Til våre abonnenter.
Som våre ærede lesere kanskje har lagt merke til har vårt utmerkede organ Lyse-Pål skrantet noe i det siste. Grunnen til dette beklagelige forhold er vel i første rekke den at vi glemte å velge redaktør til avisenpå siste årsmøte. Men den dypere sammenheng er nok at vi alle svevde i den villfarelseat Johs. Olberg og Josva Thømt var ”ansatt” på livstid i denne viktige stilling.
De ble begge ansatt den 13. april 1946, den minneverdige dagen da vi startet Lyse-Pål. Vi var alle den gangen forvisset om at avisen var i de beste hender. Lyse-Pål ville sikkert bli en lysende tyrifakkel til glede og fest på våre møter, og dertil bli en gullgrube for senere granskere av lokalhistorisk stoff. Disse to var de mest penneføre menn i blant oss – ja ikke bare i historielaget, men i vid omkrets. Dertil var de begge innfødte Askiminger med særdeles godt kjennskap til de lokale forhold og den lokale historie. Og vi ble ikke skuffet. Lyse-Pål flammet opp på flere møter, og var oss til stor glede og fryd. Det var fine saker. Askimhistorier. Ekte tyri for Lyse-Pål. Men like plutselig var det slutt. Redaktørene ristet på hodet og sa nei. Thømt ville ikke mer. Trods de innstendigste henstillinger og det sterkeste påtrykk og påminnelser om plikt og ansvar, så var det nei.
Olberg sa ja og jo, men ymtet samtidig noe om at han lett kunne kommetil å fornærme noen død eller levende, hva han på ingen måte ville risikere.Han foretrakk da heller å gi noen historier tilbake i muntlig form foran peisen.
Ja, der stod vi. I sin nød anmodet da styret sekretæren om han ville forsøke å stikke noen pinneri Lyse-Pål, så vidt at den ikke gikk helt ut til vi får ansatt ny eller nye hovedredaktører,hva vi håper å få ordnet på førstkommende generalforsamling.
Lyse-Pål er jo en billig avis, og da annonseinntektene heller ikke er så store, har vi dessverreikke anledning til å ansette kostbare medarbeidere og reportere.Etter nøye overveielse er vi kommet til det resultat at medlemmene skal få avisen til samme billige pris,men da med absolutt forbehold om at samtlige medlemmer går inn som faste medarbeidere i avisen.
Dersom dette lykkes, hva vi har grunn til å håpe, har vi tenkt å utvide med flere nye avdelinger. Den første utvidelse har vi tenkt i første rekke skal komme våre damer til gode. Det blir spinnesiden eller damespalten. Som hovedredaktør for denne har vi ansatt, eller nesten ansatt– ja kanskje det får være en hemmelighet til kontrakten er underskrevet.
Men husk på parolen: Hvert medlem av historielaget – en medarbeider i Lyse-Pål.
Vi tar mot alt (dermed er ikke sagt at vi tar inn alt). Om det er en lang eller kort historie, et ordspråk eller et ordtak, et uttrykk den eller den har brukt ved en bestemt anledning, om det er selvopplevd eller overlevert – betingelsen er bare at det er ekte tyri og at det er runnet av god gammel Askimrot.Send noen stikker. Så skal Lyse-Pål lyse og varme for oss alle.
Lørdag 9. april 1949
