Fredag 27.mars  1914 kan man lese følgende i Øvre Smaalenene:

UHYGGELIG ULYKKE PAA KYKKELSRUDBANEN 
En drept og tre saaret
Onsdag kl 2.15 indtraf en ulykke paa Kykkelsrudbanen, et sammenstøt 
mellem motordraisinen og det ene av Kykkelsradbanens 2 lokomotiver, 
hvis sørgelige utfald blev tapet av et menneskeliv og 3 sterkt forslaaende 
personer. Aldrig har en ulykke skaket sindene her i Askim mere op en 
denne. Ulykkesbudskapet var i fort tid hørt av alle og ble dagens 
almindelige samtaleemne. Det gikk alle mulige rygter om ulykkens 
omfang, men de færreste kunde man fæste lid til, hvorfor vi straks, da 
ulykken meldtes os, drog avsted til ulykkesstedet, som ligger ret nedenfor 
gaarden Ihlen, et kort stykke ovenfor, hvor gaardsveien krydser den 
private jernbane. Allerede før os var begge Askims læger Smith og Ulland 
kommet tilstede og hadde med megen dyktighet og raadsnarhet ivaretatt 
den tørste forbinding. Den døde, en italiensk ingeniør ved navn Cesari 
Bagarelli fra Milano, var bragt paa kapellet, den anden italienske ingeniør, 
den dødes svigerfar Gregotti fra Mortara blev baaret fra ulykkesstedet til 
Askim station av anlægsarbeidere fra Kykkelsrud, og de to andere, 
ingeniør Kristian Furuholmen og motordraisinens fører Karl Engen var 
begge gaat op til gaardbruker Ihlens hus, hvor de blev mottat med den 
største imøtekommenhet av gaardens eier. Lægene tok dem under 
behandling, da det desvære viste sig, at hr. Furuholmen, som til en 
begyndelse syntes mindst beskadiget nok hadde faat et alvorlig tilbakefald 
paa grand av det nervechock ulykken hadde bibragt ham. Medisin blev 
hentet fra apoteket ved hjælp av lokomotivet. Vi blev med tilbake med 
lokomotivet, som hadde hat sammenstøtet og fik føreren Martin Karlsrad 
til at fortælle, hvordan sammenstøtet var foregaaet seet fra lokomotivet. 
Paa lokomotivet, var ogsaa medhjælperen Ernst Bystrøm. Vi kom, 
fortæller Karlsrad, fra Kykkelsrud med to fuidlastede træmassevogner og 
tror selvførgelig at linjen er klar, da Karl Engen altid pleier varsle os naar 
han befarer linjen. Vi visste at de italienske ingeniører hadde været i 
Vamma, men ante ikke, at de skulde komme saa snart. I svingen ved 
Ihlen, hvor man knapt kan se 40 meter av linjelegemet blev vi var 
motordraisinen. Jeg slog bremsen av og satte kontradampen paa, men det 
var jo bare sekunder om at gjøre, motordraisinen kom jo ogsaa i fuld fart 
og bremset formodentlig ogsaa. Sammenstøtet var uundgaaelig. Vi 
smadret draisinen i filler og drog den ca. 80 meter foran os i heldningen i 
kurven. Min første tanke var, hvordan mon det er gaat Karl Engen. Vi 
hopper av begge to og fandt ham i en meget fortumlet tilstand ved 
linjeskraaningen. Jeg begynder at tørke blodet av ham med sneen, da 
kameraten min, Bystrøm roper, at der nok var flere med. Vi hadde ikke 
hørt det mindste skrik. Ingeniør Furuholmen kommer gaaende og ser ut til 
at ha klaret sig bra. Likeledes fandt vi ingeniør Gregotti, men i sterkt 
forslaaet tilstand ved fjeldknausen som stikker frem i jembanekurven.
Han ynket sig og laa urolig i sneen. Han spurte efter sin svigersøn, som vi 
tilslut opdaget under lokomotivet indfiltrert i maskineriet og hjulene. Vi 
forstod med en gang, at han maatte være død. Det gjaldt bare at faa ham 
frem fra vognen. Han var moset istykker, kjød og klædstykker sammen. 
Det døde lægeme blev lagt paa sneen ved siden av sporet. Straks vi hadde 
ordnet dette, satte vi avsted til Kykkelsrud for at hente ingeniør Jacobsen, 
siden hentet vi endel anlægsarbeidere og sykebaarer. Da vi kom tilbake 
var lægeme i fuld virksomhet sammen med ingeniør Foss, som var 
kommet tilstede og fm doktor Ulland, som begge deltok ivrig med at 
hjelpe til med forbindingen.
De tilskadekomne
Det viste sig, at den igjenlevende italienske ingeniør hadde faat sit ben 
sterkt forslaaet. Knæskaalen var knust, hvorfor det gjaldt om at faa ham 
bragt ind til Kristiania. Ekstratoæg  blev beordret fra Askim og avgis kl. 
6.20 til Kristiania. I mellomtiden hadde ingeniøren ligget i venteværelset 
paa Askim station. Han var fuldt bevisst og talte hele tiden med sine 
omgivelser. Han spurte meget ivrig om, hvad lægen mente om benet, 
særlig var han bange for, at det skulde bli tat av, noget som det imidlertid 
var umulig at kunne uttale noget om. Det var en kjæk mand i 50 
aarsalderen. Han var sammen med sin svigersøn kommet hit ned for at se 
paa et nyt hævertanlæg paa Kykkelsrud, som han hadde prosjektert. De 
var begge kommet hit til Askim om morgenen og hadde kjørt ned til 
Kykkelsrud. Det var paa tilbaketuren fra Vamma hvor de hadde været for 
at bese sig, at ulykken rammet dem.
Ved ankomsten til Kristiania blev han bragt til det katolske hospital.
Karl Engen har faaet skulderen forslaaet og støt i hodet. Han var 
imidlertid ikke daarligere end at han allerede om aftenen kunde bringes til 
sit hjem ved Kykkelsrud.
Ingeniør Furuholmen fik som nævnt et tilbakefald. Han klaget ogsaa over 
smerter i leverregionen, hvor han ogsaa har faaet meget sterke støt. Hans
hustru kom allerede om aftenen for at se til ham. I løpet av igaar har han 
kommet sig meget og man tror, at han vil slippe fra det uten noget men.
Hvordan har sammenstøtet kunnet finde sted?
Var det spørsmaal som straks beskjeftiget alle, da man var kommet sig 
efter denne sørgelige begivenhet. Hvor skylden ligger er det vanskelig at 
uttale noget om og man kan vanskelig lægge den paa nogen enkelt, men 
man maa være berettiget til at uttale, at ulykken kunde være undgaaet, 
hvis der som statsbaneme hadde været et kjørereglement og hvis 
reglements haandhævere hadde holdt sig til dette.
Av forhørene, som politimesteren i Sarpsborg igaar har avholdt paa Kykkelsrud 
fremgaar det, at der ikke forefindes noget reglement, bare en muntlig 
avtale mellom motordraisinens fører og føreren paa lokomotivet, som 
ikke er maskinlært, som førerne paa statsbanemes lokomotiver. Noget 
tilsyn med personbefordringen har staten heller ikke.
Av forhørene fremgaar ogsaa, at draisinens fører ringte ned til Kykkelsrud 
fra Askim station for at høre, om lokomotivet var der nede. Han fikk det 
svar at man ikke kunde se det. Draisinføreren tror da, at Martin Karlsrud 
er hjemme til middag og at lokomotivet staar paa linjen utenfor hans 
hjem. Han kjørte derfor avsted. Martin Karlsrud, lokomotivføreren, har 
imidlertid kjørt avsted og har allerede, da klokka er over to hat sin 
middagsfritid. Da man paa Kykkelsrud forstaar, at Karlsrud er reist avsted 
med træmassevognene, ringer man straks op til stationen og melder dette. 
Den vakthavende springer ut for at varsle draisinføreren derom, men han 
er allerede reist. Dette meldes tilbake til Kykkelsrud, som øieblikkelig 
ringer kjøbmand Ringnes paa Krosby, for at be ham stanse Karlsrud. I 
samme øieblik  Ringnes mottar denne telefonbeskjed farer toget forbi 
hans butik i fuld fart. Det var forsent. Nogen minutter efter finder 
sammenstøtet sted. En række uheldige omstendigheter har altsaa ført til 
ulykken.
Ingeniør Furuholmens almentilstand har inat været tilfredstillende 
meddeler doktor Ulland os paa vor henvendelse. Han har hat en god nat 
og forhaapentligvis synes han at være utenfor fare. Ingeniør Gregotti 
kommer sandsynligvis til at beholde sit beskadigede ben. Han ligger paa 
Vor Frues hospital.
Liket av den unge Bagarelli ligger fremdeles paa Askim likkapel. Man 
venter paa nærmere ordre om at sende liket til Italien. Avdødes svigefar 
ytret bestemt ønske herom.

Om situasjonen paa draisinen i sammenstøtsøieblikket meldes os: Foran 
paa draisinen, som er indelukket med en seilduks overbygning med 
gittervindu, sat ingeniør Furuholmen, ret mot ham Gregotti, saa sat 
chaufføreren og bakerst den avdøde ingeniør. Da chaufføren fik se 
lokomotivet slog han motoren av og i næste øieblik tømet man sammen 
med toget. Ingen av de tilskadekomne hoppet av og heller ikke avdøde, 
som antagelig er blitt slynget bakover. Det ble ikke git noget signal i 
svingen, noget som vel burde være paabudt i de mange skarpe svinger. 
Noget signal kunde vel heller ikke høres fra motordraisinen paa grund av 
overbygningen
Mandag 30. Mars  1914 skriver Øvre Smaalenene videre.
ULYKKEN
Den anden ingeniør død.
Sammenstøtet mellom lokomotivet og motortrallen paa Kykkelsrudbanen 
onsdag har krævet endnu et offer. K1 3.15 lørdag morgen døde den anden 
italienske ingeniør Edvado Gregotti i Kristiania. Han var som før meddelt 
svigefar til ingeniør Cæsari Bagarelli, som blev dræpt paa stedet.
Ingeniør Gregotti var 53  aar og hadde sit hjem i Mortara. Han var chef for 
firmaet Gregotti & cia.
De to ingeniører Gregotti og Bagarelli var her i landet i anledning av et 
automatisk hævertsystem, som er anlagt ved Kykkelsruds damanlæg. Det 
var Bagarellis patent, og dette skulde nu kontrolleres. Det er et andet 
firma som utfører arbeidet, men firmaet Gregotti var kontraktsmæssig 
forpliktet til at se til arbeidet under utførelsen.
I Askim likkapel holdtes igaar en enkel  men gripende høitidelighet. Den unge Bagarellis 
lik blev ført fra likkapellet til jernbanestasjonen. Ved 4 tiden ankom to 
automobiler fra Kristiania. I den ene av dem sat frueme Bagarelli og 
Gregotti, som nu begge er blit enker efter den fryktelige ulykke. En ung 
datter av Gregotti var ogsaa med. Da de fik underretning om ulykken var 
de skyndsomt draget avsted fra Italien til Norge.
Ved ankomsten gik familiens medlemmer straks ind i kapellet og blev der 
inde alene nogen øiebliklce med avdøde. Derefter blev dørene aapnet og 
den enkle høitidelighet begyndte. Tilstede var herredstyret med 
viceordfører Maseng i spidsen. Ordføreren var forhindret ved sykdom. 
Direktør Thams i Kykkelsrudselskapet var ogsaa tilstede. Forøvrig en hel 
del av Askims indvaanere som vilde vise sin deltagele for den avdødes 
slektninge.

Efiter avsyngelsen av en salme nedla bestyrer Wettergreen en krans fra 
Askim herred paa Bagarellis baare, idet han med noen franske ord 
uttrykte befolkningens dype deltagelse i den store sorg. Den unge fru 
Bagarelli takket sterkt beveget for den opmerksomhet og deltagelse man 
berikte dem.
Fru ingeniør Foss sang med orgelakkompagnement en vakker italiensk 
largo og tilslut de tilstedeværende de to sidste vers av 
begyndelsessalmen.Kisten blir saa baaret ut fulgt av de dypt nedbøiede 
kvinder, herredstyrets medlemmer og de øvrige som var møtt frem.
Liket blev idagmorges sendt ind med jernbanen.
Kykkelsrudselskapet hadde arrangeret med blomster og granbar paa en 
vakker og tiltalende maate. Til baaren var det ogsaa fremsendt mange 
vakre blomster fra indvaaneme i Askim.
Chaufføren intet reglement.
I hovedstadsbladene og landets øvrige aviser, som har hentet sin 
beskrivelse av ulykken fira disse blade staar det, at det fremgaar av 
forhørene, at chaufføren paa motortrallen har overtraadt reglementet. 
Ansvaret for dette grufulle sammenstøt, som har krævet to menneskeliv, 
skulde saaledes falde paa chaufføren.
Da det har været umulig at tilveiebringe oplysninger om det virkelige 
forhold om reglementet henvendte vi os igaar direkte til chaufføren hr, 
Karl Engen. Vi traf ham i hans hjem paa Krosby. Han var allerede saapas 
frisk at han kunde sitte oppe og nød nu i fulde drag den varme vaarsol. 
Det har været mange paa besøk i disse dager, sier hans mor og far, som er 
usigelig lykkelig over, at deres ældste søn har sluppet fra ulykken. Men 
stakkars de to, som kom hit til dette fremmede land og fik sin død paa 
denne ulykkelige maate.
Har De faaet noget reglement for kjøringen paa banen? spør vi Karl 
Engen.  Nei det har jeg ikke.
Heller ikke nogen mundtlig instruks fra Deres overordnede?
Nei, det eneste jeg har faaet siden jeg ifjor sommer blev ansat er disse to 
skrivelser her. Han rækker os et maskinskrevet ark, som angir hvorledes 
han skal forholde sig ved kjøringen paa statens jernbanespor ved Askim 
station. Den anden skrivelse er kort og godt en instruks om, hvorledes han 
skal holde motor?™Ilen istand.
Vi spurte ham deretter om forskjellige ting, som har sin interesse i denne 
sak.
Hvad gjorde De for at hindre at møte lokomotivet?
Karl Engen gir os en detaljert beskrivelse av alt det stræv han hadde for at 
bringe paa det rene hvor lokomotivet befandt sig.

Naar begynder De at kjøre om morgenen?
K1 7 og holder paa i den sidste tid like til 4 om eftermiddagen, da jeg 
ogsaa har begyndt at kjøre ingeniører og kontorpersonalet fra Askim in til 
Vamma. Om opringningen fortalte han følgende:
Da telefongutten ikke visste hvor lokomotivet var, bad jeg ham ringe til 
lokomotivstalden. Men der var det ikke. Likeledes forhørte jeg meg paa 
lageret, men heller ikke der. Derpaa bad jeg lagergutten gaa ned paa 
jembanebroen for at se om lokomotivet stod ved sliperiet. Men heller ikke 
der var det. Jeg var da sikker paa, at Martin Karlsrud fremdeles var 
hjemme til middag og ifølge vor avtale pleier han altid at vente paa linjen, 
til jeg var kommet. Men det gjorde han ikke denne gang, da han trodde 
jeg var paa Vamma.
Da jeg kom til ingeniørene, som ventet i motortrallen og fortalte ingeniør 
Furuholmen at jeg ikke hadde truffet lokomotivføreren, men at jeg trodde 
at han var hjemme og ventet der, svarte Furuholmen intet her til, men han 
gik bort til grinden og lukket dem op. Derpaa kjørte vi avsted.
Finder De overbygningen paa trallen hensigtsmæssig?
Det er den, men vi sitter jo som i et hul i den, og man kan ikke høre nogen
lyd utenfra da motoren durer for sterkt.
*
Vi har fundet det rigtigst at meddele saa utførlig som mulig om ulykken, 
da offentligheten har krav paa alt som kan være av interesse for 
spørsmaalet om hvordan en saadan ulykke kan opstaa og forhindres.