1. LIERSTUA er hovedbygningen på gården. Den ble flyttet fra Lier nord i bygda til museet i 1943. Den er bygget i begynnelsen av forrige århundre. Årstallet 1818 er skåret inn i en av stokkene. I første etasje ligger kjøkkenet og storstua. Et av rommene i 2. etasje er innredet som skolestue, med inventar helt tilbake til Askims første faste skole på Henstad Klokkergård.

2. VRANGENSTUA stod opprinnelig på en husmannsplass under Søndre Skjolden, og har sitt navn fordi den lå ved Vrangenfossen. I mange år i mellomkrigsårene var stua utfartssted for Askims befolkning før Idrettslaget bygget Skansehytta. I begynnelsen av dette århundrede var husmannen i Vrangenstua snekker, og han hadde høvelbenken og dreiebenken stående i kjøkkenet slik som det er innredet idag. Stua ble flyttet til museet i 1946.

3. STABBURET er bygget omkring 1830 på Kykkelsrud. Da museet erhvervet bygningen i 1957 var den dobbelt så stor, men da den ble reist på museet sløyfet man den yngste delen, som var oppført i reisverksteknikk. Matklokka på mønet er fra Søndre Åser.

4. KJONA er fra Auten og satt opp omkring 1820. Den er den første bygningen som museet fikk. I flere år sto den i Folkeparken før den ble flyttet til sin nåværende plass i 1939. Ei kjone var et tørkehus for korn og lin, og på grunn av brannfaren lå den alltid langt fra de andre husene på gården. Plassmangel gjør dessverre at den ikke ligger slik plassert på museet.

5-6-7. STALL, LÅVE og FJØS. Stallen og fjøset kommer fra Søndre Maseng og var i bruk helt til de i 1959 og -60 ble flyttet til museet. De ble bygget i 1860-årene og innredningen er den opprinnelige. Låven kommer fra Store Torp. Den er bygget i 1850. Driftsbygningen er i typisk Østfold-stil med en høy låve i midten og lavere stall og fjøs i hver sin ende.

8. DOEN har vanlig plassering. Denne stod opprinnelig på Askim Prestegård.

9. SMIE og SKOMAKER VERKSTED. Huset var fjøs på Holterenga skole, men siden det ikke er bevart noen opprinnelig gårdssmie i Askim, så bygget Historielaget det opp igjen som smie og skomakerverksted i 1964.

10. POTETKJELLEREN er oppført av gammelt tømmer i 1967 etter mønster fra en kjeller fra Vammeli.

11. SOMMERFJØSET er fra Onstad, og ble flyttet til museet i 1979. Sommerfjøset sto i havnehagen slik at man slapp å drive kuene hjem for melking.

12. LYSTHUSET er fra Askim Prestegård. Det kan sees på det eldste fotografi fra Askim. Det sto vest for middelalderkirken som ble revet i 1876. Det er bygget av den danskfødte presten Hans Jacob Hiort og hans hustru, Johanne Eva Hiort.
Takspissen er prydet med en vindfløy med innskriften IEH 17, HIH 87. På innsiden av dørene er malt to vaktsoldater. Lysthuset ble flyttet til museet i 1979.

13. VAKTTÅRN. For å hindre sabotasje på Askim Gummivarefabrikk bygget tyskerne et 5 m høyt vakttårn på Askim torv. Toppen av tårnet ble satt opp på museet i 1945. Dessverre brant det ned i 1988 etter barns lek med fyrstikker. Det som nå står her er en nøyaktig kopi.

14. KJØPMANNSGÅRDEN ble flyttet til museet i 1975—76 fra tomten hvor Domus ligger idag. Den eldste delen av huset var opprinnelig husmannsstuen Bjerkerud under Oraug.
I 1850-årene begynte Johannes Bergersen en liten handel i denne stua. Etter at den nye hovedveien tii Oslo ble åpnet i 1857 flyttet han huset opp til «chauseen». Senere ble den bygget på til 2 etasjer og siden 1880-årene ble den brukt bare som bolig.
Første etasje er innredet som krambu og kontor, og kjøpmannens storstue. I annen etasje er det møtelokale med gamle Askim-bilder.

15. HVILEBRAKKE og SMIE fra 1930-årene da Askim Kommune drev pukkverk som nødsarbeide på museumstomta. Vaktmesterboligen ligger i det gamle steinbruddet.

16. R GRAVHAUGER.

17. VAKTMESTERBOLIG.

18. ØDEGAARDSLÅVEN. I årene etter at jernbanen
kom til Askim i 1882, ble det bygget flere villaer i det nåværende Askim sentrum. Til de fleste hørte en liten låve med fjøs. Alle er nå borte, unntatt denne som f tilhørte banemester Chr.Ødegaard. Den lå på <
parkeringsplassen til dagens Den norske Bank.

Askim Bygdemuseum ligger på den gamle gården Grøtvedts grunn. Dette er en av de eldre gårdene i bygda, og den hadde en sentral beliggenhet. I skråningen nord for tunet gikk en eldgammel ridevei østover mot Askim kirke, og hovedoppkjørselen til museet er en del av den gamle veien nordover mot Onstadsund. Museumstomta var Grøtvedts gravplass og de gravhaugene som ligger på området er antagelig fra yngre jernalder. Helt til i 20-årene foregikk 17. mai-feiringer der hvor kjøpmannsgården og vaktmesterboligen nå ligger.
Museets bygninger er plassert slik som de lå på en middels stor gård i Askim i midten av forrige århundre. De ligger i firkant rundt et tun, og alle innganger vender ut mot tunet. En slik gård kunne i 1850 være på 150 til 200 mål innmark og et lignende areal utmark.
Askim Bygdemuseum eies og drives av Askim Historielag.