Del 4
Noen eiendommer sør for
Jernbanen
Hegglund
I dag parkeringsplass bak DnB og Romgården
I 1896 ble skilt ut fra vestre del av
nordre Løken et småbruk som fikk navnet Hegglund. Her finner vi siden
banemester Ødegaard. Eiendommen grenset i øst til Løkke, i nord til
stasjonsområdet, i syd til Spinneritomta, Heimdal (Håndverkertomta) og Gran,
og i vest til Vammaveien. Her var bolighus og låve med fjøs. Låven er i dag
på Bygdetunet, og fjøset lagret samme sted.
Fra bolighuset og ned til Vammaveien var
banemesterens hage med mange frukttrær. Nederst i hagen, mot Vammaveien, ble
det bygd et lite hus av lafteplank. I dette huset hadde banemesterens datter
Inge tannlegepraksis to dager i uken en rekke år. Det blir fortalt at hun de
andre dagene i uken hadde praksis i Mysen.
Amalie Dahls sønn Ragnar fortalte at han i
sin ungdom hadde vært hos tannlege Inge og plombert. Til å drive boret hadde
hun en innretning med en pedal hun tråkket, og selv om farten på boret var
litt ujevn, gikk det ganske fint å bore opp et hull med denne maskinen,
fortalte han. Tannlege Hansson, som hadde kontor i Gran, kjøpte praksisen av
Inge Ødegaard da hun sluttet. Tannlege Hansson finner vi senere i Tor
Halsgården.
21-1-1918 ble tomten hvor laftehuset sto,
skilt ut fra Chr. Ødegaards bo med 806 m2, og solgt til Thorvald Rom. 18-4
samme år kjøpte han også laftehuset, Lillegården kalt, av Inge Ødegaard. På
en del av tomten bygde i 1928 Thorvald Rom sin forretningsgård mot
Vammaveien – Romgården. Laftehuset ble da trukket østover og plassert i
bakgården til Romgården, mot banemesterens hage.
Da DnC bygde sin nye bankbygning på tomten
etter gjestegiveriet (Grindaheim), kjøpte banken også eiendommen Hegglund av
daværende eier murmester Johs Ødegaard for i gi rom for parkeringsplass til
bankens kunder. Bolighuset ble revet, låven satt opp på bygdemuseet, og
fjøset lagret på samme sted. Nok et av de tidligere småbruk i
sentrumsområdet var historie.
Løkke
Mellom jernbanen og Chr. Ødegaards gt.
Eiendommen ble i 1894 skilt ut fra vestre
del av nordre Løken med 1035 m2, og bebygd av snekker Hans Fossby.
Eiendommen lå mellom stasjonen og Lindemarks trykkeri i Chr. Ødegaardsgate.
(Ved veien til Glimmer’n). Det var langt inn i vår tid to hus på eiendommen.
Det ene var rent bolighus, men i det andre var det også snekkerverksted.
Etter snekkerverkstedet var Kefas i bygningen, og sist Sigurd Nygaard med
bilforsikring og delelager for biler.
Kefas var en forkortelse av «Kjøbmennenes
Engrosforretning A/S», en sammenslutning av private kjøpmenn i distriktet.
Smaalenenes Sementstøperi
(Senere Glimmer’n - i dag E-18)
Glimmer’n sett fra
øst.
1899 ble det skilt ut en tomt fra Gran på
9301 m2, og startet et lite sementstøperi. Tomta lå øst for Gran,
håndverkertomta og spinneritomta, og grenset i nord til Løkke.
Sementstøperiet ble trolig avviklet etter en stund, eller kanskje solgt, for
1912 er nytt støperi på stedet, Smaalenenes Sementstøperi. Det var et
aksjeselskap med Chr. Ødegaard, H. Guderud, A.B. Aarsten og flere som
aksjonærer.
Sementstøperiet hadde avtale med NSB om
trallespor til jernbanen. Skinnene var trolig fjernet da Peben L. Gjertsen
startet sin glimmerproduksjon i den tidligere sementvarefabrikkens lokaler.
I slutten av 1942 eller begynnelsen av 1943 søker nemlig firmaet preben L.
Gjertsen om tillatelse til å legge spor gjennom gjerdet og port fram til
stasjonen.
29. januar 1943 bekrefter NSB i brev at
firmaet får anbringe en port i jernbanens gjerde, og gjennom denne legge
decauvilleskinner fram til nærmeste jernbanespor ved godshuset. I den
vedlagte, for undertegnelse, erklæring går det fram at leien skal være kr.
20.-pr.år, som betales forskuddsvis hvert halvår. Forøvrig er regnet opp de
i jernbanens standardkontrakter vanlige krav og forbehold.
1946 er Preben l. Gjertsens
glimmerproduksjon forlengst opphørt, og det ser ut til at NSB har henvendt
seg sakfører Ragnar Kvale med spørsmål angående trallespor og grind. 21.
oktober 1946 skriver nemlig Kvale til NSB at han har forelagt saken for
kontorsjef Solhaug, og fått tilbakemelding om at Askim kommune er
interessert i å overta kontrakten mellom Preben L. Gjertsen og NSB, under
forutsetning av at kjøpet av eiendommen går i orden. Kommunen var altså
interessert i å kjøpe eiendommen.
Forhandlinger om kjøp av eiendommen og
kommunal saksbehandling tok litt tid, for av et internt notat i NSB, stilet
til regnskapsrevisjonen, datet 25. juni 1947, ser vi at kontrakten med
Preben L. Gjertsen først fra og med 1. juli 1947 er overført Askim kommune.
Leieavgiften er satt til kr. 20.- pr år.
Siste gang trallesporet nevnes, er i et
notat fra distriktssjen i NSB til Askim kommune, datert 11. februar 1950:
Oslo, 11. februar 1950.
Trallespor på jernbanens grunn – Askim.
Under henvisning til Deres brev av 26.
januar d.å. meddeles at ovennevnte leieforhold er notert som opphørt pr. 1.
januar 1950. Grinden i jernbanens gjerde, som omfattes av kontrakten, bes
fjernet, liksom gjerdet bes istandsatt snarest mulig av kommunen. Om ønskes
kan dette utføres av jernbanen for kommunens regning. I så fall imøtesees
meddelelse herom.
Etter at kommunen hadde overtatt
«Glimmertomta» ble den lager for Teknisk etat, og i husene var det noen år
yrkesskole og aftenskole.
Avholdslokalet
Da avholdsforeningen Askim Avholdshjem
solgte Grindaheim gikk de straks i gang med bygging av nytt
forsamlingslokale på nabotomta til Spinneritomta. Lokalet ble innviet 1901,
og huset står der fortsatt. IOGT drev lenge sin virksomhet i dette huset som
på folkemunne ble kalt Avholdslokalet.
Spinneriet
Det er ikke kjent når spinneribygningen ble
bygd, og når Spinneriet ble etablert. Bygningen lå mellom Smaalenenes
Cementstøperi (Glimmer’n) og Håndverkertomta. (E-18 i dag)
Noen mener at O.W.Gundersen startet
spinneriet. Han var grosserer. Det blir også hevdet at bygdas første
kinoforestillinger var i Spinneriet, før framvisninger i Fram. Dette blir
imidlertid betvilt av andre. Ca 1925 brant spinneriet, og det fortelles at
Thorbjørn Johansen, som bodde i annen etasje, fikk med seg bare fela da han
måtte rømme huset. Etter at spinneriet brant ble tomta benyttet til
sirkusforestillinger.
Det skal ha vært flere håndverkere i
Spinneriet, men det er noe gjetting i dette. Nevnt er rørlegger Thorleif
Olsen med verksted, blikkenslager Gundersen med verksted, snekker Bjørkquist
m/familie og verksted, Sjøvall med snekkerverksted, og snekker Sigvart Moen,
også med verksted. Han startet eget verksted i 1915 i Askimbyen, og det er
mulig det var i de gamle spinnerilokalene. Ellers blir fortalt at foruten
Thorbjørn Johansen bodde også Oline og Olaves Kristiansen, Josefine Stensby
og fru Zettergren i Spinneriet.
Heimdal
(Håndverkertomta. Mellom Gran og Spinneriet
- E-18 i dag)
Tomta ble kalt Håndverkertomta fordi Askim
Håndverkerforening eide den i en årrekke. Foreningen hadde planer om å bygge
eget hus på tomta, planer som ble skrinlagt da foreningen sammen med Askim
Handelsstand kjøpte Gilje til foreningslokale.
Det har vært flere håndverkere innom bygget
som tidligere lå på Håndverkertomta. Ca. 1900 Jul Halstvedt med
snekkerverksted, Bjørkquist var visstnok også der med snekkerverksted,
svenner og lærlinger, og rørlegger Thorleif Olsen med rørleggervirksomhet.
Det er også en som husker at det var kull, koks og vedutsalg fra et stort
hus på tomta. Hvem som drev dette er ikke kjent.
I 1950-årene ble det sommerkveldene spilt
krokket på Håndverkertomta. Tidlig på ettermiddagen kom Sigurd Svalheim,
medeier i det lokale busselskap, og satte opp bøyler og pinner. Ivrige
medspillere hver kveld var blant andre Johs. Ødegaard, som bodde på
naboeiendommen Hegglund, og Walter Hansen, som bodde i Lindemarks gård tett
ved «banen».
Gran
(Vis a vis Romgården, mot Vammaveien. E-18
i dag))
1896 er eiendommen Gran fradelt vestre del
av nordre Løken. Den fradelte part ble registrert med 733 m2. Dette er noe
underlig, for «Glimmertomta», som 1899 ble registrert fradelt Gran, var på
9301m2.
Fra 1898 ble Amtskolen opprettet igjen
etter å ha vært nedlagt noen år, denne gang i Gran. I fem år var Amtskolen i
Gran, i lokaler som ble leid av snekker Halstvedt, og det kan tyde på at det
var Halstvedt som hadde bygd Gran. Tomten var jo skilt ut bare to år
tidligere.
I begynnelsen av århundret var O. Glesne i
Gran med manufakturforretning, og etter Glesne var Thorvald Rom i Gran og
solgte klær og sko, til han senere flyttet over til Ringsby med sin
forretning. Det er fortalt at Amalie Dahl åpnet sin manufakturbutikk i Gran
i 1905, men det hevdes også at hun startet i Granheim.
Tannlege Hansson hadde kontor og praksis i
Gran, og i leiligheten for øvrig bodde i 1950-årene Hjørdis og Karl Aaser,
lastebilsjåfør Ragnar Thigelstad, Magnussen og hans kone, som hadde
kolonialbutikk på hjørnet av Ringsby, og Gunnar Riseng, som eide Gran, eller
var medeier, bodde der med sin familie.med sin familie
Granheim
(Smaalenenes Hotell)
(Syd for Gran – mot Vammaveien)
Granheim Hotell ble bygd på tomt som var
fradelt ordre Løken i 1901. Tomten var 1828 m2. I februar 1902 bygde Edvard
Aaser hus på eiendommen, og startet Granheim hotell. I bygningen var det
også pensjonat og spisested. Spisestedet ble drevet av Cecilie Thoresen som
reklamerte i lokalavisen med «Drikk kaffe og spill på polyphonen hos Cecilie
Thoresen».
I 1909 overtok Mina Svenneby Granheim
Hotell. I 1917 ble hun etterfulgt Maren Haugen, og etter Haugen finner vi
Inger Sandsmark som fortsatte hotellvirksomheten fram til nåværende eier
startet Smaalenene Hotell AS.
Litt av utviklingen østover fra sentrum
Sentrum vokste også østover, med villaer og
småindustri, etter hvert også storindustri, og ved Korsegårdveien (Henstad
allé) bygde «Askim indremissionsforening» forsamlingslokalet Elim.
På begge sider av Chausseen ble bygd både
villaer og industribygg. På nordsiden av Chausseen overtok Askim
Gummivarefabrik lokalene etter Østfold Elektriske Fabrikker, litt lenger mot
øst hadde De Forenede Snekkere sitt verksted på naboeiendommen til det lille
bruket Delingsrud, og litt øst for Delingsrud lå Wilhelm Bjørnstads villa,
hvor hans kone drev pensjonat.
På sydsiden av Chausseen, ved siden av
Mølla, lå Lindals, Kr. Ihlens, Østlunds og Olaf Huses villaer. Neste bygg
var Skjørtens bensinstasjon og verksted, nabo til Aksel Skjørtens villa på
tomta til Askim Sag og høvleri, et større område mellom Chausseen og
jernbanelinja, og lenger ut på holen, mot Chausseen og fyllinga, lå
Folkekjøkkenet.
Ved forretningsgården Bækkevold, hvor
Ånerud Kontor & Data var til for kort tid siden, svinget Chausseen mot
Løkenveien. I buen på veien fram til Løkenveien lå Hans Huses og Karl Huses
villaer, og det var på Karl Huses eiendom vognmann Aalerud senere etablerte
seg med stall og hester for sin virksomhet.
I nærheten av rundkjøringa ned for mølla
bodde bakstekone Maren Lavnes i et lite hus, og i området hvor mølla ligger
lå Brendemosaga.
Elim
Elim var i mange år et kjent
forsamlingslokale. «Askim indremissionsforening», den første forening i
Askim med spesielt kristelig formål, ble stiftet i 1872. «Askims
missionsforening», som utgikk fra den første, ble stiftet i 1895, og gikk
sammen med en kristelig ungdomsforening som ble stiftet i 1900, om å bygge
et forsamlingslokale. Det ble Elim, opprinnelig en brakke som ble flyttet
fra Kykkelsrud og i 1908 bygd opp igjen ved Korsegårdveien, omtrent der
barnehagen ved badet ligger. Foruten kristelige møter var det også
søndagsskole i Elim, og det berettes at det under krigen var skolelokale
der. I noen år hadde Gustav Jacobsens fargehandel og glassverksted i Elim.
Smaalenenes Elektriske Bedrifter
.
Foto: Historielagets bildesamling.
Aksjeselskapet Smaalenenes Elektriske
Bedrifter ble startet som et personlig foretagende av Arnt Christensen og
Kapaasen, men ble senere omdannet til aksjeselskap. Virksomheten foregikk på
verkstedtomten gnr. 52, bnr. 47, hvor det i 1915 var bygd en produksjonshall
hvor man kunne bygge fire høyspentmaster samtidig. Det var visstnok i denne
hallen Røvde senere startet produksjon av fottøy.
Da Askim Elektrisitetsverk hadde fått sine
master, var 250 master i produksjon for A/S Glommens Træsliberi, 50 tonn
jern var under bearbeidelse, og Skiptvedt Elektrisitetsverk sto for tur.
Firmaet hadde da 32 mann i arbeide, og var i Askim av betydelig størrelse.
Firmaet hadde sin glansperiode fra 1915 til 1917/18.
De Forenede Snekkere
På nordsiden av Chausseen (Eidsbergveien),
mellom gummivarefabrikken og Statoilstasjonen, hadde De Forenede Snekkere
sin virksomhet i eget hus. Firmaet ble drevet av Karl Jacob Hallerud, født i
1890 i Eidsberg, og Sverre Sandem, født i 1892 i Askim. Virksomheten var en
blanding av snekkerverksted og møbelsalg. Hallerud gikk i lære hos sin bror
Johan 1910-14, var ved Norsk Møbelkunst 1917-21 og hos Hans A. Krogh til
1922, da han sammen med Kristian Hagen og Sverre Sandem startet De Forenede
Snekkere. Sverre Sandem gikk i lære hos sin far, snekker Ole Sandem. Det er
nevnt at Sandem deltok i byggingen av kirken. Det må i tilfelle ha vært hans
far, og sannsynligvis med innredningen. Lokalene ble senere overtatt av Gustav
Jacobsen, som drev sin fargehandel der i mange år.
Delingsrud
(Statoilstasjonen i dag)
Ifølge Aabol ble det bygd hus på Delingsrud
på den tiden Chausseen kom (1857), men bruket, som var på fem mål, ble
fradelt nordre del av nordre Løken først i 1874. Bruket lå på nordsiden av
Eidsbergveien, rett overfor Askim Sag og Høvleri. Stuebygningen lå helt inn
til Eidsbergveien og ble revet i 1981 for å gi plass til Norolstasjonen.
1875 ble sådd 1 tønne havre, og satt ½ tønne poteter. Bruket hadde ingen dyr
i 1875, men senere var det vanlig med en ku. 1875 står Lena Andersdatter
oppført som «selveiende gårdbruker og sypike». 1898 ble kjøpt inntil 6 mål
av Løken, en part som ble kalt Øst-Delingsrud.
I 1920-årene ble det fradelt noen tomter
til det var bare 1½ mål igjen av Delingsrud, og i 1922 ble eiendommen solgt
til sogneprest Olaf Kristoffer Randers. Han var bror av distriktslege
Randers og gift med en søster av sin brors hustru.
1933 ble Delingsrud kjøpt av Johan
Brettingen som drev drosjetrafikk i Askim. 1959 overtok Johan Brettingens
sønn Kristen Brettingen bruket og fortsatte med drosjetrafikk. 1971 solgte
hans enke Edith til Norsk Brændselolje A/S som førte opp Norol bensinstasjon
på eiendommen.
Under krigen var det bensinmangel, og det
ble på en del biler montert en generator som genererte gass av ved i form av
knott – små vedstykker av løvtre, helst osp. Vedgass ble utviklet ved
oppvarming av knotten i en lukket tank uten tilførsel av luft. En fikk da ut
gass og rent trekull. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser og sugd inn
i motoren som tente blandingen på samme måte som med bensin. Et alternativ
var Karbidgenerator som utviklet den brennbare acetylengass.
Generatoren utviklet gassen ved at kalsiumkarbid ble tilført vann.
Sigurd Nygaard var bilmann med verksted,
han erfarte problemene bensinmangelen skapte, og bestemte seg for å gjøre
noe meddet. Han startet Nygaard & Co`s knottbedrift på Delingsrud, der
bensinstasjon ligger i dag. Det var eneste anlegg i Askim og beskjeftiget 2
mann.
Tørken rommet ca. 75 hl. knott, eller ca. 3
favner ved. På toppen av tørken var montert en elektrisk vifte som trakk
vekk den rå luft som ble presset ut av veden. Temperaturen i tørken kunne
komme opp mot 100 grader, og det tok da ett døgn å drive vanngehalten i en
fylt tørke ned til riktig prosenttall.
Knotten inneholdt ca. 40% vann når den var
fersk, men når den var tørket var vanngehalten drevet ned til omkring 15%, i
alle fall under 20%. Knotten ble solgt som første eller annenklasses
generatorknott, avhengig av om det var knott av hard eller løs ved. Klasse 3
og 4 var bra nok om sommeren, men om vinteren fortettet det seg en del vann
i generatoranlegget og bilens rørledninger. For å sikre en god
driftssikkerhet om vinteren, gjaldt det derfor å ha tørr ved. Nygaards
tørkeri var bygget etter datidens mest moderne prinsipper med transportbånd
opp fra hoggeriet og utskilling av rusk som ikke hørte hjemme i knotten, som
skulle være ren.
Øst-Delingsrud
1898 ble fra nordre Løken lagt til
Delingsrud 6 mål. Denne part ble kalt Øst-Delingsrud. Der finner vi siden
Johan Arnt Skipperud med kolonial, og det er fortalt at Erling Løken og
Gunnar Riseberg hadde kjøttforretning i bygget. I senere tid var Kitta
Kristensen der med kolonialforretning. Huset ligger der fortsatt, tett inn
til lyskrysset Eidsbergveien/Edw. Ruudsgate.
Askim Sag og Høvleri
(Haugomsentret – Meny/Vinmonopolet)
Bedriften ble etablert i 1917 av Einar
Skjørten, Aksel Skjørten og Karl Hoff og. Siden kom også Karl Skjørten inn i
firmaet, og til slutt Arne Skjørten. Vanlig sagbruk/høvlerivirksomhet, salg
av bygningsartikler og ferdighusproduksjon.
Haugerud –«Folkekjøkkenet»
(I området ved Vinmonopolet)
Haugerud ble fradelt nordre Løken 1860.
Tunet lå på holen på vestsiden av rundkjøringa ved mølla (sirkustomta). I
1866 hadde bruket stue på 15x12 alen med bordtak og bordkledning på begge
endevegger, flistekt lagård av bindingsverk og et 17x12.5 alen stort fehus i
underlåven. Der var bindingsverket bordkledd på begge sider og fylt med
mose. Smie i 1869, målte 11½x7 alen og var delt i smie og verksted.
I 1863 var bruket på 61 mål åker og dyrket
eng. 1865 var husdyrholdet på tre sauer, det ble sådd 3 tønner korn og satt
4 tønner poteter. I 1875 to kuer, ett ungdyr og to sauer. Utover 1900-tallet
ble det fradelt en rekke tomter. Omkring 1940 var det 8 mål igjen, men 3.6
mål var fortsatt dyrket.
Fra 1920-årene drev snekker Magnus Dybedahl
drosjevirksomhet fra Haugerud, og fru Dybedahl hadde samtidig restaurant- og
kafevirksomhet på stedet. Haugerud var i noen år best kjent under navnet
Folkekjøkkenet, der ubemidlede kunne hente mat i spann. Virksomheten ble
betalt av kommunen, med tilskudd fra staten.
Det heter også at vognmann Heggen var på
Haugerud, og at gjørtler Mathias Andersen hadde sin virksomhet på stedet i
1860-90 årene.
Bækkevold
Bygningen ble ført opp i 1920-årene av
Johan Thorud. Fire kolonialhandlere er nevnt i Bækkevold: Johan Thorud -
Hans Kjoshagen, Jacob A. Nilsen og senest til Rolf Hauer fra Båstad. Til for
kort tid siden var Ånerud Kontor og Data AS i bygningen.
Det har også vært stenhuggeri på Bekkevold
– Fjelds stenhuggeri. Stenhugger Sven Karlsen, som i barneårene lærte
stenhuggerkunsten av sin far, finstenshugger i et granittbrudd i Idd,
begynte i Fjelds stenhuggeri da han kom til Askim i 1934. Senere begynte han
i Kåre Pedersens stenhuggeri, hvor han arbeidet til han døde i forholdsvis
ung alder.
Maren Lavnes
Ved Bækkevold svinget Chausseen østover i
en bue fram til Løkenveien. Derfra fortsatte den nordover til opp på
Høyendaltoppen. Omtrent ved dagens rundkjøring lå det et lite hus hvor
bakstekona Maren Lavnes bodde.
Bakstekone Maren Lavnes utenfor sitt hus i
området ved rundkjøringen ved Bøndenes Hus.
Hun har
besøk av Sofie og Sigurd Valseng. (Foto: Historielagets bildesamling)
På nordsiden av veistykket mellom Bækkevold
og Løkenveien var det tidligere fylling. Den var beryktet for store mengder
kakelakker. Det berettes at i blant brant man fyllinga for å redusere
kakerlakkmengden, men det resulterte vanligvis i at småkrypene trakk inn i
de omkringliggende hus. Etter at fyllinga var oppfylt, ble stedet brukt som
sirkustomt.
Vognmannsforretning
I ett av husene i buen på Chausseen mellom
Bekkevold og Løkenveien holdt vogmann Aalerud til med sine hester og
vogmannsforretning. Aalerud transporterte ikke bare varer og andre
gjenstander – han transporterte også mennesker ved behov. Under
bensinrasjoneringen i 1942 sto onsdag 20. januar følgende annonse i Øvre:
«Drosjekjøring mottas med hest. Tlf. 392,
Askim», og fredag 22. januar fulgte Øvre opp med følgende artikkel:
«I onsdagsavisen kunne man lese en annonse
om at det var anledning til å få leiet hestedrosje i Askim, for de som
ønsket det. De fleste stusset ikke så meget ved det, det var en av de
overraskelser, eller avvikelser fra det vante liv som innregistreres under
de små for de flestes vedkommende. Det er blitt så alminnlig at det skjer et
eller annet som tidligere ville vært nokså utenkelig, at en gjerne tar både
det ene og det annet med på kjøpet, og slik med hestedrosjen også. Hvem
ville vel for 3-4 år siden nøyet seg med hesteskyss, når en strømlinjet
milsluker sto til disposisjon. Men ser en tilbake vil en oppdage at det
likevel ikke er så lang tid bilene har vært et så nødvendig ledd i vår
tilværelse. De første som drev drosjetrafikk med bil i Askim var Anton Berg
senior og Anders Sekkelsten, og de lever begge fremdeles blant oss.
Sekkelsten er daglig å se som vognmann i gatene. Løken Berg forteller at det
var i 1911 eller 1912 han kjøpte sin første bil, en Ford, av Christensen,
den første innehaver av Askim mekaniske verksted. Jeg tror, sier Løken, at
Sekkelsten var litt senere ute enn meg hva selve kjøpet angår, men vi
begynte å kjøre omtrent samtidig. Sekkelsten drev den gang Askim Skysstasjon
som holdt til i den gamle Koopertivgård, hvor Østfold kafé og Børuds
forretning nå holder til. Noen år senere begynte Ole Øiestad drosjekjøring
med flere biler.
Det er N. Aalerud som driver drosjekjøring
med hest i Askim. Etter hva vi får opplyst er etterspørselen større enn han
kan tilfredsstille, da stedets drosjer kjører på innskrenket drift. Forleden
kveld hendte det at det sto et reisende par på jernbanestasjonen, som skulle
til Trøgstad, og ikke visste sin arme råd. De kom seg imidlertid videre i
Aaleruds hestedrosje, og var uhyre takknemlig. Den gamle, og så ofte sagt,
gode tid, er vendt tilbake. Aalerud har for tiden to hester som han
avvekslende kjører med, og den ene av dem, «Rykk», er en tidligere traver
som ikke gjør veien lang.
Gå til del 5