Friluftsmuseet skal fortelle hvor viktig jernbane-sidesporet var for i det heletatt å få fullført bygginga av Vamma kraftstasjon på den tiden. Dette gjaldt også sidesporene til kraftstasjonene i Kykkelsrud og Solbergfoss.

Askim historielag har sett den kulturelle verdien og tatt initiativ til å bygge dette museet.

16.juli 1902 ble Vamma Fossekompagni grunnlagt av Sam Eyde. Han var på dette tidspunktet ute på leting etter en større kraftkilde for å utnytte den oppfinnelsen han og professor Birkeland arbeidet med, fremstilling av kunstgjødsel. Planer og tegninger ble utarbeidet for en kraftstasjon i Vamma og en kunstgjødselfabrikk ved Skjørten her i nærområdet.  Det store arbeidet med damanlegget startet først i 1907 etter noen år med grunnarbeider.

I 1907 fikk Vamma Fossekompagni tillatelse fra det kongelige departementet til å anlegge et 4 kilometer langt sidespor fra Askim stasjon til den prosjekterte fabrikken for gjødningsstoffer og kraftstasjonen.

Byggearbeidet med sidesporet, kjent som Vamma Fossekompaniets private anleggsjernbane eller Vammabanen kom ikke skikkelig i gang før tidlig 1910. Den sto ferdig fra Askim stasjon og hit til Vammatoppen etter 6 måneders byggeperiode. Lengden var 4,6 kilometer.

Under årene 1907-1910 ble det brukt et provisorisk trallespor fra Askim stasjon til Vamma for frakt av byggemateriell til kraftstasjonen. Trallesporet fulgte Vammaveien opp til Skjørtenkrysset. Derfra gikk det videre retning Vammatoppen med avgreining til sementstøperiet.  

Opptil 50 hester var engasjert i dette arbeidet med å dra vogner fullastet med sand og grus m.m.

Selv om Vammabanen ble påkoblet østre linje ved Askim stasjon i 1910 oppsto det problemer med å anordne gjødselsspor og lasteområder på Askim stasjon. Sam Eyde skrinla etter hvert planene om en gjødselfabrikk, og kraftstasjonen ble solgt halvferdig til Hafslund i 1912

Fra 1910 til 1912 gikk det en smalsporet trallebane fra endestoppet her ved Vammatoppen og ned til «mellomtopp» et nivå lavere mot kraftstasjonen og videre derfra til betongblanderiet og damkronen på kraftstasjonen.  Vognene som var av typen vagger, ble firt fullastet med grus og sand ned trallebanen med vinsjer og taljer.

 I 1912 da Hafslund kjøpte kraftstasjonen og banen av Vamma Fossekompani ble det bygget et spor med normal sporbredde fra Vammatoppen og ned til damkronen på kraftstasjon. Dette sporet ble 1,3 kilometer langt og var kjent som Norges bratteste jernbanestrekning av normal type.

Sporet ned til damkronen sto ferdig i 1913 og den totale lengden på hele Vammabanen ble da 5,9 kilometer. Nå kunne man også frakte tunge deler som generatorer, transformatorer og turbiner ned til kraftstasjonen uten store problemer.

Kraftstasjonens første byggetrinn sto ferdig i 1915 og ble satt under trykk 12.mars. Askims daværende ordfører kalte den nye sjøen, som ble dannet foran demningen, for Vammasjøen. De to første aggregatene kom i drift i april samme år og var Francis-turbiner på 12 000 hestekrefter eller 9 megawatt hver. Arkitekt for bygget var Thorvald Astrup og entreprenør Høyer-Ellefsen.

Mellom 1916 og 1944 ble kraftstasjonen utvidet med 8 nye aggregater i størrelsen 12 000-16 000 hestekrefter hver. Samlet ytelse ble nå 142 000 hestekrefter eller 105 megawatt.

Vammabanen ble revet på begynnelsen av 1960-tallet og gjort om til gang- og sykkelsti på store deler av strekningen.

I 1971 sto aggregat nr. 11 ferdig som mer enn fordobler maskinkapasiteten. Aggregatet har en Kaplan-turbin som står i en egen bygning. Vamma kraftstasjon var nå landets største elvekraftverk med en årlig produksjon på ca. 1300 gigawatttimer. Dette dekket mer enn 1 prosent av Norges årlige forbruk.

I 1991 ble flomløpet bygget om, og de gamle valselukene ble erstattet med to segmentluker, en gummiluke og en klappeluke.

Etter omfattende ombygging og automatisering ble kraftstasjonen i 1994 fjernstyrt.

I 2015 startet byggingen av «Vamma12» og var ferdig etter en byggeperiode på fire år og satt i drift til vårflommen i 2019

Vamma 12 erstatter dels produksjon i eksisterende Vamma kraftverk, men gir også 230 gigawattimer ny årlig strømproduksjon til ca. 1530 gigawattimer som tilsvarer strømforbruket til ca 77 000 husstander pr år. Slukeevnen ble økt fra 1000 til ca. 1500 m3/sek gjennom turbinene. Mer av flomvannet blir benyttet og Vamma kraftstasjon har styrket sin posisjon som Norges største elvekraftverk.

Takk for at du viser interesse for vår felles kulturarv. Kraftutbyggingen har vært avgjørende for hele vår region og kommune i Indre Østfold.