Smaalenenes Avis lørdag 12. mars nr. 40 1921
Landets første vassdragsmænd.
Statsraad Middelthon og Kristiania bys ordfører taler.
Befaringen av Solbergfosanlægget foregikk igaar formiddag i meget smukt veir. De besøkende ankom med ekstratog bestaaende av 3 boggievogne. I alt hadde omkring 100 av de indbudne efterkommet anmodningen. Der var vore første vasdragsautoriteter som chefen for statens vasdragsutbygning fhv. vasdragsdirektør Kristensen, chefen for hovedstadens lysverker generaldirektør Nordberg Schulz, chefen for arbeidsdepartementet statsraad Middelthon, formanden i byggekomiteen ingeniør Thorne, anlæggets overingeniør Solberg og Berdal, medlemmer av stortingets skog og vasdragskomite hvoriblandt vi la merke til direktør Blakstad, Fredrikstad, og gamle Holtermann Knudsen, medlemmer av Kristiania formandskap som foruten ordføreren Martinsen var smukt repræsentert ved bl.a. frk. Stang (søster av bolsjevik-advokaten), leverandører og entreprenører ved anlægget som Forsberg fra Fredrikstad stenhuggerier og vor egen mand bygmester Kolshus, kjendte ansigter fra nabobygderne ordførerne Tomasgaard, Frøshaug og vor egen ordfører Maseng, lensmand Mellbye, lensmand Petersen etc. i det hele alle som hadde noget at si, byde og raade i stat og kommune.
Ved 1-tiden begyndte de besøkende befaringen. Ingeniør Thorne gav en kort oversigt over arbeidet med planlæggingen og utførelsen av anlægget. Han nævnte specielt de store forandringer som var skeet derved at staten traadte til som utbygger av Mørkfossen. Endvidere gav overingeniør Solberg endel tekniske oplysninger om anlægget, støttet til en række store karter, som var slaat op paa en skurvæg. Det fremgikk av oplysningerne at Solbergfosanlægget er storstilet i sit anlæg, vanskelig i sin tekniske utførelse og et dristig forsøk av stat og kommune til at klare den store opgave som stilles ved anlæg av dette slag.
Befaringen for øvrig vakte de besøkendes store interesse. Specielt var det beundringsværdig at iagtta arbeidet dypt nede i elveleiet, hvor dykkerne skrapet bunden for løse stene, lere og sand. Dette arbeide maatte utføres med megen forsigtighet. Desværre har man endnu ikke naadd bunden, det vil si den faste bund, man haaber paa at kunne bli færdig med grundstopningen allikevel før flommen kommer, som man iaar venter tidligere end i fjor. Anlægget var for øvrig interessant at befare netop nu, da stilladserne og skablonerne var reist i sine vældige dimensioner. Det var som at skue Eifeltaarnets vældige sprinkler og buer. Befaringen tok ca. 1 time, hvorpaa man reiste ned til Askim st. og spiste en pragtfuld anlagt lunch i Granheim hotel. Ingeniør Thorne talte for de indbudne og dvælte i en poetisk anslaaet tale ved Glommens vandmasser ”bølgen” som han sammenfattet dem til. Glommen har to karakteristiske perioder, den overflødige og den sparsomme, den formindskede. Idag har vi set den i den sidste periode, som for os er den heldigste saalænge utbygningen varer, men om ikke længe samler dens vandmasser sig til en ”bølge” som er mægtig at skue men farlig for vort arbeide. Han rettet skaalen til statsraad Middelthon som uttalte sin varme glæde over idag at ha kunnet være med paa denne befaring, som viste hvilket dygtig arbeide som her var nedlagt for vort lands elektricitetsforsyning. Han rettet skaalen til Kristianias ordfører som talte for samarbeidet mellem staten og kommunerne i løsningen av landets elektricitetskrav. Skaalen rettedes til overingeniørerne Solberg og Berdal. Tilslut mindet ganske rigtig den gamle socialistkjæmpe Chr. H. Knudsen om det betydningsfulde arbeide som nedlagdes i et anlæg som Solbergfos av dem som tar de tunge tørner under fare for at sætte livet til, arbeiderne skal vi mindes ved en anledning som denne og de mange funktionærer og ingeniører. – Talen fulgtes av 3 X 3 hurra for arbeiderne. Den belivede lunch blev hurtig avbrutt, da der kom melding om at ekstratoget ventet paa stationen.