Året 1880
var et meget urolig år i norsk politikk. Den 29. mai nektet Oscar 2. for 3.eller 4. gang å godkjenne stortingsvedtaket om statsrådenes adgang til å delta i Stortingets forhandlinger, tilrådet til dette av hele det norske statsråd. Denne statsrådsaken, som den kaltes, spilte en stor rolle i norsk politikk. Det var denne saken som samlet bøndene og venstre under Johan Sverdrups ledelse i opposisjon en mot Stangs og senere Selmers regjeringer og førte til riksretten 1883 – 84. At Kongen nå for 3 eller 4 gang hadde nektet å godkjenne eller sanksjonere loven vakte det den største oppsikt over hele landet. ”Sanktionsnektelsen ble en national vekkelse” skrev Bergens Tidende. ”Venstreavisene var fulle av dikt og lovordtil Johan Sverdrup og i Kristiania gikk det folketog med 10000 deltagereog med rent flagg i spissen til J.S.
Her skal vi bare nevne et par episoder her fra distriktet. 17 juni 1880 holdtes et folkemøte i Spydeberg og fra dette sendtes følgende adresse: ”Til Smaalenenes Amts kaarne Mænd A.O. Huser, Johs. Lien, L. Johnsen Lisleby. 200 bønder Urvelgere (?) fra Spydeberg og omliggende Bygder, samlet på Bjaberg til Folkefest på Henrik Wergelands Fødselsdag sender Amtets Stortingsmænd sin Hilsen med Tak og Lykkønskning for den djerve og selvstendige Stilling de har indtaget under den største Fare, som har truet vaart Fædrelands Frihet og Selvstendighet siden (side 64) 1814. Vi ønsker Guds Velsignelse over Eder og Eders Stortingsvirksomhed. Han styrke Eder til at staa enige og tro paa den vigtige og ansvarsfulde Post hvor han har sat Eder. Husk paa at Gud er ataat.”
I Østlandske Tidende i Fredrikstad skrev J.N. Sørensen blant meget annet to artikler og noen dikt om Kongedømme og republikk som gikk over streken, slik at han ble satt under tiltale for majestetsforbrytelse og dømt til 60 dagers fengsel. Den Første artikkel stod 3 sept, og var en anmeldelse av Bjørnsons bok Republikken. Den begynte slik: ”Da Kongemagten i den senere Tid saa aabenbart har vist at det er dens Ønskers Maal at sette en Bom for at Friheds Udvikling, er det klarlig at manges Øine er rettet paa Republikken – ”.Det verste av diktene skal vi gjengi:
”Konedømmets Purpur Bremmer er med
Blod som Bøddelkaaben.
Fængselskvalme Kongen følger,
og dens Dødslugt fylder Luften.
Fængsel, Blodbad er dets Offer
Kongedømmet alltid Kræver,
Af den Offerdamp det lever
– det er Kongepoesi -.
Pral og Prunk fast uden Ende
Guld og Stjerners Pragt og Glimmer
Frække Fester hvor man fraadser
hvor man fejrer Kjødets Lyster (side 65)
Med en Dans mod Dødens Rige
hvor de ødle Kræfter dræbes
Og hvor Døgnets Magter Raader
det er Kongedømmets Liv.
Dygtigheden sat til Styret
ædle Kræfters Kappestrid
Simpel Storhed, rene Sæder
Dydens Pris og Arbeids Hæder.
Frihed, Lighed, Broderskap
Folkeretten, Menneskeretten –
Det er Republikkens Ære,
er dens Liv og Poesi.
18-9-1880 N.J. Sørensen.
