Askim Historielag blev stiftet i 1938 etter initiativ fra Askim Vel.
I formålsparagrafen står det blant annet ;
« Historielaget skal forestå oppbyggingen og administrasjonen av bygdemuseet for Askim»

Allerede neste år blev kjona reist på museet som den første bygningen. Nå er det samlet til sammen 16 hus her. Museet drives av lagets medlemmer på frivillig basis. En lang rekke av lagets medlemmer har gjennem årene nedlagt et stort arbeide på museet, men Ivar Rui Manum må nevnes særskilt som den drivende kraft gjennem mange år

Grøtvedt er en meget gammel gård og Askim bygdemuseum ligger på historisk grunn. Her var den opprinnelige Grøtvedt-gårdens gravplass. De gravhaugene som er avmerket på tegningen er trolig fra yngre jernalder, uten at det kan sies med sikkerhet. Inntil 1920-årene var 17.mai tilstelningene lagt til museumstomten. Under den store arbeidsløsheten i mellemkrigstiden drev Askim kommune et steinbrudd og pukkverk her. Den gropen som vaktmester-boligen ligger i stammer fra denne tiden. Askims første skytebane hadde sin standplass her, omtrent der hvor smia ligger i dag. Det ble skutt mot skiver som stod i det nuværende Grøtvet-åsen boligfelt. Skytterhuset stod på samme sted  som Lier-stua. Nord for museumstunet gikk en gammel kirkevei fra Trippestad, og hovedoppkjørselen til museet er del av en gammel vei mot Onstad-sund. Disse veiene krysset hverandre i tunet på Mellem-Grøtvet, som lå oppe ved Trøgstadveien, i friområdet som kalles «Vikingplassen».

Museets bygninger er plassert slik som de lå på en middels stor gård i Askim midt i forrige århundre. De ligger samlet i firkant rundt et tun, som var sentrum i anlegget. Alle innganger vendte ut mot tunet. En slik gård kunde i 1850 være på ca 200 mål innmark og et lignende areal utmark.

1. 1. Lierstua er hovedbygningen på gården. Den kommer fra Lier som ligger ved Glomma, ikke langt fra Skansehytta. Bygningen er fra begynnelsen av forrige århundre. Årstallet 1818 er hogget inn med bokstaver på en stokk som ligger i en av veggene. Den er i to etasjer. I første etasje, storstue og kjøkken. Det siste var oppholdsrum og arbeidsrum for hele huslyden. I annen etasje et rum som nå er innredet som skolestue.

Ett annet rum blev brukt som «pulterkammer». Det var uten ildsted. Stua var opprinnelig rappet innvendig med leire, men nå er det vanlig murpuss. Lierstua blev oppført i 1943  av byggmester Endre Brandbu og Karl Kirkeng. Murmester Johannes Ødegaard murte grunnmur og pipe. De innvendige dørene var ødelagt. Nøyaktige kopier blev laget av snekkermester Jens Jensen. Å skaffe utvendig panel i store nok dimensjoner var vanskelig.
Dette ble levert av Jørgen Dahl i Hærland.

2. Vrangenstua tilhørte en husmannsplass under Søndre Skjolden, og har sitt navn etter Vrangenfossen. Den sto på Søndre Vrangen i 1840, men ble flyttet til Nordre Vrangen i 1900. I mange år før siste krig var den utfartssted for Askims befolkning før Askim Idrettsforening bygget Skansehytta i 1937. Stua blev satt opp på museet i 1946 av byggmester Jens Skaug og Harald Blandhoel. Johan Huset murte opp pipa av soltørket murstein, mens grunnmuren ble lagt opp som tørrmur av gråstein. Trappesteinen er den opprinnelige fra Vrangenstua. Stua som innvendig var «svarte tømmeret» ble pusset opp av brødrene Hoff.
   Vrangenstua ble skjenket museet av Wilhelm Skallerud på Skjolden.
3. Vakttårnet ble bygd av tyskerne under krigen som vakttårn på Askim torg under krigen for å hindre sabotasje mot Askim Gummivarefabrik. Det var opprinnelig 5 meter høyt.
   Flyttet til museet i 1945. Det opprinnelige tårnet brant opp og det ble satt opp en tro kopi. Etter hvert ble den så medtatt av råte at den ble revet for å hindre skade.
4. Kjøpmannsgården ble flyttet til museet 1974-76 fra tomten i skolegaten hvor Domus senere lå. Opprinnelig var huset en liten husmannsstue under Oraug, som het Bjerkerud. I 1850-årene begynte Johannes Bergersen en liten handel i stua. Etter at den nye chausseen Sverige-Oslo blev åpnet, flyttet Bergersen stua til den tomten ved hovedveien hvor den lå til museet overtok den. Da var den blitt påbygget to ganger, først i lengden mer rum for butikken og et bakrum. Denne delen av huset blev murt opp av kubb, og rappet med leirpuss. Annen etasje ble laftet, og hele huset panelert. Bergersen fortsatte sin handel i gården til 1885. Da blev bygningen ominnredet til fire leiligheter.

Bygningen blev reist på museet av byggmester anton Myhrvold fra Rømskog. Murmester Helge Skaug satte opp grunnmuren. Mens John Tangen murte pipe og peis.

I dag inneholder bygningen landhandleri og storstue. Andre etasje er innredet som boligrom.

5. 5. Lysthuset stod opprinnelig like vest for Askim kirke, og blev flyttet til museet 1976. Lysthuset er av laftet tømmer og panelert utvendig med stående panel. Takspissen ender i en vindfløy som er utformet som et dragehode. Den har følgende innskrift;

IEH 17

HIH 87

Denne innskriften kan sikkert tydes slik at det er forbokstavene til den danskfødte sognepresten Hans Jacob Hiort og hans hustru Johanne Eva Hiort. Hiort var prest i Askim i tiden 1778 til 1824.

Lysthuset stod opprinnelig der hvor den nuværende Askim kirke ligger, men blev brukt til konfirmantundervisning, besøk, forberedelse av prekener osv.

Det blev oppført på museet av Anton Myhrvold. I 2023 ble lysthuset ført tilbake til prestegården og sår nå mellom prestegården og kirken.

6. Stabbur bygget ca 1830 på Kykkelsrud. Da museet ervervet bygningen var den dobbelt så stor. Men ved oppsettingen på museet sløyfet man tilbygg-delen som var satt opp i reisverk. Stabburet ble flyttet til museet i årene 1956-57. Arbeidet ble utført av Rolf Hakas, Henry Katralen og Johannes Lund

Matklokka på mønet er fra Søndre Aaser, som ligger helt nord i bygda på grensa til Trøgstad.

7. Kjone. Den er fra Auten som ligger langs Katralveien, og blev bygget omkring 1820. Kjona ble gitt av Jens Auten i 1932 til Askim Vel som fikk den satt opp i Folkeparken. Da Askim Historielag blev stiftet, overtok det kjona og den blev flyttet til museet 1939, som den første bygning i tunet og oppført av Martin Blandhoel.

Ei kjone var et tørkehus for korn og lin og pga. brannfaren lå den gjerne langt fra de andre husene på gården.

Stall og Fjøs- Bygningene blev oppsatt på museet i 1959 og 1960. De stod opprinnelige på Søndre Maseng som ligger ved Eidsbergveien på sydsiden av jernbanen. De var i bruk helt til de blev flyttet til museet. De ble oppført ca 1860. Innredningen er den opprinnelige.

10. Låve. Kommer fra Torp ved Bergerkrysset . Bygget 1850 På langveggen mot tunet er det bygget inn en såkalt «Sjiku» (tilbygg) hvor halmen ble lagret etter treskingen.

Driftsbygningene er i typisk Østfoldstil med en høylåve i midten og lavere fjøs og stall i hver sin ende. Bygningen blev satt opp på museet i 1955 av Rolf Hakas.

11. Doen har vanlig plassering. Denne sto tidligere på Askim Prestegård.
12. Sommerfjøset er fra Onstad og ble gitt til museet av Knut Onstad. Det ble oppsatt 1870 og kom til museet hvor Olaf Kaatorp satte det opp i 1967. Et sommerfjøs stod i havnehagen så man slapp å drive kuene hjem for melking.
13. Potetkjeller oppført av Jens Skaug og Harald Blandhoel i 1949 etter modell av en kjeller på Vammeli og av gammelt tømmer.
14. Smie. Opprinnelig fjøs på Holterengen skole. Da dette skulle rives i 1964, overtok historielaget det og bygget det opp igjen som smie, siden det ikke var bevart noen original gårdssmie i Askim. Ett lite rum blev innredet som skomakerverksted. Oppført av Olaf Kaatorp.
15. Hvilebrakke fra den tiden da kommunen drev pukkverk på museumstomta. Brakken var samtidig smie og verksted.
16. Vaktmesterbolig oppført av Jens Skaug i 1947.