Arne Lystad En liten 1000-års-vandring i sentrumshistorien
Sentrumsområdet på 1700-tallet
Så vidt man vet var ingen av gårdene på kartet delt år 1000 e.Kr. Den første deling foregikk trolig i gammelnorsk tid, 1000 - 1349 e.Kr.
De to eldste fomminnene på Offeret, røysa fra eldre bronsealder, og steinringen fra keltertid, indikerer at det må ha vært en tidlig, ukjent gård i dette området. Både Gudim og Askim er ryddet århundrer etter etableringen av de to fomminnene.
Ved tusenårsskiftet måtte den gamle hedenske religion vike for kristendommen, men ifølge noen forskere skjedde dette kanskje før årtusenskiftet i Viken, og det er derfor mulig det allerede år 1000 var en misjonskirke der kirken står i dag, en liten privat trekirke eller et gårdskapell, bygget av en av områdets bønder. Om prestegården var der år 1000 er uklart.
Hvor ferdselsårene gikk på den tiden er usikkert, men man mener at det foruten mellom gårdene, slik som skissert på kartet, også var gjennomgående ferdselsårer. Veier var det enda ikke på den tiden, ferdselen foregikk etter stier som fortrinnsvis fulgte høydedrag i terrenget, hvor det vanligvis var tørt. Ferdselen foregikk til fots eller på hest, og skulle man frakte med seg noe ble det benyttet kløv eller dragslep. I fallende terreng ble ridestiene bygget opp på den ene siden for å utligne terrengets fall, mens stiene for fottrafikk bare ble til av trafikken, uten annet forarbeide enn noen steiner eller trestokker i bløtt terreng og en klopp over bekk.
Over Løken og Hov er stiplet inn Jørgen H. Martinsens bronse/jemaldervei fra grensetraktene til et overfartsted ved Glomma. Denne kartskissen er laget på grunnlag av et noe utydelig kartutsnitt fta 1700-tallet. Plassene Vollene og Grinda var ryddet tidligere, men er ikke med på kartutsnittet. De er derfor plassert ca. der de lå. Det samme gjelder veiene forbi disse plassene. Plassen Kalvehagen er også noe usikker, men ifølge Gårdshistorie for Askim lå den vest for tunet på Løken nordre, på en hoie syd for senere Askim Sag og Høvleri. Veien mellom Tomerudområdet og Bilitt er markert på forskjellige steder på de kartene jeg har hatt tilgang til. For dette kart er valgt en trasé, som sett i forhold til nyere kart, virker sannsynlig.
Sentrum toner fram
Litt tidlig sentrumshistorie
Det er mye som tyder på at det området som senere ble Askimbyen ganske tidlig begynte å tone fram som bygdens sentrum, og med kirkens plassering i området på 1000-tallet, har vi vel en nogenlunde sikker bekreftelse på at i folks bevissthet var på den tiden kirkeområdet bygdens sentrum. Men det er først i 1852 det området som senere ble Askimbyen, for første gang blir offentlig omtalt som «bygdas sentrum». Det hadde da en tid vært prat om at kommunen burde kjøpe en eiendom «midt i sognet», og der bygge kommunebolig med plass for den kommunale virksomhet, som for eksempel herredstyremøter og fast skole. I 1852 ble saken drøftet i herredsstyret, og det ble besluttet å kjøpe en del av nedre Henstad, som da var til salgs. Bruket var på 70 mål dyrket mark og noe skog. Hovedbygningen ble den senere Klokkergården, som fremdeles huser kommunal virksomhet.
Når den første handelsmann etablerte seg med bosted og forretning i sentrumsområdet, er usikkert. I folketradisjonen heter det at første handelsmann i Askimbyen var Ola
Kræmmer, og at han holdt til i ei lita hytte i Prestegårdsskauen, omtrent der grusbanen siden ble anlagt, men sannsynligvis var dette en meget enkel virksomhet som trolig ikke kan betegnes som handel fra fast utsalgssted.
Noen mener at sentrum kom med jernbanen i 1882, men allerede fra tidlig i 1850-årene kan vi registrere at noe var på gåhg i det senere sentrumsområdet. Det var da både skysstasjon og butikk på Bilitt, byggingen av den nye hovedveien gjennom bygda, chausseen som var ferdig 1857, førte til bygging av tre-fire bolighus i Hoffskogen (Skolegata), og fra enten 1860 eller 1865 var det garveri på Grønvold (Romietomta). Det er tydelig at den nye veien ga området et puff framover mot sentrumsdannelsen.
1873 kjøpte Johs Bergersen eiendommen Holt hvor han førte opp Hångmanngården og begynte handel. To år senere ble det bygget ny stue på Skoven (Bospareklubben), 1881
begynte Karl Onstad handel i Korsvold (Guderudgården), og 1882 bygget Karl og Thorvald Løken en forretningsgård på Stykken (Snackbaren).
Under byggingen av jernbanen fra Oslo til Sarpsborg, Østre linje, eller Smaalensbanen, som den også ble kalt, økte ekspansjonen i sentrumsområdet, og i de nærmeste årene etter at den var ferdig og tatt i bruk i 1882, fortsatte utviklingen mot et tettsted, mot en virkelig stasjonsby.
I nærheten av stasjonen, i Stykkenområdet, plasserte A.C.Furuholmen i 1883 en transportabel tømmersag. Dette enkle sagbruket var innledningen til A.B. Aarstens
industrivirksomhet både i Askim og andre steder. Samme året far sentrum også sitt første forsamlingslokale, «Samfundsbygningen», som ble bygget i begynnelsen av Hovsveien. Bygningen ble oppført av Samtalelaget og Skytterlaget i fellesskap, men godt støttet ved frivillige bidrag.
Chauseen, som var ferdig i 1857, er her tegnet inn på kart som viser
veisystemet før chauseen kom.
Chauseen
1 Første Løkentun, ved brua på Løkenveien (hedensk tid)
2 Løken, nordre del av nordre halvdel (delt 1821)
3 Magnhildrud, fra Løken tidlig 1600-tallet
4 Øvre Henstad (vikingtid)
5 Nedre Henstad, fradelt øvre Henstad 1842
6 Bilitt, fradelt Henstad tidlig 1700-tallet (lagt til Løken 1790)
7 Grønvold (garveri-bakeri i bakgården til Romiegården) (1860?)
8 Klokkergården, fradelt nedre Henstad 1852
9 Skauen, plass under Hov fra begynnelsen av 1800-tallet
10 Skoven, stue bygget 1850 (Herberg - Bospareklubben)
11 Tornerud (begynnelsen 1700-tallet. Ved krysset)
12 Laholmen (1600-tallet - delt 1780)
13 Øvre Gurud (tidligere plassen Hagan - begynnelsen 1700-tallet)
14 Vollene (midten av 1700-tallet)
15 Stegen (siste halvdel av 1700-tallet
16 Vestre Løken (eget bruk fra 1773)
17 Hov, vestre og nordre (hedensk tid)
18 Moen nordre (hedensk tid)
Kartet viser gjennomfartsveier før chausseen og jernbanen
(Kopi av et utydelig kart fra midten av 1850-årene)
Da det ble en realitet at det skulle bygges jernbane gjennom Indre Østfold var tre alternative linjevalg utredet. Foruten den linje som ble valgt, den nuværende, var det
stukket en linje over Askim - Grøtvedt - Guderud, med stasjon ved Fusk. Tredje alternativ var en linje over Langnes - Gurud - Hov - Skjørten - Lindhol - Eidsberg kirke,
med stasjon ved Gurud.
Stortinget bestemte imidlertid at linjen skulle gå over Mysen, og Gurud som stasjonssted falt bort. Valget av stasjonssted sto da mellom Henstad/Bilitt eller Langnes, som også
var foreslått. I et møte 23 april 1878 behandlet herredsstyret saken og påpekte i et andragende til jembanedireksjonen at man så det som fordelaktig at stasjonen ble lagt ved Henstad/Bilitt fordi det der var et kommunikasjonsmessig knutepunkt, -«hvor veier fra alle kanter av bygda og fra nabobygdene Trøgstad og Eidsberg krysser hverandre».
(Det er litt underlig at men hele tiden henviste til Henstad/Bilitt. Bilitt ble nemlig 1790 fradelt Henstad og lagt til nordre Løken, men det er mulig det fortsatt hang med at
plassen opprinnelig lå på Henstadgrunn).
Grenser for de gårder som avga grunn til den første sentrumsdannelsen.
(Kartet viser gatenettet før nye E l8)
Foruten at det ved Bilitt var et viktig veikryss hvor både lokale veier og gjennomfartsveier krysset hverandre, var det i dette område også et skjæringspunkt mellom fem av bygdas eldre gårder. Bortsett fra Gurud, som ifølge -rudendelsen i navnet er en yngre gård, hører de øvrige gårder til den eldste og eldre gårddannelsen i bygda, men selv om Gurud er nyere gårddannelse, gjelder det ikke området gården dekket. Det må en gang ha blitt skilt ut fra en av de eldre gårder i området.
Herredsstyrets nei til stasjonsplassering ved både Langnes og Fusk er sannsynligvis en bekreftelse på at skjæringspunktet i Henstad/Bilittområdet fra gammelt av var innarbeidet i befolkningens bevissthet som bygdens sentrum. Man kan selvfølgelig hevde at kirkens tilstedeværelse i området, gjennom århundrene hadde ført til denne sentrumsoppfatningen, men det holder trolig ikke. En oppfatning av dette området som bygdens sentrum må ha vært tilstede også før kirken, siden den ble plassert der.
Sentrum nord for Osloveien
Nummererte eiendommer på kartet
1. Klokkergården 37. Skoven (Bospareklubben)
2. Solvang (Anton Jenseg) 38. Heimen
3. Fredriksborg (Fredrik Skjolden) 39. Lunnestad
4. Oskarsborg (Oskar Skjolden) 40. Brænna
5. Finstad (Skjoldengård) 41. Kolberg
6. Bethesda (Frelsesarmeen) 42. Møbelkunsten
7. Østfoldgården 43. Villa/forretninger
8. Enevold (Londonerbasar/Rui) 44. Møbelkunsten
9. Nedre Henstad 45. Villa Aarsten
10. Universal Maskinverksted 46. Stykken (Kolonial)
11. Tvetengården/Bilverksted 47. Aarstad (Mansrudgården)
12. Viking Gummivarefabrikk 48. Fram forsamlingslokale
13. Bilitt (Skysstasjon/forretninger) 49. Borgen Trykkeri (Øvre)
14. Byslet (Wernlund/Brdr. Ruud) 50. Slakteri (?)
15. Alfheim (Kafe/forretninger) 51. Amalie Dahls gård
16. Skakstadgården 52. Bank
17. Apotekergården 53. Borgestad (?)
18. Mads Borger (Høyres Hus) 54. Fiskeforretning (?)
19. Mads Borger (Skomakere) 55. Brannstasjon
20. Lerbekk (Skomakere) 56. Første Meieri (Sporten)
21. Hovde (Haga/Rustad) 57. Korsvold (Guderud)
22. Dr. Randers/tannl. Skjørten) 58. Romiegården
23. Pensj onat/spisested 59. Grønvold (garveri/bakeri)
24. Skjolden (snekkerverksteder) 60. Bensinstasjon (Sig. Nygaard)
25. Herstad (villa) 61. Valstad (Killingmoe)
26. Holt ( 25 mål fradelt Hov 1873) 62. Første El.verk
27. Hångmanngården 63. Askim Mølle
28. Avisen Folkets Røst 64. Lindal (villa)
29. Bråtali (Hagas første verksted) 65. Kr. Ihlen (villa)
30. Fristad 66. Olaf Huse (villa)
31. Smie (smed Støen) 67. Jernbanestasjon
32. Første Betania (Aksel Haga) 68. Bokhandel/fiskeforretning
33. Askim Mek. Verksted 69. Telefonsentral
34. Snekkerverksted Jens Jensen 70. Muligens Grytebua
35. Gimle (villa/kontor) 71. Første arrestlokale
36. Vestråt (rektorbolig)
