Lørdag 26. november 1949.Jens Grønset.
Litt om valg og valgkamper i Askim fra 1814 til1905.
Stortingsvalget i år var på mange måter et rekordvalg hva deltagelse angår her i Askim.
Det har ikke ved noe tidligere valg vært så mange innbyggere her. (pr.30.9.49 – 8202) og aldri har det vært så mange stemmeberettige (5567 eller ca 68%) og aldri har så mange stemt (5085 – vel 91% eller 62% av folkemengden. Det falt meg inn at det kunne være av interesse å se litt på tidligere valg og valgkamper i Askim.
Det første valg i ordets egentlige betydning ble holdt her i Askim (i likhet med andre bygder Østlandet) (?)dag den 25. februar 1814. Det var nok det alvorligste valg som noen gang er holdt her.
De hadde god føling med begivenhetene her i 1814. Askim var et av hovedpunktene i den forsvarsplan som året før var utarbeidet av generalstabschef Sejersted, og hele vinteren igjennom hadde her vært fullt av militær, og det ble arbeidet med stor kraft på befestningsanleggene på begge sider av Glomma ved Langnes. Kronprinsen hadde selv vært her og satt seg inn i planen og inspisert brigaden som lå her. Fra notabelmøte eller februarmøte på Eidsvold den 16. februar la han således veien gjennom Enebak til Askim og videre til Oslo. Det heter i en beretning i avisa ”Tiden” 19. februar:” Hans Høyhet Prins Kristian Fredrik afreiste den 17de om eftermiddagen fra Eidsvold over Sørum til Fladeby og underholdt sig underveis i Brigader Hegermanns Stabskvarter med samtlige Stabsofficerer hvorved Høist samme modtog de umiskjendelige Prøver på Armeens varme følelser og villige Opofrelse for Norges den gode sag. En for Hans Høiheds ædle Hjerte ligesaa belønnende Samling med Stabsofficererne af Brigaden Staffeldt fandt i går, den 18de, sted på Askim Prestegård, hvorfra Reisen fortsatte til Kristiania, hvor Høistsamme ankom om aftenen. Nu beskjæftiger Hans Høihed sig med uafbrudt med de vigtigste Anliggender, som betræffer Rigets nærværende Stilling.”
Ja, det var riktig at prinsen, eller Regenten, som han kaltes nå, beskjeftiget seg med de vigtigste anliggender. Dagen etter, den 19. februar sendte han ut sine bekjente ”Kundgjørelser”. Det var det åpne brev angående ”Rigets nærværende Stilling og tilkommende Regjeringsforfatning”, kundgjørelse til embetsmennene, hæren og flåten og flere andre. Men det sirkulære som hadde størst almen interesse var kanskje det han sendte biskopene, og gjennem dem til landets menigheter. Det begynte således:” Den bedste Begyndelse til Alting er,
(her henger det en lapp med denne tekst) –
David salm 62,-8-9
8.- For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg
9.- Min sjel henger ved deg, din høyre hånd holder meg oppe.
at begynde med Gud. Fra ham kommer Velsignelse, når Vi gjør hva Ret er.-” Videre skulle folketfå opplysning om at kong Fredrik 6. ”har løst Folket af sin Troskaps-Ed ved at overdrage sine Rettigheder til Sveriges Konge-” men at Regenten ”har lovet at forblive iblandt dette tro Folk, for, som dets Regent, at værne om Statens Sikkerhet, Orden og Rolighed. (?) selve gudstjenesten het det: ”Dærnest skal Præsten oplæse den af Biskopen ham meddelte anbefalede Bøn, og nedbede Himlens Velsignelse over det norske Folk; thi denne høitidelige Handling skal foretages til Guds Ære, og Dagen, paa hvilen den iværksettes, skal anses som Bededag i hele Riget;hvis Aarsag en passende Prædiken holdes ved Edens aflæggelse over Texten:David Psalm 62, 8 – 9. –” Så følger nøyaktige direktiver for valget.
Det var sikkert en alvorlig og høytidelig dag i Askims gamle kirke da soknepresten lesteRegentens skrivelse, eden ble avlagt med oppløftede hender og valg ble foretatt påto valgmenn og fullmakter for disse ble underskrevet.
Fullmakten fra Askim lød ordrett:” Her 1814 den 25de Februarii blev ved den befalede Dag i Aschim Kirke, efter at Hans Kongelige Majestæt Kong Fredrich den Siettes Aabne Brev af 18de Januarii 1814 og Hans Høihed Printz Christian Fredrichs Aabne Brev af 19de Februarii d.Aa. være oplæste, af Aschims Præstegjelds, Gaardbrugende Indvaanere, aflagt den Højtidelige Befalede Ed: Sværg I at Hævde Norges Selvstændighed og at vove Liv og Blod for det ælskede Fædreland? Hvilket med opløftede Fingre Aschims Menigheds Gaard Brugende Indvaanere besvarede med:
Det sværge Vi saa sant Hielpe os Gud og Hans Hellige Ord.
At Aschims Præstegields Indvaanere Have med Fædrelandssind aflagt denne Eeddet bekræftes med vores Vidnesbyrd og Hænders Underskrifter
Hans Jacob Hiort, sogne Præst til Aschim, Christopher Nielsen, Lensmann i Aschim,Hans Thorersen Grøtvedt, Hans Larsen Løchen, Hans Pedersen Heller, Knult Christ Rud,
Mathis Knudsen Løchen, Lars Paulsen Løchen, Hans Christansen Hoff, Daniel Jørgensen Hoel, Niels Hansen Lunder, Truls Andersen Løchen, Anders Arnesen Guderud, Andreas Mathisen Grøtvedt.
Af overstaaende Agtverdige Boesatte Danne Mænd Hans Thorersen Grøtvedt, og Hans Pedersen Heller, ere som Representanter paa Aschims Præstegilds Indvaaneres Vegne Valgte med Fuldmagtat møde paa det af Amtet Bestemte Stæd, at Levere Norges Regent Hans Høihed Printz Christian Fredrich deres Hyldning i dybeste Underdanighed.” Hans Jacob Hiort L.S.
Og disse to menn fra Askim, Hans Thorersen Grøtvedt og Hans Pedersen Heller,møtte så på Tune prestegård den 21. mars s.å.og sammen med utsendingerfra 20 andre prestegjeld i Smaalenenevalgte defølgende tre menn som utsendinger til Riksforsamlingen på Eidsvold. Det heter herom: ”Efterat de samtlige af Amtets Menigheders valgte Mænd være komne her tilstede ifølge til i Dag skeete Berammelse på Thunøe Præstegaard i Mosse Fogderi for at forestaae det nærmere Valg af de trende udvalgte og oplyste Mænd som underdanigst Følge Deres Kongl. Høieds Rescript af 19de f.m. skal møde i Eidsvold udi Aggershuus Amt den 10de April først kommende for da at antage Kongeriget Norges Regerings Form; Saab leve deres legitimasjon hver for sig inntagne hvorefter valget tog sin begyndelse, og blev da ved de fleste Stemmer ifølge deres tydelige optælling udnævnte: Major Valentin Christian Wilhelm v. Sibbern af det Norske ridende Jæger Corps; Jordegods ejer i Rygge Sogn, Mosse Fogderi; hr. Provsten Peder Haunt Sognepræst til Berg Sogn i Ide og Marker Fogderi, og Gaardmand John Hansen, Dannebrogs mand fra Sørbrødere sammen med Tank fra Rød Vestre i Berg Sogn til at møde ved Rigs Samlingen i Eidsvold bemeldte 10 april –”
Ja, det var de første valg, og resultatet av disse var Grunnloven, som så er grunnlaget for alle senere valg. I § 49 står det: ”Folket udøver den lovgivende Magt ved Stortinget, den bestaar af to Avdelinger, et Lagting og et Odelsting.” Og i § 50 slåes det fast hvem det var av ”folket”, som fikk anledning til å utøve denne ”magt” ”Norske Borgere som have fyldt 25 år, have vært bosatt i Landet i 5 aar og enten a ere eller have vært Embedsmænd b på Landet eie eller for lengere tid end 5 aar berige matrikuleret Jord. c i Kjøb- og Ladesteder have Borgerskole” I § 55 ”Valgforsamlingen holdes paa Landet i Præstegjeldets Hovedkirke – De bestyres på Landet af Sognepræsten og hans Medhjelpere” – Stemmegivningen skier i den orden Mandtallet viser. Stridigheder om Stemmeret afgjøres af Valgforsamlingens Bestyrere, hvis Kjendelse kan indannes for Stortinget.” § 56 Førend Valgene begynder skal Constitutionen lydelig oplæses i Kjøbstædene af den første Magistratperson og på Landet av Præsten. § 58 I ethvert Præstegjæld på Landet udnævnde stemmeberettigede Indvaanere i forhold til deres Antal, Valgmænd, saaledes at indtil 100 vælge en; fra 100 til 200, 2. o.s.v. § 59. Disse Valgmænd samles inden en Maaned derafter paa et af Amtmanden dertil bestemt Sted, og udnævner da, enten af deres egen Midte eller iblandt de øvrige Stemmeberettigede i Amtet en tiendedel af deres eget Antal, tilat møde og tage Sæde paa Stor-Thinget, saaledes at 5 – 14 vælger en 15 – 24, 2 25 til 34 vælger 3 og 35 og derover 4, hvilket er det største Antal noget Amt maa sende.” § 61. Ingen kan vælges til Repræsentant, mindre han er 30 Aar gammel, og har i 10 Aar opholdt sig i Riget.”
Det lever sikkert mange i Askim ennå som har vært med og stemt etter disse paragrafer. De har høytidelig avlagt konstitusjonseden og vært på valg i kirken, hvor presten ropte dem opp etter matrikkelprotokollen. Begynte med Gudim øvre som er G.nr. 1, og sluttet med Prestegården, som var G.nr. 99. Stemmeretten var den gang forbeholdt en ganske liten del av folket. Til det første stortingsvalg i 1815 var det således bare 6,7% av folket (er strøket over) som hadde stemmerett, og deltagelsen til valgene var også liten.
Mange storting ble således valgt av en 2 – 3 % av folket.
I de første årene etter 1814 holdtes bare stortingsvalg. Embetsmennene styrte og bestemte utover bygdene akkurat som de hadde gjort i dansketiden. Men med formannskapslovene av 14. januar 1837 ble det kommunale selvstyre innført, og siden har vi også hatt valg på herredstyre eller kommunevalg. Det første valg i Askim etter denne lov ble holdt den 20. oktober 1837,og i A. Haaheims Askimbok side 134 finner vi navnene på medlemmenei det første herredstyre her i bygda.
I Lars Aabols bok: Askim Kommune, side 35 står en interessant oppgave over stemmetallet ved de forskjellige kom. valg. Denne viser at deltagelsen har vært merkverdig liten i mange år. Ofte var det under 20 – altså mindre enn 1pct. Det var en liten klikk i bygden som var interessert, der var ingen partistrid og ingen valgkamp. Kravet om å få utvidet stemmeretten var oppe gang på gang, men førte ikke til noe før i 1884. Da ble den gitt til alle som hadde en viss minste inntekt som de betalte skatt av. Men selv etter denne utvidelse var det ikke mer enn ca 10 pct. av befolkningen som hadde stemmerett. I 1889, da folketallet i Askim var 2374 var det 220 som hadde stemmerett, og av disse stemte 174.
I 1898 ble stemmeretten alminnelig for menn over 25 år (undtatt tyende og fattigunderstøttede) og samtidig ble det gitt kommunal stemmerett for kvinner (som hadde betalt skatt av kr 300 på landet eller kr 400 i byene eller levde i formuesfellesskap med mann med en lignende skatteevne),og i 1907 fikk kvinnene også statsborgerlig stemmerett etter samme regler.I 1910 fikk de alminnelig kom. stemmerett og i 1913 også statsborgerlig.
Og etter den siste forandring av 13. juni 1946 lyder nå § 50 i Grunnloven: ”Stemmeberettige ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som have fyldt 21 Aar, have vært bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.” Og dermed er vi kommet dit vi er i dag at 68 % av folket i bygda har rett til å stemme. (Står noe mer her, men klarer ikke å tyde det på kopien) Så lenge det ikke var noen tydelige partigrenser, var det naturligvis heller ikke noen” valgkamp” etter våre begreper. Det var nok etter hvert dannet seg adskillig opposisjon mot embetsmannsstyret, ledet av de dygtige bondeførerne Ueland, Nergaard og Jaabæk, men det var først da Johan Sverdrup hadde tatt ledelsen over opposisjonen mot Stangs regjering i 1860 – 70 årene, det ble to skarpt skilte partier – høyre og venstre. Det var Statsrådsaken ”parlamentarismen”- og dermed kampen om kongens ”absolutte veto” som fikk striden til å flamme opp i lys lue over hele landet. Aldri er det ført så bitre valgkamper som i 1880 – 90 årene. Ennå er det mange som minnes dem, også her i Askim (se året 1880). I 1883 ble Askim venstreforening stiftet og i 1885 Askim grunnlovsforening (høyre). I statuttene for den første het det – ” Kan intet absolut veto erkjende, verken i grundlovs – eller bevilgningssaker.” Og hos høyre: ”Foreningen anser ikke nogensomhelst forandring i grundlovens bestemmelse at kunde finde sted, med mindre Kongen og stortinget erklærer seg enige heri” – Vi skal her innskrenke oss til å nevne bare et par episoder som viser hvor skarpt venstre og høyre stod mot hverandre. Striden ble for en stor del utkjempet på folkemøter, og der opptrådte da talere fra begge partier.Etter et slikt folkemøte skulle Askim venstre arrangere en fest, og fotograf Stubb kom og ville melde sig til festen. Men formannen i festkomiteen, en kjent kjøpmann her,mente ”Nei, jeg så du klappet for høyremannen” sa han.”Ja, jeg syntes de var gode begge to, jeg” sa Stubb. Men det hjalp nok ikke.
17 mai holdt høyre og venstre fest hver for seg helt til 1905. Strøket langs Glomma fra Gudimevja til Vamma, kalte venstre den ”Svarte stripa”, for her bodde mange høyrefolk. En av venstres ledende menn – ordfører i flere perioder fikk et kort i posten til Jul.Han var selv tegnet på kortet – opphengt etter nesen, og med følgende vers:”En fredsforstyrrer kry og vrang, man opp i nesetippen hang.La ham henge der og dingle til han holder opp at vringle”
Valget 8. oktober 1894 er det mange som husker ennå. Martin Maseng forteller således at hans far, Syver Maseng, ikke kom hjem fra valget før kl.10 om kvelden, og enda var de ikke på langt nær ferdige, skjønt det hadde begynt kl.9 om morgenen. Det som striden stod om var de såkalte ”myrmenn”. Det var jordløse som fikk stemmerett ved å skaffe seg skjøte på en parsell, ofte bare noen få kvadratmeter, en utvei som ble adskillig brukt av begge partier. Til valget i 1894 hadde høyre skaffet ca. 20 stk. skjøte på parseller nede på Gurud, og venstre hadde også en del slike parseller. Men på valget protesterte høyre mot en del av venstres ”myrmanns”-stemmer. Partiene møtte med hver sin sakfører, og det ble en kvass strid, som allerminst passet i kirken. Den endte med at valgstyret forkastet en del av venstres stemmer, og dermed tapte venstre det valget. Det var flertallsvalg, så høyre fikk alle 4 valgmennene – for første gang. Det er forståelig at den politiske strid satte adskillig fiendskap. Men fram mot 1905 stilnet striden noe av, og 17. mai 1905 gikk både høyre og venstre i folketog til Grøtvedtåsen, hvor det ble holdt tale for dagen. Det var atter urolige og farlige tider i landet. Og denne følelse av felles fare og felles skjebne la en demper på gammel strid, og de følte at det som bandt dem sammen var langt mer og langt større enn det som skilte.
Ja, slik var det i Askim, og slik var det i hver by og i hver bygd i landet.
Jens Grønset.
