrafikk i Askim. 1959 overtok Johan Brettingens sønn Kristen Brettingen bruket og fortsatte med drosjetrafikk. 1971 solgte hans enke Edith til Norsk Brændselolje A/S som førte opp Norol bensinstasjon på eiendommen.
Under krigen var det bensinmangel, og det ble på en del biler montert en generator som genererte gass av ved i form av knott – små vedstykker av løvtre, helst osp. Vedgass ble utviklet ved oppvarming av knotten i en lukket tank uten tilførsel av luft. En fikk da ut gass og rent trekull. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser og sugd inn i motoren som tente blandingen på samme måte som med bensin. Et alternativ var Karbidgenerator som utviklet den brennbare acetylengass. Generatoren utviklet gassen ved at kalsiumkarbid ble tilført vann.
Sigurd Nygaard var bilmann med verksted, han erfarte problemene bensinmangelen skapte, og bestemte seg for å gjøre noe meddet. Han startet Nygaard & Co`s knottbedrift på Delingsrud, der bensinstasjon ligger i dag. Det var eneste anlegg i Askim og beskjeftiget 2 mann.
Tørken rommet ca. 75 hl. knott, eller ca. 3 favner ved. På toppen av tørken var montert en elektrisk vifte som trakk vekk den rå luft som ble presset ut av veden. Temperaturen i tørken kunne komme opp mot 100 grader, og det tok da ett døgn å drive vanngehalten i en fylt tørke ned til riktig prosenttall.
Knotten inneholdt ca. 40% vann når den var fersk, men når den var tørket var vanngehalten drevet ned til omkring 15%, i alle fall under 20%. Knotten ble solgt som første eller annenklasses generatorknott, avhengig av om det var knott av hard eller løs ved. Klasse 3 og 4 var bra nok om sommeren, men om vinteren fortettet det seg en del vann i generatoranlegget og bilens rørledninger. For å sikre en god driftssikkerhet om vinteren, gjaldt det derfor å ha tørr ved. Nygaards tørkeri var bygget etter datidens mest moderne prinsipper med transportbånd opp fra hoggeriet og utskilling av rusk som ikke hørte hjemme i knotten, som skulle være ren.
eri
(Haugomsentret – Meny/Vinmonopolet)
Bedriften ble etablert i 1917 av Einar Skjørten, Aksel Skjørten og Karl Hoff og. Siden kom også Karl Skjørten inn i firmaet, og til slutt Arne Skjørten. Vanlig sagbruk/høvlerivirksomhet, salg av bygningsartikler og ferdighusproduksjon.
Haugerud –«Folkekjøkkenet»
(I området ved Vinmonopolet)
Haugerud ble fradelt nordre Løken 1860. Tunet lå på holen på vestsiden av rundkjøringa ved mølla (sirkustomta). I 1866 hadde bruket stue på 15x12 alen med bordtak og bordkledning på begge endevegger, flistekt lagård av bindingsverk og et 17x12.5 alen stort fehus i underlåven. Der var bindingsverket bordkledd på begge sider og fylt med mose. Smie i 1869, målte 11½x7 alen og var delt i smie og verksted.
I 1863 var bruket på 61 mål åker og dyrket eng. 1865 var husdyrholdet på tre sauer, det ble sådd 3 tønner korn og satt 4 tønner poteter. I 1875 to kuer, ett ungdyr og to sauer. Utover 1900-tallet ble det fradelt en rekke tomter. Omkring 1940 var det 8 mål igjen, men 3.6 mål var fortsatt dyrket.
Fra 1920-årene drev snekker Magnus Dybedahl drosjevirksomhet fra Haugerud, og fru Dybedahl hadde samtidig restaurant- og kafevirksomhet på stedet. Haugerud var i noen år best kjent under navnet Folkekjøkkenet, der ubemidlede kunne hente mat i spann. Virksomheten ble betalt av kommunen, med tilskudd fra staten.
Det heter også at vognmann Heggen var på Haugerud, og at gjørtler Mathias Andersen hadde sin virksomhet på stedet i 1860-90 årene.
Bækkevold
Bygningen ble ført opp i 1920-årene av Johan Thorud. Fire kolonialhandlere er nevnt i Bækkevold: Johan Thorud - Hans Kjoshagen, Jacob A. Nilsen og senest til Rolf Hauer fra Båstad. Til for kort tid siden var Ånerud Kontor og Data AS i bygningen.
Det har også vært stenhuggeri på Bekkevold – Fjelds stenhuggeri. Stenhugger Sven Karlsen, som i barneårene lærte stenhuggerkunsten av sin far, finstenshugger i et granittbrudd i Idd, begynte i Fjelds stenhuggeri da han kom til Askim i 1934. Senere begynte han i Kåre Pedersens stenhuggeri, hvor han arbeidet til han døde i forholdsvis ung alder.
Maren Lavnes
Ved Bækkevold svinget Chausseen østover i en bue fram til Løkenveien. Derfra fortsatte den nordover til opp på Høyendaltoppen. Omtrent ved dagens rundkjøring lå det et lite hus hvor bakstekona Maren Lavnes bodde.
Bakstekone Maren Lavnes utenfor sitt hus i området ved rundkjøringen ved Bøndenes Hus.
Hun har besøk av Sofie og Sigurd Valseng. (Foto: Historielagets bildesamling)
På nordsiden av veistykket mellom Bækkevold og Løkenveien var det tidligere fylling. Den var beryktet for store mengder kakelakker. Det berettes at i blant brant man fyllinga for å redusere kakerlakkmengden, men det resulterte vanligvis i at småkrypene trakk inn i de omkringliggende hus. Etter at fyllinga var oppfylt, ble stedet brukt som sirkustomt.
Vognmannsforretning
I ett av husene i buen på Chausseen mellom Bekkevold og Løkenveien holdt vogmann Aalerud til med sine hester og vogmannsforretning. Aalerud transporterte ikke bare varer og andre gjenstander – han transporterte også mennesker ved behov. Under bensinrasjoneringen i 1942 sto onsdag 20. januar følgende annonse i Øvre:
«Drosjekjøring mottas med hest. Tlf. 392, Askim», og fredag 22. januar fulgte Øvre opp med følgende artikkel:
«I onsdagsavisen kunne man lese en annonse om at det var anledning til å få leiet hestedrosje i Askim, for de som ønsket det. De fleste stusset ikke så meget ved det, det var en av de overraskelser, eller avvikelser fra det vante liv som innregistreres under de små for de flestes vedkommende. Det er blitt så alminnlig at det skjer et eller annet som tidligere ville vært nokså utenkelig, at en gjerne tar både det ene og det annet med på kjøpet, og slik med hestedrosjen også. Hvem ville vel for 3-4 år siden nøyet seg med hesteskyss, når en strømlinjet milsluker sto til disposisjon. Men ser en tilbake vil en oppdage at det likevel ikke er så lang tid bilene har vært et så nødvendig ledd i vår tilværelse. De første som drev drosjetrafikk med bil i Askim var Anton Berg senior og Anders Sekkelsten, og de lever begge fremdeles blant oss. Sekkelsten er daglig å se som vognmann i gatene. Løken Berg forteller at det var i 1911 eller 1912 han kjøpte sin første bil, en Ford, av Christensen, den første innehaver av Askim mekaniske verksted. Jeg tror, sier Løken, at Sekkelsten var litt senere ute enn meg hva selve kjøpet angår, men vi begynte å kjøre omtrent samtidig. Sekkelsten drev den gang Askim Skysstasjon som holdt til i den gamle Koopertivgård, hvor Østfold kafé og Børuds forretning nå holder til. Noen år senere begynte Ole Øiestad drosjekjøring med flere biler.
Det er N. Aalerud som driver drosjekjøring med hest i Askim. Etter hva vi får opplyst er etterspørselen større enn han kan tilfredsstille, da stedets drosjer kjører på innskrenket drift. Forleden kveld hendte det at det sto et reisende par på jernbanestasjonen, som skulle til Trøgstad, og ikke visste sin arme råd. De kom seg imidlertid videre i Aaleruds hestedrosje, og var uhyre takknemlig. Den gamle, og så ofte sagt, gode tid, er vendt tilbake. Aalerud har for tiden to hester som han avvekslende kjører med, og den ene av dem, «Rykk», er en tidligere traver som ikke gjør veien lang.